Frykter politiet må nedbemanne påtalejurister

Budsjettforslaget for påtalemyndigheten i politiet er til neste år på 1,5 milliarder kroner.

«Økningen er dessverre ikke engang nok til å dekke årets lønns- og prisvekst», mener Marianne Børseth Steensby, som er leder for Politijuristene.

Ordene falt da hun torsdag la frem Politijuristenes syn på det foreslåtte politibudsjettet for 2024 under den åpne høringen på Stortinget. 

«Det betyr at politiet må nedbemanne antall påtalejurister i 2024, og at ventetiden for å få avgjort straffesaker vil igjen øke», advarte hun.

Børseth Steensby ba derfor om at påtalemyndigheten ble styrket med 100 millioner kroner ekstra, for å ha råd til å ansette 50 nye påtalejurister og for å dekke lønns- og prisveksten.

305 saker hver

Kort tid i forveien hadde Politijuristenes leder takket justispolitikerne, som i fjor støttet opp om et eget budsjett til påtalemyndigheten.

Hun trakk også frem årets budsjett til påtalemyndigheten, som gjorde det mulig å ansette en rekke nye påtalejurister. Samtidig avviste hun at det innebærer at påtalemyndigheten nå har nok ressurser.

«I juli 2023 ble vi for første gang i historien 1.000 påtalejurister i Norge. Det kan kanskje høres mye ut, men disse tusen juristene hadde i fjor ansvaret for 305.000 nye straffesaker», fortsatte hun.

Og pekte på at dette innebærer at hver og en påtalejurist i snitt fikk ansvaret for 305 nye straffesaker hver.

  «Dette er en veldig høy saksportefølje i seg selv. I tillegg kommer cirka 20.000 gamle og ubehandlede straffesaker, og i tillegg øker antall anmeldelser i år. Vi mener dette tilsammen blir en uforsvarlig høy arbeidsbelastning», sa hun videre.

Og la til:

«Vi har påtalejurister som blir anmeldt for ikke å ha overholdt frister i straffesaker, til tross for at de jobber både kvelder og helger. Dette er en tøff situasjon, og det påvirker hvor lenge folk orker å jobbe i påtalemyndigheten.»

 Slutter på grunn av belastningen

Børseth Steensby understreket at det er mange som slutter på grunn av den høye arbeidsbelastningen.

«I tillegg kommer trussel om straff, og en stadig klump i magen over alt man ikke rekker, samt vissheten om at dette rammer det enkelte offer og deres pårørende», sa hun videre.

Før hun retorisk spurte og svarte: Dersom man ansetter flere påtalejurister, vil det lønne seg? Svaret på det er ja. 

Bare bemanningsøkningen på 50 påtalejurister i 2022 viste at det ble avgjort rundt 17.000 flere straffesaker enn året før.

«Det er ikke mer komplisert enn det; Flere påtalejurister får avgjort flere straffesaker.  Politijuristene mener at det er utrolig viktig for de som er ofre for kriminalitet at straffesakene ikke ligger på lager, men at en påtalejurist så raskt som mulig får avgjort saken», fortsatte hun.

Oppklaringsprosenten vil synke 

Børseth Steensby viste til at for de som har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det ekstremt viktig at saken ikke blir flere år gammel før den kommer opp i retten. 

«Offeret for kriminalitet trenger å komme seg videre i livet og få lagt saken bak seg. Det gjør også gjerningspersonen som trenger å få komme tilbake til samfunnet igjen etter soning», sa hun videre.

Børseth Steensby  viste også til hva konsekvensene av en nedbemanning påtalejurister i 2024 vil innebære.

«Uten et tilstrekkelig antall påtalejurister frykter vi at oppklaringsprosenten vil synke ytterligere. Hvor lav kan den egentlig bli uten at innbyggerne mister all tillit? Dersom politikere ønsker det, er det fullt mulig å ha som ambisjon at alle straffesaker i Norge maksimum skal ligge på vent hos en påtalejurist i to måneder eller hva med maks en måned? Det ville gitt ferskere saker i domstolen, høyere kvalitet og bedre rettssikkerhet for innbyggerne»,  sa hun avslutningsvis.