Svaret på hvorfor det er så få kvinner i UEH finnes i Buskerud, hvor det er flest

Jeg leste artiklene i Politiforum fra desember 2018 og april 2019, om hvorfor det er så få kvinner i UEH, med stor interesse. Dette er noe jeg har følt på kroppen selv. Jeg er en av få kvinner med barn i UEH (Utrykningsenheten, red.anm) og jobber til daglig ved patruljeseksjonen ved Drammen politistasjon.

Jeg har opplevd de fleste aspekter ved det å komme inn som kvinne i ulike avdelinger/seksjoner og distrikter, både med og uten barn.

Artikkelen i Politiforum spurte «Hvorfor er det det så få kvinner i UEH?». Svaret er å finne i distriktet med den høyeste andelen kvinner: UEH her i Buskerud, som har flere kvinner enn landsgjennomsnittet.

Jeg gikk ut av Politihøgskolen i Bodø i 2008. De første 5 årene jobbet jeg på orden og etterforskning i Tønsberg, og de 6 siste årene i Drammen på orden og forebyggende. Jeg var på UEH-grunnkurs på Heistadmoen i 2013. Jeg jobber mest operativ ute, men har også fungert som instruktør i det operative i en periode i Sør-Øst PD.

Å lykkes som kvinne i politiet

Jeg har opplevd å komme tilbake fra mammapermisjon på to forskjellige arbeidssteder, og opplevd store forskjeller i hvordan ledelsen har hjulpet meg tilbake i operativ tjeneste. Etter at jeg fikk mitt første barn, ble jeg møtt med en forventning om at jeg skulle på etterforskning.

For noen er dette veien å gå, men jeg ble motivert av disse kommentarene. Jeg ville vise at kvinner med barn faktisk har noe i operativ tjeneste å gjøre.

Jeg søkte UEH-kurs og ble tatt opp i den lokale UEH-troppen. Flesteparten av UEHkvinnene i Buskerud er mødre, og en av grunnene til at det gikk fint å komme tilbake i operativ tjeneste etter mammaperm, var helt klart tilrettelegging av turnus fra arbeidsgiver.

Jeg ble møtt med en ektefølt forståelse for hvordan det er å komme tilbake operativt etter et langt avbrekk. Fordi operativt arbeid må holdes vedlike, hadde jeg behov for å tilnærme meg jobben igjen. I en periode jobbet jeg 80 prosent turnus, noe som var avgjørende for å lykkes i å komme tilbake operativt.

LES OGSÅ: Under 10 prosent kvinner i UEH

«Gi faen»-tankegang

Etter mange år i ordenstjeneste, vet jeg at kvinner må yte mye mer enn den gjennomsnittlige politimann. Vi må vise at vi er gode nok. Så er det gjerne slik at vi kvinner må være sikre på at ting er mer enn bra nok for at vi skal utføre noe. Jeg ønsker meg mer «gi faen»-tankegang hos hver enkelt politikvinne.

Det er ikke alltid lett å være kvinne i et mannsdominert yrke, med lite gjennomtenkte kommentarer, «gutteklubben grei», samholdet gutta i mellom, og enkelte alfahanner med markeringsbehov. Det er fascinerende å observere når gutta konkurrerer om å være «best» og kunne mest, og hvordan konstruktive tilbakemeldinger fra en kvinne kan bli besvart med flåsete kommentarer eller noen ganger med motangrep og harme.

Jeg tror dette har mye med kultur å gjøre. Drammen har en kultur for å se ferdigheter og egenskaper hos alle, ikke bare hos dem man «liker». Kultur og ledelse henger sammen. Hvem er lederne våre, hvilke personlige egenskaper har de og hva ønsker de av oss? På det operative nivået i Drammen er det en god kultur og ledelse, hvor vi vil hverandre vel og gjør hverandre gode.

Tre viktige punkter

På opptak til UEH-kurs må alle (begge kjønn) gjennom de samme fysiske testene. Veldig ofte er kvinner godt forberedt til slike opptak, men det skorter ofte på selvtilliten. Selv om det er en mal på fysiske tester, er det mange ting som kan være mer krevende fysisk for en kvinne på et slikt opptak.

For eksempel ved makkerredning, hvor en liten kvinne kanskje må redde en stor mann. Det er viktig at deltakere på opptak og kurs må testes opp mot motivasjon og operative ferdigheter.

Det annonseres at søkerne bør merke seg «at utdanningen er svært krevende». Jeg kan som kvinne si at med jevn, målrettet trening over tid, er dette et kurs alle motiverte kan klare.

Så, hva skal egentlig til for å få kvinner inn, lykkes og bli værende UEH? Jeg mener disse tre punktene er viktige:

• En objektiv og kjønnsnøytral utvelgelses- og ansettelsesprosess. I Sør-Øst PD er det 26 instruktører, men kun en av dem er kvinne.
• En ubalanse i kjønnsfordelingen har en tendens til å forsterke seg selv, da kultur og miljø er med på å avgjøre om en kvinne blir værende eller slutter.
• Aller viktigst er tilpasninger for kjønnenes ulikheter. For eksempel ved å tilrettelegge for gradert stillingsprosent, tilpasning av arbeidstid og vaktbytting, etc. Dette for å få mødre gradvis tilbake i arbeid og til å bli værende i stillingen sin. 

Hvorfor er det så få kvinner i UEH på landsbasis? Jeg tror en av grunnene er at rekrutteringen til operativ tjeneste ofte foregår i guttegarderoben. Praten, delingen av kunnskap og ikke minst det å motivere hverandre, skjer der, og jenter får ikke vært en del av dette når de allerede er i mindretall. Når de kommer på piketten, er denne praten ferdig. De få jentene som også ønsker å bli en del av for eksempel UEH, mister litt av dette samholdet som gutta deler seg i mellom.

En annen grunn er at mange kvinner har barn, og har vært lenge borte fra det operative. Det kan dermed virke mer naturlig å gå over i en dagtidsstilling – i hvert fall dersom det i parforholdet er to som er i turnus.

Vi kvinner må ha troen på oss selv, og støtte hverandre på veien mot målet. Vi bør få tilrettelegging fra arbeidsgiver til for eksempel trening i arbeidstiden i forkant av et UEH-opptak. Vi bør være en del av et fagmiljø, motivere hverandre og få hverandre til å lykkes selv om vi er i mindretall og kanskje har vært ute i permisjon.

LES OGSÅ: - Dyrker et image som en myteomspunnet, selektert og kul elite