Utnevnt i fjor: Nå lyser Oslo-politimesteren endelig ut sin første politistilling
For første gang siden Ida Melbo Øystese tiltrådte som politimester i Oslo, skal politidistriktet lyse ut politistillinger.
De gode nyhetene har ikke akkurat stått i kø for politiet den siste tiden.
Men da Oslo Politiforening i går avholdt sitt 130. årsmøte, kunne politimester Ida Melbo Øystese komme med et lysglimt i en ellers litt dyster politiarbeidshverdag.
– For første gang i min tid som politimester i Oslo, så jobber vi nå med en utlysning. Vi skal lyse ut og søke etter flere folk. Vi har akkurat behandlet budsjettet i ledergruppa, og skal behandle det og drøfte det med dere i IDF, sa hun under sin hilsen til årsmøtet.
Politimesteren la til at det er mange slitne medarbeidere i Oslo politidistrikt nå, som føler at de ikke strekker til.
Melbo Øystese tiltrådte som ny politimester i Oslo i mai 2023, og politidistriktet har siden da blitt 54 politiårsverk færre.
Strekker ikke til
Men det var ikke dette hun åpnet med å si.
– Hver eneste dag sørger våre mannskaper for trygghet og hjelper mennesker i sin ytterste sårbarhet i Oslo politidistrikt. Den jobben gjør meg stolt og ydmyk i forhold til hva det koster på den menneskelige plan å være den som er der, og tar ansvar når ulykker, kriser, og kriminalitet rammer, og verden raser sammen for familier og for enkelt mennesker, sa hun.
Politimesteren la til at hun har en grunnleggende tro på at en god arbeidsplass gjør at politiet levere gode polititjenester.
Det er viktig at vi jobber for å få nok kraft ut i førstelinjen, der vi faktisk møter innbyggerne.
– Det er viktig at vi jobber for å få nok kraft ut i førstelinjen, der vi faktisk møter innbyggerne. Det er utfordringer vi kjenner på hver eneste dag. I den tiden vi er inne i nå strekker vi ikke til. Jeg tror vi kan kjenne det på kroppen alle sammen, fortsatte hun.
Utfordres på alle områder
Politimesteren trakk også frem at det er nytt slik som
situasjonen er nå, at politiet utfordres på alle typer kriminalitetsområder samtidig.
– Tidligere hadde en mulighet til flytte kapasiteter fra et område til et annet. Alt etter hvor det brant mest. Det er helt umulig nå. Vi kan ikke flytte kapasiteter fra forebyggende. Vi må fortsette med den individorienterte forebyggingen mot de enkelte barn og unge som står i fare for å bli rekruttert inn i kyniske nettverk. Vi må og sørge for at den kriminaliteten som de begår mot andre barn og unge, som skaper enorm frykt hos mange sårbare mennesker, blir redusert, sa hun videre.
Politiet kan heller ikke flytte kapasitet fra den alvorligste kriminaliteten.
– Vi må fortsette som vi gjør og oppklare drapene som skjer i Oslo politidistrikt. I Sverige mistet de oversikten rundt 2015, og i dag oppklarer man i de store byene bare rundt 20 prosent. Der må vi aldri komme. Vi må ikke miste den oversikten som vi faktisk har over de tyngste miljøene i byen, fortsatte politimesteren.
Har ikke kapasitet
Hun la også til at det heller ikke er mulig å flytte kapasiteter fra vakthold i en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker hovedstadsoppdraget hver eneste dag.
Min bekymring er at vi er inne i en tid der politiets rolle i samfunnet endres.
– Min bekymring er at vi er inne i en tid der politiets rolle i samfunnet endres, sa hun.
Hun trakk frem at det litt enkelt sagt tidligere har vært «politi og røver», altså politiet mot den enkelte som begår kriminalitet.
– Nå ser vi at kriminaliteten rammer hele samfunnsstrukturen vår. Vi må beskytte verdiene våre og i mye større grad ha ansvaret for samfunnssikkerhet. Det er en rolle som vi ikke er dimensjonert for å ta og som treffer oss veldig hardt i hovedstaden. Her har vi alle våre demokratiske institusjoner som må passes på helt konkret og fysisk, fortsatte hun.
Melbo Øystese viste til at det hvert år er rundt 8000 arrangementer som må vurderes og verdsettes i forhold til å se hva slags beskyttelse og vakthold som er nødvendig for at ytringsfriheten skal sikres.
– Dette er nye oppgaver som nå krever mye mer kapasitet av oss. Kapasiteter som vi rett og slett ikke har. Det gjør at vi nå står en situasjon
der pleddet vårt er for lite. Det er ikke nok til å rekke over alle de viktige områdene som vi skal beskytte. Jeg kjenner på den frustrasjonen som mange av dere
har, og som jeg snakker med dere daglig om, sa hun.
Må våkne
Politimesteren ba også politiske myndigheter om å våkne opp og bli enige om hvilke kapasiteter politiet skal ha i en langsiktig plan.
Det er krevende når vi får tildelinger som kommer sent, og som gjør at vi ikke kan planlegge med dem.
– Der man systematisk gir oss mulighet til å bygge opp vår kompetanse og kapasiteter og ikke får denne her «ping pong»- og jojo-budsjetteringen fra år til år. Det er krevende når vi får tildelinger som kommer sent, og som gjør at vi ikke kan planlegge med dem. Det gjør at utnyttelsen av ressursene ikke blir så gode som de kunne vært hvis vi kunne planlagt i et lengre bilde, fortsatt hun.
Politimesteren understreket også at det man i større grad tar innover seg at det er
politiet som skal ta vare på samfunnets sikkerhet inntil vi er over i krig.
I etterkant av talen til politimesteren, spør Politiforum henne om hvor mange stillinger som skal lyses ut og hvilke stillinger det er snakk om. Politimesteren kan ikke tallfeste antallet stillinger som lyses ut, da budsjettet ikke er drøftet med Oslo politiforening.
Men hun trekker frem at politidistriktet skal opp på et bemanningsnivå tilsvarende der politidistriktet var per 31. desember 2023. Dette er politiske føringer som blant annet ble kjent gjennom ekstra tildelinger tidligere i år.
For Oslo politidistrikts del innebærer det at distriktet skal oppbemanne med 20 politistillinger totalt i år.
Stillingene som etter hvert skal lyses ut er tiltenkt å gå til patrulje og etterforskning.
Bedre enn fryktet
Lokallagsleder Marius Bækkevar i Oslo Politiforening, holder
foreløpig kortene litt tett til brystet.
– Den gode nyheten er at det er mer ressurser til Oslo-politiet, så skal vi diskutere hvordan midlene skal brukes neste fredag, sier han.
Bækkevar sier videre at arbeidsgiver og Oslo Politiforening har litt ulik inngang på hvordan midlene skal brukes.
– For oss blir det viktig å passe på at nedbemanning og nedskjæring ikke går utover den enkelte, og akkurat hvordan vi skal løse det får vi ta med arbeidsgiver, men det er positivt med bedre rammer enn vi kunne frykte i 2024, avslutter han.