Økokrim ba om opptil åtte ekstra årsverk for å ta unna skattelovbruddene: Fikk nei

I begynnelsen av februar uttalte skattedirektør Nina Schanke Funnemark at hun er alvorlig bekymret for antall henleggelser av alvorlig økonomisk kriminalitet til Dagens Næringsliv.

Bakgrunnen er at politiet i fjor henla rundt halvparten av alle saker fra skattemyndighetene. Det hører med til historien at dette ikke er første gang Skatteetaten har tatt opp mengden med henleggelser med Økokrim og politidistriktene.

Videre kom det frem at Skatteetatens erfaring fra flere politidistrikter er at de ansatte, som er satt til å jobbe med økonomisakene omprioriteres til å jobbe med andre ting.

Ba om ressurser

Nå viser det seg at Økokrim allerede i oktober i fjor, ba om tre – åtte årsverk for å ta unna skattelovbruddene. Det viser dokumenter Politiforum har fått innsyn i.

Under punktet som bærer tittelen «Anmeldelser fra skatt», kommer det frem «skatte og avgiftsrelaterte lovbrudd - vil kreve 3-8 årsverk. Skatte-sakene utgjør en fjerdedel av det totale saksarbeidet i Økokrim».

Her trekkes det også frem at Skatteetaten ved flere anledninger har uttrykt sterk misnøye med manglende prioritering og oppfølging i politiet.

«Dette forutsetter at Økokrim gis myndighet til å pålegge saksinntak for distriktene. I tillegg vil det måtte gis føringer om at sakene rent faktisk behandles i distriktene» kommer det videre frem i dokumentene.

Men POD avviste da at det var rom for det.

«POD ser ikke at det er mulighet for å finansiere dette og påpeker at Økokrim ikke kan sette i gang dette arbeidet før forutsetningene er på plass.»

Deler bekymring

Økokrim-sjefen Pål K. Lønseth sier Økokrim er enig i skattedirektørens bekymring rundt omfanget av henleggelser av skattesviksaker. 

– Politiet har derfor hatt til vurdering ulike modeller for hvordan anmeldelser fra skattemyndigheten kan håndteres på en bedre måte enn i dag, og i hvilken grad Økokrim kan bidra til dette. I den vurderingen inngår også anslag av ressursbehov ut fra hvilke modeller som velges, og øvrige organisatoriske elementer som må være på plass, skriver han i en e-post til Politiforum.

Hvordan dette skal innrettes er det foreløpig ikke konkludert med. 

– Økokrim har vært tydelige på at vi ikke kan bruke mer av vår kapasitet til skatt- og avgiftskriminalitet uten ekstra ressurstilførsel, og referatet reflekter det, skriver han videre.

Gikk ikke i minus - fikk 0 kroner

 Politiet ville ha gått med flere hundre millioner kroner i minus i fjor, hadde det ikke vært for «redningspakken» fra Justisdepartementet. På tampen av fjoråret valgte nemlig departementet å nulle ut store deler av merforbruket, med en budsjettøkning på over 700 millioner kroner.

Men politienhetene som ikke hadde minus ble «straffet» ved at de ikke fikk en krone ekstra. Det var også tilfellet for Økokrim, som holdt seg til budsjettrammen sin.

– Anger du nå på at du ikke bare overforbruket og ansatte disse årsverkene – for etter praksisen fra Justisdepartementet å dømme hadde Økokrim trolig fått det dekket?

– Økokrim forholder seg til det budsjettet vi til enhver tid får. Vi har gjennom fjoråret gjort harde prioriteringer for å holde oss innenfor rammen, og det vil vi naturligvis fortsatt gjøre i henhold til økonomireglementet i staten, avslutter Økokrim-sjefen.

Vil gi ha landsdekkende ansvar 

Skattedirektør Nina Schanke Funnemarks presiserer at bekymring ikke gjelder Økokrim spesielt.

– Jeg er bekymret for politiets samlede innsats på området. Skatteetaten ønsker derfor et landsdekkende ansvar for skatte- og avgiftskriminalitet hos politiet, i stedet for at hvert politidistrikt må prioritere disse sakene hver for seg opp mot andre alvorlige lovbrudd, sier hun.

Hun trekker frem at med spesialisering og skjerming fra andre politioppgaver sikrer man at de største og mest alvorlige skatte- og avgiftssakene blir etterforsket uansett kapasitet og kompetanse i området der kriminaliteten er begått. 

– Kompetanse bygges og vedlikeholdes best ved spesialisering og at dyktige og engasjerte ansatte i politi- og påtalemyndigheten får arbeide med saksfeltet over tid, fortsetter hun.

Stiller ressurser til disposisjon

Skattedirektøren trekker også frem at Skatteetaten har stilt mange ressurser til disposisjon for politiet i etterforskningen av skatte- og avgiftsssakene, som de 19 bistandsrevisorene de har i alle politidistriktene og som kun jobber for politiet. 

– Den negative trenden med mange henleggelser har likevel fortsatt og det er ikke noen tydelige tegn på at den snur. Vi vet at det for samfunnet er viktig å se at de som velger å ikke følge lover og regler blir etterforsket og straffeforfulgt, og vi forventer en bedre balanse mellom de ressursene Skatteetaten bistår politiet med og politiets prioriteringer av sitt ansvarsområde, fortsetter Schanke Funnemark.

– Hvis for mange kriminelle slipper unna med overskuddet fra lovbruddene og uten noen form for straff, kan det føre til lavere tillit til samfunnssystemet vårt og Skatteetaten. Resultatet kan bli at færre betaler riktig skatt til riktig tid, at etterlevelsen blir dårligere, avslutter hun.

 – Fått ekstra midler i år

Fungerende leder for styringsavdelingen i POD, Hallvard Holm Brenna, viser til at Økokrim har fått tildelt ekstraordinære midler, nettopp for å sette fokus på en nasjonal styrket innsats mot økonomisk kriminalitet.

– Blant annet gjelder det skattesviksaker og fratakelse av utbytte knyttet til profittmotivert, organisert kriminalitet. Det innebærer etterforskninger med utgangspunkt i Kripos' rapport om kriminelle nettverk, og mot nettverkene som treffer spesielt ansvarsområdene til både Økokrim og Kripos. Når det er sagt, så må politiet alltid gjøre en tøff prioritering mellom oppgaver, skriver han i en e-post til Politiforum

Innsatsen er for svak

Politiforum har bedt justisminister Emilie Enger Mehl om kommentar til denne saken. I en e-post skriver statssekretær Sigve Bolstad:

– Innsatsen mot økonomisk kriminalitet har dessverre vært for svak gjennom flere år. Dette gjør regjeringen noe med nå, både gjennom konkrete tiltak i den kommende stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet og gjennom ekstra bevilgninger til politiet i statsbudsjettet, skriver han.

Videre heter det at i årets statsbudsjett har de bevilget 50 millioner kroner til ulike tiltak for å gi politiet bedre forutsetninger for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

– Dette omfatter blant annet øremerkede midler til å styrke økoteamene i politidistriktene. Det skal ikke være lønnsomt å være kriminell. Justis- og beredskapsministeren har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere nye regler om sivilrettslig inndragning av utbytte fra kriminalitet, for å gjøre det enklere å frata utbytte fra kriminalitet, fortsetter han.

Han understreker også at både politidistriktene og Økokrim er underlagt Politidirektoratet, som innenfor rammene av overordnede føringer fra departementet innretter arbeidet og bruk av tildelte midler på den måten de mener er mest hensiktsmessig.

32 mrd. vs 12 mill.

I Økokrims årsrapport for 2022 trekkes det frem at den skjulte norske skyggeøkonomien har en samlet verdi på 80 milliarder 2019-kroner. For staten innebærer det rundt 32 milliarder 2019-kroner i tapte skatteinntekter.

Tallene har Økokrim fra en analyse som Justis- og beredskapsdepartementet fikk gjennomført i 2022 av hva kriminaliteten i Norge koster. 

Samtidig viser politiets egne anslag fra 2022 at én politioverbetjent eller politiadvokat 2 i snitt koster 1,5 millioner kroner i året ute i politidistriktene. Dersom man ansatte disse åtte årsverkene som Økokrim etterspør, vil det si at politiet måtte ut med 12 millioner kroner. 

– Ville man ikke «tjent» inn dette beløpet rimelig raskt dersom man fikk stoppet en del av skattelovbruddene?

– Økonomisk kriminalitet har store kostnader for samfunnet, både i form av kroner og øre, og med det fører også til mindre tillit. Regjeringen setter derfor inn flere ulike tiltak slik at politiet og samarbeidende etater får bedre forutsetninger for å kunne forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet mer effektivt. Å sørge for et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre riktige prioriteringer og iverksette treffende tiltak, samt å utnytte de muligheter som ligger i teknologi, blir også viktig i denne sammenheng, skriver Bolstad videre.