Rekordhøyt sykefravær i politiet

Tallene Politiforum i dag kan publisere er de høyeste sykefraværstallene for norsk politi siden 2011, som er det første året man begynte å føre sammenlignbare sykefraværstall i politietaten. Det betyr at sykefraværet i politiet nå trolig har nådd et historisk høyt nivå.

Aller høyest var sykefraværet hos Nasjonalt ID-senter (NID), med totalt 9 prosent.

– Nasjonalt ID-senters sykefraværsprosent i 2022 skyldtes at vi hadde noen medarbeidere som dessverre ble rammet av kroniske helseproblemer, sier NID-sjef Toril Lysaker.

På topp blant politidistriktene

Politiforum har tidligere fortalt at 2023 ligger an til å bli et økonomisk «annus horribilis» for politiet. Politidistriktene kan måtte nedbemanne med flere hundre stillinger for å få budsjettet til å gå i balanse.

Selv med 550 millioner kroner ekstra over revidert nasjonalbudsjett, frykter politiledelsen fortsatt bemanningskutt i politiet.

Bare i Vest politidistrikt fryktet tillitsvalgte konsekvenser for både beredskapen og egne ansatte.

Av politidistriktene er det også Vest, som har høyest sykefravær, med 7,1 prosent i fjor.

Slitasje på medarbeidere

Visepolitimester Arne Johannessen i Vest politidistrikt, skriver i en e-post til Politiforum at politidistriktet i henhold til HMS-handlingsplanen har hatt fire HMS-hovedmålsettinger for 2022.

«En av målsetningen gjaldt sykefravær; Sykefraværet i Vest politidistrikt skal ikke være høyere enn 5 % i 2022. Politidistriktet har ikke nådd målsettingen da årsresultatet var på 7,1 %. Totalt sett var sykefraværet høyere samlignet med tidligere år, og dette samsvarer med en nasjonal oppadgående trend.», skriver han i e-posten.

Johannessen er også leder for AMU i Vest politidistrikt.

Videre skriver Johannessen at bakgrunnen for økningen i sykefravær er sammensatt.

Han trekker frem at både koronapandemien og økt forekomst av virussykdommer har hatt en innvirkning.

«Vest politidistrikt erfarer videre at det har vært en del slitasje på medarbeidere i forbindelse med høyt aktivitetsnivå i distriktet. Det er ikke unaturlig å se noe av økningen i sykefravær i sammenheng med mye aktivitet, overtidspress, redusert bemanning og noe omstillingsprosesser», fortsetter Johannessen.

Peker på stram økonomi

Johannessen viser til at 2022 var et innholdsrikt år, hvor politidistriktet balanserte mellom ordinær drift og ekstraordinære tiltak blant annet grunnet asyltilstrømningen fra Ukraina.

«Vi kan ikke konkludere med at den stramme budsjettsituasjonen har vært bidragsgivende til det økte sykefraværet, men vi kan heller ikke se bort fra dette», skriver Johannessen videre.

Visepolitimesteren legger til at politidistriktet ser alvorlig på sykefraværet, og gjør en rekke grep for å følge opp dette i år.

«AMU følger utviklingen tett. Videre er vi i ferd med å oppdatere våre rutiner for oppfølging ved sykefravær og graviditet. Vi samarbeider både med bedriftshelsetjenesten og NAV Arbeidslivssenter i denne sammenhengen, skriver Johannessen.

Avslutningsvis kommer det frem at det i løpet av 2023 vil gjennomføres en HMS-internrevisjon av Nasjonal standard for helsetjenester i politiet og etterlevelsen av den i Vest politidistrikt.

«Forebygging av helseskade vil være et viktig tema i denne sammenhengen, og vil tas opp i intervjurundene i enhetene. Dette vil gi et innblikk i situasjonen rundt om i politidistriktet», avslutter han.

Årsaken er sammensatt

«Årsakene til sykefravær er sammensatte, og vi har ikke grunnlag til å fastslå en direkte årsakssammenheng mellom reduserte budsjetter og en økning i sykefraværet», skriver fungerende seksjonsleder i HMS-seksjonen, Carsten Busch, i en e-post til Politiforum.

Han trekker frem tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser at økningen i sykefraværet er i tråd med den generelle utviklingen i samfunnet.

«Arbeidsbelastning er en av flere faktorer som kan påvirke sykefraværet, noe som er bakgrunnen til at arbeidstid og sykefravær er fokusområder i etatens handlingsplan for arbeid med helse,- miljø,- og sikkerhet i 2023», fortsetter Busch.

Han legger til at arbeidsrelatert sykefravær skal følges opp med tiltak både for å ivareta den enkelte ansatte, og for forebygge i enheter hvor sykefraværet er høyt.

«Per i dag har vi ikke grunnlag til å si at organiseringen av arbeidet er årsaken til økningen i sykefraværet i etaten, men vi er opptatt av at utviklingen følges opp systematisk over tid for å sikre et forsvarlig og godt arbeidsmiljø for alle ansatte», avslutter han.