Uforsonlig runde i Stortinget om tillit

Utgangspunktet for debatten var en interpellasjon fra Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland. Han ville vite om regjeringen, i lys av sin egen tillitsreform for offentlig forvaltning, ville gå inn for en langtidsplan for norsk politi. Han rettet også hard kritikk mot regjeringen for detaljstyring og underfinansiering av norsk politi.

— Igjen og igjen blir politifaglige anbefalinger satt til side til fordel for politiske hensyn. Vi ser nå en uro i politiet en må langt tilbake i tid for å oppleve. Det er oppsiktsvekkende når både fagforeninger, Kripos, Politidirektoratet og flere politimestre er samstemte om at politiet sliter med å oppfylle sitt samfunnsoppdrag, sa Stensland i sitt åpningsinnlegg og la til: — Det er behov for å redusere den politiske detaljstyringen av politiet og sikre mer langsiktig og forutsigbar styring.

Statsråd Emile Enger Mehl svarte at hun stusset over interpellasjonen og at representanten brukte et spørsmål om tillitsreformen som et påskudd for partipolitisk markering fra Høyres side. Hun la til at regjeringen har til vurdering spørsmålet om det skal etableres en langtidsplan for norsk politi. 

Motangrep

Deretter gikk hun kraftig til motangrep.

— Hvis Høyre hadde lagt fram en langtidsplan for politiet da de satt i regjering, altså for litt over to og et halvt år siden, ville den fortsatt ikke hatt mulighet til å ta inn over seg mange av de utfordringene som har oppstått etterpå. Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering, har veldig mye skjedd som påvirker politibudsjettene, noe som gjør at vi nå har en veldig krevende økonomisituasjon i politiet som kommer på toppen av den nærpolitireformen som ble gjennomført, svarte Mehl og fortsatte:

— Vi fikk en krig i våre nærområder, i Ukraina, veldig kort tid etter at vi kom inn. Det har vært en strømpriskrise. Nå har vi en krig i Midtøsten, og i sommer hadde vi ekstremvær. Mange av de tingene som brukes som argument for å ha en langtidsplan, har skjedd etter Høyres forrige periode, og det er egentlig ikke så veldig lenge siden, påpekte hun fra Stortingets talerstol torsdag ettermiddag.

Mehl slo fast at tillitsreformen handler om å redusere detaljstyringen og omfattende rapporteringskrav i offentlig sektor.

— Det handler jo ikke om hvorvidt vi skal føre politikk for politiet eller ikke, sa Mehl.

Mehl benyttet også anledningen til å minne om den brede kritikken av Høyres nærpolitifreform fra den tiden partiet selv hadde regjeringsmakt.

— Hvis vi går noen år tilbake i tid – da var ikke jeg justis- og beredskapsminister, da var jeg stortingsrepresentant, og Høyre hadde akkurat gjennomført nærpolitireformen – satt vi her i salen og diskuterte ganske mye kritikk mot den daværende regjeringen, med Høyre, fordi man hadde gjennomført en nærpolitireform som ikke var finansiert godt nok. Det gjorde at ja, man fikk bygd opp en del viktige fagmiljøer og enheter i politiet, men det var altfor lite ressurser til å klare å fylle opp strukturen ute i politidistriktene, sa Mehl.

— Absurd

Deretter var det stortingsrepresentantens tur til å gå til angrep.

— Når Politidirektoratet, POD, er ute og kritiserer budsjettet for at det er for svakt, blir det som hvis Helsedirektoratet hadde gått ut og sagt at helsebudsjettet er så dårlig at vi ikke kan drive sykehusene. Det er faktisk absurd – jeg vil bruke det uttrykket – når POD gjør nettopp det. Det er ikke politikk, det er bare å oppsummere status, fastslo Sveinung Stensland fra samme talerstol. 

Han understreket å at Stortinget allerede vedtar fireårige langtidsplaner for Forsvaret og at det samme bør gjelde for politiet.

— Dette er bakgrunnen for min interpellasjon. Jeg hadde håpet at vi skulle legge vekk partipolitikken i det. Jeg brukte noen eksempler på den misnøyen vi ser der ute, som jeg tror hadde vært mindre hvis folk visste hvor vi skal. Det er det som er noe av hovedkritikken akkurat nå, at det føres en justispolitikk uten retning. Det er det ikke jeg som har funnet på, det er det noen ansatte i politiet som har sagt høyt på NRK, sa Stensland.

Han mente det er et presserende behov for en ny debatt om hva slags oppgaver politiet skal ha i samfunnet. 

— Den forrige politirollemeldingen, som alle senere reformer har bygd på, ble lagt frem i 1981 – for 42 år siden. Samfunnet og politiet har utviklet seg etter den tid, konstaterte Stensland nøkternt.

Frp: Største krise i nyere tid

Frps fremste justispolitiker og leder av Stortingets justiskomite, Per-Willy Amundsen, stilte seg bak og skjerpet kritikken mot statsråden og regjeringen. 

— Norsk politi står i en krise, en krise som – dersom man snakker med ansatte i politiet – aldri har vært tilsvarende til stede i nyere tid. Det forsterkes av det jeg vil definere som en perfekt storm, et sammenfall av forhold som delvis regjeringen og regjeringspartiene er skyldig i, og som delvis handler om eksterne faktorer, påpekte Amundsen, som selv har vært justisminister.

— Det handler om en eksplosiv økning i kriminalitet, særlig kriminalitet blant de yngste. Det handler om en nedgang i oppklaringsprosent. Det handler om import av svenske kriminelle nettverk. Det skjer altså samtidig som regjeringen med viten og vilje nedprioriterer og nedbygger norsk politi. Når det ser skjer samtidig som man detaljstyrer det samme politiet og forteller politiledere hvordan de skal bruke sine budsjetter nesten på mikronivå, er vi på ville veier, sa komitelederen. Amundsen slo fast at Frp vil fremme et formelt forslag ved behandlingen av statsbudsjettet om at politiet skal bli omfattet av en ny langtidsplan.

— På tide å våkne opp

Amundsen mente det er oppsiktsvekkende, etter to år i regjering, å høre statsråden fortsatt snakke om forrige regjering.

— Det nytter ikke å snakke om snøen som falt i fjor. Lytt til de oppsiktsvekkende reaksjonene som kommer. Politidirektoratet sender ut en pressemelding når statsbudsjettet legges fram om at det er et for dårlig budsjett. Noe tilsvarende har aldri skjedd i norsk historie. Det forteller noe om hvor grunnleggende problematisk situasjonen i norsk politi er. Nå er det på tide å våkne opp, nå er det på tide å se de røde lampene blinke. Det er på tide å ta ansvar, og det er på tide at politiet styrkes og gis forutsigbare rammebetingelser, sa Amundsen.

— Den situasjonen politiet nå står i, er et alvorlig politisk ansvar, påpekte han i runden som fant sted i en bortimot tom stortingssal.

Mehl: — Henger ikke på greip

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl gjentok i sitt sluttinnlegg at regjeringen fortsatt mener det er viktig å redusere detaljstyringen og rapporteringskravene til norsk politi, blant annet ved å gjøre justeringer i tildelingsbrevene. 

— Men jeg mener fortsatt at vi skal gjøre politiske prioriteringer, f.eks. i budsjettene, i hva vi velger å gjøre når vi setter i gang arbeidet med stortingsmeldinger. Derfor har f.eks. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i budsjettene våre prioritert vold og overgrep mot barn, vold i nære relasjoner, vi har prioritert økonomisk kriminalitet, vi har prioritert gjengkriminalitet og grensekryssende kriminalitet, og vi har prioritert politidistriktene. Hvis Høyre og Fremskrittspartiet er imot de tingene, vil jeg gjerne høre det, sa Mehl. Hun sparte heller ikke på kruttet da hun henvendte seg direkte til de to kritikerne, representantene Stensland og Amundsen.

— Jeg synes det er fascinerende å debattere med to erfarne menn som har vært på Stortinget lenge – den ene har til og med vært justis- og beredskapsminister – som ikke klarer å ta inn over seg at når man har gjennomført en kjempepolitireform, ganske nylig, er det fortsatt en viktig del av historien om hvor vi er i dag, og at når vi har en kjempeomfattende flyktningkrise, en krig i våre nærområder, en ny sikkerhetspolitisk situasjon og en inflasjon som har vært mye høyere enn vi trodde, påvirker det politibudsjettene og også forklaringen på hvor vi er i dag, sa Mehl. 

— Og med en så kortsiktig tenkning som de to forklarer her, argumenterer man for en langtidsplan. Det henger ikke på greip i det hele tatt, mente statsråden.