Slutter i politiet: Dobler lønnen

Tidligere denne uka kunne Politiforum fortelle at 1500 politiansatte har vurdert å slutte i etaten i løpet av de siste to årene, blant annet grunnet lav lønn og høy arbeidsbelastning.

Politibetjent Anja Gamst er en av dem som faktisk slutter. Etter bare fire år i politiet legger hun politikarrieren på hylla.

Det skjer selv om hun har fast jobb.

–Jeg har ikke lyst til å lage dårlig stemning i politiet, men jeg føler det er viktig å belyse situasjonen som er nå. For den er ikke bra, mener hun.

Gamst jobber som etterforsker ved Geografisk driftsenhet (GDE) Vestfold, som er i Sør-Øst politidistrikt.

Bedt om å snakke

Da det ble kjent at etterforskerne skulle slutte ble hun oppfordret til å ta bladet fra munnen.

–Jeg har snakket med mange kollegaer som har bedt meg om å være en talsperson for de som er igjen i politidistriktet - i håp om å få belyst og forbedret situasjonen i politiet. Så jeg har lyst til å fortelle hvorfor jeg slutter, sier hun.

Flere faktorer gjorde at hun til slutt valgte å si opp.

–Jeg har sett meg lei den høye arbeidsbelastningen, lønnen som ikke samsvarer med arbeidet og en toppledelse som ikke ser etterforskning for hva det er, sier Gamst.

At det har blitt færre etterforskere ved GDE Vestfold den siste tiden, gjør ikke saken noe bedre.

– Antallet etterforskningsstillinger har blitt redusert siden før sommeren, og min forståelse er at stillingen min ikke blir erstattet. Denne sommeren gikk vi i møte uten at vi fikk noen sommervikarer. Til tross for redusering av stillinger så mener toppledelsen vi er for mange hoder opp imot budsjettet, sier hun.

 Ser etter begrensninger

Gamst har forståelse for at det ikke alltid er like enkelt for toppledelsen å få budsjettene til å gå rundt, sett i lys av økte priser generelt, og alt de er pålagt å gjennomføre av regjeringen.

– Jeg har jobbet som etterforsker i fire år og har alltid stortrivdes med det. Det har vært motiverende å få jobbe med faget, men det siste halvåret har jeg kommet til den erkjennelsen at det ikke er like artig lenger. Bakgrunnen er at vi kun må se etter begrensninger i straffesaker, og ikke muligheter, fordi vi er for få folk, sier hun.

– Hva innebærer det?

– Jeg tror man litt for ofte nøyer seg med et resultat som kanskje kunne blitt annerledes, hadde vi bare vært flere. Ta saker om vold i nære relasjoner. I stedet for å ta ut tiltale for mishandling, nøyer vi oss kanskje med et enkeltstående tilfelle av trusler, fordi vi ikke har kapasitet til å etterforske saken fullt ut. Det er knallharde prioriteringer nå, og saksbehandlingstiden øker, sier hun.

Gamst understreker at det å være etterforsker fører med seg et stort ansvar, og trekker frem rettssikkerheten i straffesaker.

– Det er ikke hos oss reduseringen av stillinger bør gjøres, sier hun.

 Nok er nok

Nå orker ikke Gamst mer.

– Jeg kjenner at jeg ikke orker å brenne meg ut for jobben, for man blir utbrent og utslitt. Det er en evig kamp for å få tak i folk for å gjøre etterforskningsoppgaver, og man sitter alene med alt som skal gjøres i en sak, fortsetter hun.

Det settes heller ikke inn vikarer ved sykdom og permisjoner.

– For det skal jo spares penger. Det medfører at jeg og mine kollegaer opplever konstant høy arbeidsbelastning. Alle har hver sin saksportefølje å følge opp, og når det kommer en prioritert sak, må vi slippe det andre vi jobber med for å ta unna det tidskritiske. Dermed øker saksbehandlingstiden og sakene hoper seg opp, fortsetter etterforskeren.

Gamst legger til at dårlig budsjett ikke er noe nytt for politiet.

– Men det skal alltid gå utover førstelinje som etterforskning, patrulje og forebyggende enhet. Altså vi som skal være det synlige politiet. Bare det å få forkynt et besøksforbud av patrulje, er ikke bare enkelt. Vi har ikke nok folk. Det er også vanskelig å koble på forebyggende enhet i saker, for de har jo også massevis annet å gjøre og følge opp, fortsetter hun.

Gamst lurer på hva som skjedde med «etterforskningsløftet» og «to per tusen».

– For det har vi gått helt bort i fra. I tillegg til lav bemanning så skal avdelingen hvor jeg jobber også måtte betjene krimvakten og fagmottaket. Dette skal vi gjøre i tillegg til å jobbe med straffesaker. Jeg må se på at gode kolleger sitter i krimvakten og svarer ut 90 prosent forvaltningsoppgaver, når de heller kunne ha hjulpet meg med etterforskningsskritt som ville ha resultert i kortere saksbehandlingstid i sakene, sier hun videre.

Roser enhetslederne

Gamst understreker at de har «fantastiske» enhetsledere som velger å sitte i krimvakten for dem, og være i fagmottaket.

– Bare for at vi skal ha nok folk på jobb. Det er ikke gitt at enhver leder hadde gjort det. Jeg og mine kolleger gjør selvfølgelig alt vi kan i hver straffesak, men man lurer på om de som bestemmer at man skal skjære ned på etterforskningsstillinger tenker på Riksadvokatens rundskriv om kvalitet. De gjør det hvert fall ikke enkelt for oss å levere høy kvalitet på etterforskningen, og sørge for kort saksbehandlingstid, fortsetter hun.

Gamst forteller at det stramme politibudsjettet enn så lenge ikke har gått utover arbeidsmiljøet.

– Man bruker mye tid på å være irritert og kalle det den «bedritne» situasjonen som det er, men det går ikke utover arbeidsmiljøet. Vi er en god gjeng som har galgenhumor, og man må nesten bare flire av situasjonen. Jeg føler ikke at jeg får gjort en skikkelig god jobb, sier hun.

Det merker hun.

– Det å kjenne at jeg ikke strekker til, var også en medvirkende faktor til at jeg begynte å se meg om etter en annen jobb utenfor etaten. Det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle gjøre. Da jeg startet på Politihøgskolen var jeg så motivert for jobben, men motivasjonen har med tiden gradvis gått bort, sier hun.

Dobler lønnen

Lav lønn har også spilt en rolle for hvorfor Gamst slutter i politiet.

Da Gamst begynte i politiet i 2019, var startlønnen hennes 390.000 kroner. I dag tjener hun 460.000 kroner, og som etterforsker er det som kjent få muligheter for å spe på lønnen ved å jobbe overtid eller gå turnus. 

Til sammenligning var årslønnen i Norge i snitt 638.000 kroner i fjor, ifølge SSB.

– Det er ingen hemmelighet at det er lav lønn i politiet, og som etterforsker er det ikke mulig å spe på inntekten med overtid. Samtidig har både boligrenten og matvareprisene økt, og jeg har barn, sier hun.

– Hvordan har du fått det til å gå rundt?

– Jeg er heldig som har en samboer, som gjør at vi er to om utgiftene, sier hun.

Nå går turen som seniorrådgiver til Forsvarets internrevisjon, hvor Gamst skal undersøke varslingssaker på arbeidsplassen.

– Hva ligger årslønnen din på i ny jobb?

–Jeg går opp til det dobbelte av hva jeg har i dag. Det er ikke et lite lønnshopp, sier hun.

Gamst presiserer at hun ønsker å komme tilbake til politiet en dag, men at situasjonen da må være en helt annen enn hva den er i dag.

–Jeg håper det er et styrket politi-Norge jeg eventuelt kommer tilbake til. Det er motsatt retning vi nå går i, avslutter hun.

– Trist å lese

Politiforum har bedt politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt om kommentarer til saken. 

I en e-post som kommer via politidistriktets kommunikasjonsavdeling, skriver fungerende GDE-leder i Vestfold, Bent Bjune følgende:

«Det er riktig at 2023 er et krevende år budsjettmessig. Dette påvirker arbeidsdagen for oss alle og vi som ledere forsøker å legge arbeidsdagen best mulig til rette for den enkelte medarbeider. Det er derfor trist å lese Anjas opplevelse av hverdagen som etterforsker i politiet og at dette er en del av grunnen til at hun har valgt å slutte».

Politiforum har også bedt justisminister Emilie Enger Mehl om å kommentere saken.

I en e-post som kommer via departementets kommunikasjonsavdeling, skriver statssekretær Geir Indrefjord følgende:

«Politiet utfører en svært viktig jobb for samfunnet og bidrar til tryggheten både til den enkelte borger og til samfunnet som helhet. Det er en krevende jobb, og det er viktig for meg å understreke at den innsatsen politifolk i hele landet gjør hver dag betyr noe for svært mange i Norge». 

Nytt etterforskningsløft

Videre heter det i e-posten fra Indrefjord at regjeringen ønsker å styrke etterforskningsfaget, og legger opp til å lansere et etterforskningsløft innen utgangen av året. 

«Her vil det blant annet legges vekt på etterforskning som karrierevei og å tilføre feltet økte ressurser. Det er flott at Gamst har trivdes som etterforsker, og jeg håper at enda flere vil velge denne karriereveien i fremtiden. Når det gjelder vold i nære relasjoner, som tas opp spesielt, kommer det en egen opptrappingsplan på dette feltet i løpet av høsten. I denne planen vil et viktig tema være å styrke etterforskningen av slik kriminalitet, slik det her etterlyses», fortsetter han i e-posten.  

Indrefjord viser til at regjeringen prioriterer politiet høyt. 

«Vi kommer til å fortsette å satse på politiet. I Norge avgjøres lønnsdannelsen mellom partene i arbeidslivet. Regjeringen understreker verdien av trepartssamarbeidet», skriver han avslutningsvis.