Det forteller kilder i PST til Politiforum. 

Overforbruket i fjor og til nå i år er betydelig, blir det understreket. 

Nøyaktig hvor stor budsjettsprekken er fram til nå i år, vil ikke PST-sjef Beate Gangås via sin talsperson utdype overfor Politiforum. Hun vil heller ikke si noe om hvor stort etterslepet er fra i fjor.

Men innad i PST knaker det i sammenføyningene. For å kutte kostnader, har PST-sjefen kuttet et ATB-tillegg på rundt 40.000 for en stor gruppe sivilt ansatte i tjenesten, skrev TV 2 i mars i år. 

Det har satt sinnene i kok. Det har også vært reell frykt innad i PST for at tjenesten måtte gjennom en nedbemanning, noe man nå håper at det skal være mulig å unngå.

Tillitsvalgte for Politiets Fellesforbund i PST (PF PST) ba på grunn av den krevende økonomiske situasjonen om et eget møte med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp). Det vil de ikke få.

– Jeg må forholde meg til sjef PST. Men jeg har sagt at dersom sjef PST vil ta med seg de tillitsvalgte på disse møtene, er de alltid velkommen, sier Mehl til Politiforum. 

Bekrefter

I statsregnskapet går det fram at PSTs utgifter var på 1618 millioner kroner i 2024, mens bevilgningen for 2024 opprinnelig var på 1473 millioner.

De 150 millionene i revidert nasjonalbudsjett dekker dermed akkurat gapet mellom fjorårets reelle forbruk og årets bevilgning.

Statsråden bekrefter imidlertid at PSTs økonomiske utfordringer ikke er løst bare ved hjelp av den foreslåtte tilleggsbevilgningen på 150 millioner kroner alene. Hun mener PST også må utvise budsjettansvarlighet. 

– Det inngår i de totale utfordringene vi er nødt til å løse. Det har vært utfordringer i PST og i resten av politiet. Det er en viktig del av det vi jobber med nå, sier hun.

Mehl antyder at PST-sjefen kom for sent på banen i sine innspill til regjeringen i arbeidet med revidert nasjonalbudsjett. 

– Vi er også avhengige av at PST gjør en jobb internt og at vi får beskjed om de behovene som er. Når vi skal til Stortinget og foreslå bevilgninger, er vi helt avhengige av et beslutningsgrunnlag fra etaten selv. Det samarbeidet er viktig, og det blir også viktig med tanke på neste år, sier Mehl.

Betydelige deler av budsjettsprekken i PST, som for resten av politiet, skyldes upresise kalkyler fra Statens Pensjonskasse (SPK) over økte pensjonskostnader, samt inflasjon, lønnsvekst og generelle kostnadsøkninger.

Men PST har i tillegg hatt et meget høyt og økende aktivitetsnivå, med til dels betydelig overforbruk på livvakttjenesten, som direkte skyldes behov for beskyttelse av politikere og andre VIP-er. 

I tillegg er trusselbildet blitt mer alvorlig, i lys av krigene i Ukraina og Gaza. Dette har ført til større aktivitet innen både kontraetterretningssøylen og innen kontraekstremisme-arbeidet. 

Peker på PST-sjefen

– Det store overforbruket PST har hatt og fortsatt har, hva forteller det om situasjonen Norge står i?

– Det er mange store samfunnsendringer som har rammet PST og politiet hardt, og samtidig. Etterretningstrusselen er blitt høyere, terrortrusselen er absolutt tilstede, vi har jo opplevd terror for bare to år siden. Det har vært utbrudd av en krig i Gaza som har ført til økte spenninger. Det har vært veldig krevende. Og det er grunnen til at politiet og PST prioriteres så høyt av regjeringen, svarer Mehl og gjentar: 

– Det har vært en utfordring å få god nok oversikt over hvor de økte kostnadene reelt sett er påløpt, i tillegg til de kalkylene som vi har å forholde oss til, i budsjettene inn mot Stortinget.

– Det var ikke mulig i tide til å få oversikt over dette før fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, er det det du sier?

– Dette er todelt. Det er ikke slik at du kan fylle på uendelig med penger. Alle etater har et ansvar for å følge budsjettet også. Det er ikke en uendelig pengesekk vi har til rådighet. Det er en grense for hvor mye det er mulig å bruke, sier Mehl.

– Det er jo potensielt store konsekvenser dersom PST skulle ha noen blindsoner, hvis de må prioritere noe ned. Det er jo noen eksempler på terroraksjoner de siste årene, på ting de ikke greidde å stanse. Hva tenker du om den siden av det, at dette også handler om risiko?

– Det er jo grunnen til at PST alene får 150 millioner ekstra i revidert. Det er ingen ubetydelig sum. Relativt sett får de en veldig stor tilleggsbevilgning. Det er viktig for oss å prioritere politiet og PST. Det er alltid slik i denne bransjen at man alltid kan gjøre mer. Det er PST som må vurdere hvilken risiko som er akseptabel å ha og hvordan de vil prioritere de ressursene de har til rådighet, svarer statsråden.

Svarer unnvikende

PST-sjef Beate Gangås formidler sine kommentarer via seniorrådgiver Martin Bernsen i PST. 

– Endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen har ført til et høyt trykk på PST, sier Gangås til Politiforum.

PST-sjefen er foreholdt kritikken fra statsråden om at PST kom litt for sent på banen i arbeidet med revidert nasjonalbudsjett. Gangås kommenterer ikke kritikken direkte, men sier følgende.

– Vi har god dialog med justisdepartementet om behovet for å løse oppdraget vårt. Departementet er godt kjent med situasjonen i PST.

– Et godt møte

Lasse Hekkås, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) i PST, bekrefter overfor Politiforum at de i etterkant av at de sendte e-posten, har hatt et møte med statssekretærene Hans-Petter Aasen og Sigve Bolstad i Justis- og beredskapsdepartementet.

– Det var et godt møte. Politisk ledelse ved statssekretærene Aasen og Bolstad takket for våre innspill vedrørende situasjonen i PST. Statssekretærene gav utrykk for at vi kom med nyttig informasjon og de ønsket å opprettholde kontakten fremover, sier Hekkås. 

Lokallagslederen sier det er viktig å holde dialogen videre.

– Vi mener det er viktig at vi også får til et møte med justisminister Mehl direkte for å ytterligere presisere våre innspill, sier Hekkås.

Ut over dette ønsker han ikke å si noe mer om innholdet i møtet.

– Regjeringens ansvar

Hekkås er også forelagt uttalelsene fra justis- og beredskapsministeren, hvor hun antyder at PST har vært for sent på banen med sine budsjettinnspill.

– Det er særdeles viktig at PST gir grundig og god beslutningsstøtte til rett tid til departementet og regjeringen i disse saken her, sier Hekkås.

– Mehl sier at PST selv må vurdere hvilken risiko som er akseptabel å ha og hvordan de vil prioritere de ressursene de har til rådighet. Hva er din kommentar til det?

– Det overordnede, konstitusjonelle ansvaret for både politiet og PST ligger hos regjeringen. Justis- og beredskapsdepartementet skal se til at det er samsvar mellom oppdrag og ressurser. Jeg synes det er for enkelt å si at PST må ta ansvaret selv, så lenge regjeringen er orientert om risikoen innenfor de tildelte rammene. Ansvaret ligger hos regjeringen, svarer lokallagslederen.