Mener rettssikkerheten er truet

Mens de fleste enhetene i politiet styrer mot merforbruk i millionklassen for inneværende år, går Nasjonalt ID-senter (NID) mot strømmen.

Ekspertorganet, som skal styrke utlendingsforvaltningens og politiets arbeid med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til, kommer til eller oppholder seg i riket, styrer mot balanse. 

Like fullt har NID-sjef Toril Lysaker måttet redusere én stilling i kommunikasjonsressurser i år.

– NID er ikke et typisk politidistrikt, og har ikke de samme utfordringene som politiet ellers står i. NID merker like fullt høyt press på økonomien. Dette i form av at utvikling som skal møte dagens og fremtidens virkelighet, bremses av at «oppgaver må løses innenfor tildelt ramme», sier hun.

Trussel for rettssikkerheten

Lysaker legger til at det NID tilfører handler primært om det forebyggende perspektivet. 

– I overført betydning knyttet til at hver utlending som kommer til Norge skal kun ha én identitet, og den skal være riktig. Dette uavhengig av årsaken til at utlendingen kommer til Norge. Oppgaver og utvikling som NID utfører handler i korte trekk om dette, sier hun.

Lysaker trekker frem at dersom en identitet er uriktig, som for eksempel at en person utgir seg for å være en annen enn den han eller hun er, vil den uriktige identiteten kunne utgjøre en trussel for rettssikkerheten i samfunnet.

 Det er særlig to hovedoppgaver i NID som er truet i 2023, og det er  dokumentgranskermiljøets arbeid, og utvikling og oppgaveløsing i produktutviklingsmiljøet.

– Det er økende behov for kompetanseheving knyttet til sikker ID-kontroll, utviklingen nasjonalt og internasjonalt treffer «alle», og NID har behov for ressurser med ekspertkompetanse, sier hun.

– Hvilke tiltak gjennomføres for å redusere eventuell risiko for manglende – måloppnåelse?

– NID arbeider kontinuerlig med tiltak som omhandler å ta inn hospitanter fra politi- og utlendingsforvaltningen. NID erfarer at i de tilfeller NID tar inn hospitanter, bidrar disse godt inn på oppgaver på andrelinje-nivå. Dette gjør at ekspertnivået (tredjelinje-nivå) frigjøres til de mer kompliserte oppgavene. NID engasjerer p.t. en midlertidig 80 prosent stilling med varighet seks måneder for å kompensere for hull i bemanningen, svarer hun.

Flaskehalser og utviklingsbrems

–  I dag vil flere mene at stillinger konkurrerer med investeringer. Hva skal til for at NID får økonomisk forutsigbarhet og langsiktighet?

– Jeg ser at politiet har større behov for investeringer enn de årlige tildelte midlene tillater, og forstår derfor at flere kan mene at stillinger konkurrerer med investeringer. Jeg ser det som nødvendig å se på hva NID er, og hva NID skal være i et større bilde, slik at NID får forholdsmessig økonomi som ivaretar langsiktighet i henhold til NIDs mandat, sier Lysaker.

Hun mener slik situasjonen er per i dag, reduseres forutsigbarhet og langsiktighet til å ikke omfavne utvikling i ID-relaterte problemstillinger som skjer nasjonalt og internasjonalt.

– En rekke tiltak kan gjennomføres i NID med tanke på å bygge flere lag som kan støtte de ulike etaters behov for kompetanseheving, eller i selve saksbehandlingen. Men det er ikke til å komme bort i fra at økonomisk langtidsplan som innebærer årlige reduksjoner i budsjettene, stopper muligheter for å iverksette tiltak, og endre/justere tilbudet. Det oppstår derfor flaskehalser, og utviklingstakt bremses. Økonomisk utvikling som møter endringsbehovene, vil gi NID økonomisk forutsigbarhet og langsiktighet, fortsetter hun. 

Vil ha eget  investeringsbudsjett

Lysaker støtter også tanken om å gi politiet et eget investeringsbudsjett.

 – Politiet har behov for forutsigbar økonomi som gir mulighet til måloppnåelse, og som ikke går på akkord med rettssikkerheten. Når det gjelder politiet, tenker jeg at ordet «føler». knyttet til at dagens økonomiske situasjon går på akkord med rettssikkerheten, ikke er dekkende. Det er en realitet. Også politiet skal løse «alt» innenfor tildelt ramme. Og det skal kuttes i økonomien hvert år. Det er et dystert bilde, fortsetter hun.

Hun trekker frem de ekstra midlene som politiet mottok over revidert nasjonalbudsjett i år, og at dette ikke var tilstrekkelig til å gi det enkelte politidistrikt mulighet til å hente inn et allerede opparbeidet overforbruk dette året.

– Og hvor skal da midler til investeringer tas fra? Og hvordan skal norsk politi unngå å «dra på seg» et overforbruk i 2023? Norsk politi er naturlig nok hendelsesstyrt, og det er høy slitasje på for eksempel bemanning og utstyr. Den økonomiske situasjonen dekker etter min oppfatning ikke muligheter til å ivareta rettssikkerheten på en tilfredsstillende måte. Med denne enkle fremstillingen vil jeg hevde at rettssikkerheten er truet, avslutter hun.