Denne delstaten har legalisert cannabis – nå advarer Colorado-politiet Norge

Colorado er rekordkald til oktober å være. Gradestokken viser 15 minusgrader. Sola skinner i Centennial, en forstad utenfor Denver, men dagen før var det snøstorm. Vinterlandskapet er vakkert, og i det fjerne skimtes den mektige fjellkjeden Rocky Mountains.

Den rektangelformede amerikanske staten er kjent for spektakulære fjell og fantastiske skiforhold. Men nå tiltrekker Colorado seg mennesker av helt andre grunner enn vakker natur og skianlegg i verdensklassen.

– Oppfatningen av hva Colorado er, har endret seg. Nå tenker folk rundt om i verden: «Åh, Colorado er stedet jeg kan dra for å skaffe meg marihuana», forteller Randy Ladd.

Han er talsperson for Denver-avdelingen til Drug Enforcement Administration (DEA), en føderal etat som har i oppgave å bekjempe ulovlig håndtering av narkotika og legemidler.

I 2012 var Colorado, sammen med Washington, første delstat i USA som legaliserte rekreasjonell marihuana. 55,3 prosent av velgerne stemte for «Amendment 64», og i Colorados grunnlov står det nå at personer som har fylt 21 år, kan bruke og oppbevare begrensede mengder marihuana. Etter det har ni andre stater, i tillegg til Washington, D.C., gitt grønt lys til rekreasjonell marihuana. Marihuana til medisinsk bruk er også lovlig i mange flere stater og har vært lovlig i Colorado siden 2000.

Vag lovgivning

I 2018 utnevnte regjeringen i Norge et rusreformutvalg. Statsminister Erna Solberg og hennes regjering ønsker å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Innen utgangen av desember skal utvalget ha utredet og foreslått en modell for hvordan denne avkriminaliseringen skal gjennomføres i Norge.

Mange, spesielt politifolk, er skeptiske. Er dette første steg mot legalisering? Hvordan skal man ved avkriminalisering håndtere alle de som ikke er rusavhengige, men som bare eksperimenterer med for eksempel marihuana og hasj – som alminnelige, norske ungdommer?

Noen av argumentene for legalisering av cannabis er at 1) politiet vil kunne fokusere på andre, viktigere oppgaver, 2) det svarte markedet vil forsvinne, og 3) ungdom vil holde seg til cannabis og ikke prøve hardere stoffer.

Colorado har vært en slags prøvekanin for resten av USA, og Politiforum har reist over dammen for å lære om delstatens erfaringer med legalisering. Har det blitt slik man spådde?

– Myten var at legalisering ville føre til at politiet kunne fokusere på mer alvorlig kriminalitet. Men det som har skjedd, er at vi nå har å gjøre med enorme mengder kriminelle organisasjoner som driver ulovlig marihuanahandel, og som vi aldri har måttet håndtere tidligere. De har kommet til Colorado fordi loven her er spesielt vag når det gjelder privat dyrking av marihuana. Av alle delstatene som har legalisert, er Colorado avviket når det gjelder bruk av medisinsk marihuana. Det er nesten ingen grenser for hvor mye marihuana en privatperson kan dyrke, forklarer Wendi Roewer, som jobber med etterretning i DEA.

– Forestillingen om at legalisering kom til å gjøre hverdagen enklere for politiet, og at det svarte markedet kom til å forsvinne, har vist seg å være helt feil, fortsetter hun.

LES OGSÅ: To sider av debatten

Psykotiske episoder

Raymond Padilla har entret det sterile intervjurommet hos DEA. Han er politimann, en del av en innsatsgruppe i DEA og president i den ideelle organisasjonen Colorado Drug Investigators Association (CDIA). Også Matthew Stoneberger har tatt plass rundt bordet. Han er visepresident i
CDIA og en del av ett av to team i Colorado Bureau of Investigations som jobber med det svarte marihuanamarkedet. Før legaliseringen hadde man ikke slike team.

I dag uttaler de seg som CDIA-representanter, som betyr at de i større grad kan snakke rett fra levra. Padilla spøker med Randy Ladd og lurer på hvorfor han har kledd seg i dress. Selv er han uformelt kledd – med blå jeans og en svart Under Armour-genser.

Både Padilla og Stoneberger har jobbet med all slags narkotika, men hovedfokuset deres er nå marihuana. Og det til tross for at stoffet er legalisert.

– Vi må håndtere så mye annen kriminalitet som er knyttet til marihuana, som folk hverken ser eller hører om, sier Padilla.

Han forklarer at flere politibetjenter som hadde jobbet lenge på gata, hvor de så marihuana hele tiden, hadde innstillingen: «Det er bare marihuana, la oss legalisere, så slipper vi å håndtere det».

– Vel, vi har legalisert det her i Colorado, og vi har flere marihuanaproblemer nå enn vi noen gang har hatt. Disse politibetjentene pleide å ha å gjøre med cannabis fra Mexico med lav styrkegrad (innholdet av tetrahydrocannabinol, THC, journ.anm.) og dårlig kvalitet. Nå snakker vi marihuana med 25-30 prosent THC og spiselige produkter og konsentrater med 99 prosent THC, sier Padilla.

Når det kommer til dette punktet, er THC et skadelig, psykoaktivt stoff som er like avhengighetsskapende som hardere narkotiske stoffer, ifølge Wendi Roewer. En europeisk studie publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet i mars i år, konkluderer med at cannabis som inneholder mer enn ti prosent THC, har mer skadelig effekt på mental helse enn cannabis med lavt THC-innhold. Forfatterne skriver at deres funn samsvarer med tidligere forskning – som også har vist at høypotent cannabis øker sjansen for psykotiske lidelser.

– Ingen av delstatene som har legalisert cannabis, har satt noen grense for tillatt THC-innhold. Langtidseffektene av det … det tør jeg ikke engang å se for meg hva kommer til å bli, sier Roewer.

Padilla ser heller ikke lyst på det.

– Det er flere tilfeller, over hele delstaten – og mange av dem har ikke engang blitt rapportert om – der folk spiser «edibles» (cannabis i spiselig form, journ.anm.) og plutselig får en psykotisk episode hvor de hopper ut av bygninger. En fyr skjøt kona si foran barna deres. Vi har mange slike hendelser hvor handlingene kan kobles til marihuanabruk, forklarer han.

LES OGSÅ: Legalisering er ikke veien å gå

Hjemmedyrking skaper trøbbel

Blant politifolkene som Politiforum møter i Colorado, er det konsensus om at hjemmedyrking av marihuana, og all risikoen det medfører, er ett av hovedproblemene med legaliseringen. Colorado tillater nå maks seks marihuanaplanter per person til personlig bruk, og maks 12 planter per bolig. For medisinsk bruk kan man dyrke noen flere planter, men den tidligere grensen på 99 planter er kuttet kraftig ned på.

– En oversikt vi har laget knyttet til beslaglagte planter fra 2014 til nå, viser at det gjennomsnittlige huset hadde 300 marihuanaplanter. Noen hus hadde over 1000 planter, mens andre hadde kanskje 75. Men i nesten ingen tilfeller var det snakk om bare 12 planter, forteller Ladd.

– Den største feilen Colorado gjorde, var å tillate hjemmedyrking, sier Roewer.

Folk dyrker mye mer marihuana enn de trenger til eget bruk. I Colorado er det nå vanskelig å tjene gode penger på cannabis, så det selges ofte – ulovlig – til andre stater. Roewer forklarer at mange legger ut annonser på Craigslist, en slags Finn.no, hvor de selger marihuana, og hvor kjøperen må hente varen sin i Colorado og selv ta risikoen med å frakte den over til stater hvor stoffet ennå er ulovlig.

– Det vi ser, er at dette gir mange muligheter til å svindle folk. Kanskje har du en kjøper i Ohio som finner en selger i Colorado. Kjøperen kommer til Colorado med masse kontanter og ender opp med å bli ranet av selgeren. Eller omvendt – selgeren blir ranet. Og de som frakter marihuanaen fra Colorado, er ofte bevæpnet for å beskytte lasten sin, noe som utgjør en risiko for trafikkpolitiet som kanskje stopper dem på veien tilbake, sier Roewer.

Ifølge Padilla er det tåpelig å tro at en statlig regulering av cannabissalg vil føre til det svarte markedets død.

– Hvis vi bare legaliserer og skattlegger stoffet, blir det svarte markedet borte, tenkte alle. Når det gjelder marihuana, må du – med alle skattene og avgiftene som er involvert – betale mellom 40 og 60 dollar for «an eight» (cirka 3,5 gram). Men du kan kjøpe samme mengde på gata for 20 dollar. Så hvorfor skal du, som forbruker, betale 60 dollar når du kan betale 20 i stedet – og bare si at du kjøpte marihuanaen over disk? spør han. 

Forvirret ordenspoliti

Tre kvarter i bil fra delstatshovedstaden Denver ligger byen Boulder. Rocky Mountains er ikke lenger der borte i det fjerne. Boulder ligger ved foten av fjellene.

– Det er viktig å drikke masse vann for ikke å bli svimmel, sier politibetjent Rebecca Bostrack og refererer til at Boulder – som Denver – ligger rundt 1600 meter over havet.

Bostrack er politiet i Boulder sin «go-to-person» når det gjelder marihuana. Tittelen hennes er

«marijuana enforcement officer», og stillingen hennes, i tillegg til politibilen hun disponerer, er finansiert av skattepengene som cannabissalget i Boulder genererer.

– Jeg elsker jobben min. Men for ordenspolitiet som ikke har spesialisert seg på marihuana, er dette veldig vanskelig. Det er lover og regler som stadig endrer seg. På dette tidspunktet, med tanke på hvor komplisert alt er, er det tøft å be dem som jobber på gata om å forstå marihuanalovene og håndheve dem, sier hun.

Politibetjent Cody Hartkopp innrømmer at dette med hjemmedyrking er spesielt komplisert.

– Jeg har ennå ikke hatt å gjøre med ulovlig hjemmedyrking, men ut ifra det jeg har lært og hørt, er det veldig forvirrende. Når det gjelder medisinsk bruk, kan du for eksempel dyrke planter for andre. Så hvis jeg havner i en slik situasjon, er jeg nødt til å kontakte Rebecca for å være helt sikker på hva som er lovlig og ikke, forklarer han – og er ikke alene om å være forvirret.

Når de får politiet på døra, er det også mange som hevder at de dyrker hamp, som er cannabis med et THC-innhold lavere enn 0,3 prosent. Hamp er lovlig i hele USA, og med det blotte øye kan man ikke skille hamp og marihuana – noe som igjen har komplisert politiets arbeid.

– Inntil nylig har vi ikke hatt noe verktøy for å teste THC-nivå. Og en del folk i politiet har heller ikke fått med seg at for å dyrke hamp, må man nå ha et sertifikat fra Colorado Department of Agriculture. Derfor trener jeg ordenspolitiet til alltid å spørre om dette sertifikatet først, sier Bostrack.

Hun viser frem en liten, myk plastbeholder med to små glassrør inni, som politiet i Boulder nettopp har fått. Oppi disse beholderne kan man putte små deler av cannabisblomsten. Deretter lukker man igjen og knuser glassrørene som inneholder en spesiell væske. Blir væsken rød, er det hamp. Blir den blå, er det marihuana.

Cannabis til gravide

Det er 31. oktober. Flere av husene i Boulder har inngangspartier som er dekorert med de mest imponerende Halloween-effektene du kan tenke deg. I åttetiden om morgenen, på vei til jobb, har
folk allerede kostymene og sminken på.

Bostrack har tatt turen til Terrapin Care Station, et utsalgssted for cannabis. I USA kalles disse butikkene for «dispensaries». Det er tydelig at hun har vært her mange ganger før, for politibesøket legger ingen demper på stemningen i rommet. Bostrack hilser på butikksjef Deina Elliott som om de er gode venninner.

Utenfor Terrapin et det lite som tyder på at dette er en cannabisbutikk. Ifølge Bostrack er det lokale regler som sier at det ikke er tillatt å bruke for eksempel et grønt cannabisblad på skiltene utenfor. Det første rommet man kommer til, gir heller ingen cannabisassosiasjoner. Det som er en slags resepsjon, har et koselig hyttepreg med mur- og tredetaljer. I rommet er det en disk, en benk for ventende kunder og en minibank. Fordi cannabis fortsatt er ulovlig på et føderalt nivå, er det få banker som vil ha noe med dette å gjøre, og derfor kan man kun betale med kontanter.

Kvinnen bak disken, som er utkledd som en hjort, sjekker legitimasjon på alle som kommer inn. Ofte er det for å plukke opp falske legitimasjoner, at Bostrack drar innom Terrapin. Ellers karakteriserer hun butikken som «det mest veldrevne cannabisutsalgsstedet i Boulder».

Når en såkalt «budtender» er ledig, får kundene komme innenfor en ny dør. Budtender er et sammentrukket ord av «bartender» og «bud» (toppskudd) og refererer til personen som selger og anbefaler deg cannabis til ditt behov.

Mange er skeptiske til at det ikke kreves noe særlig mer enn cannabisinteresse for å ha en slik jobb. Flere helseinstitusjoner, som University of Colorado School of Medicine og sykehuset Denver Health, gjennomførte i fjor en studie hvor de ringte rundt til 400 tilfeldig utvalgte cannabisbutikker i delstaten og utga seg for å være gravide kvinner i åttende uke med morgenkvalme. Nesten 70 prosent av utsalgsstedene som ble kontaktet, anbefalte cannabis mot kvalme i første trimester av graviditeten – og veldig få oppfordret til diskusjon med helsepersonell.

Ifølge Oslo universitetssykehus utsettes også fosteret for THC dersom gravide inntar cannabis. Noen studier har vist at cannabisbruk under graviditeten kan medføre lavere fødselsvekt og en høyere risiko for at barnet trenger intensivbehandling like etter fødselen.

Krever flere bevis

Med legalisering har det blitt mye vanskeligere for politiet å få ransakelsesordrer i forbindelse med ulovlig marihuana.

– Dommere og statsadvokater krever mange flere bevis nå. Før holdt det å kjenne lukten av marihuana. Lukten kan potensielt fortsatt komme fra ulovlig marihuanabruk og -besittelse, men nå må du bevise det på andre måter for å få ransakelsesordre, sier Bostrack.

– Det viser seg også at domstolene ikke er spesielt interessert i ti personer som dyrker et par ulovlige planter og røyker marihuanaen sin. Det gidder de ikke å kaste bort tiden sin på. De vil ha de store sakene, forklarer politiførstebetjent Jeff Kessler i Boulder Countys narkotika-innsatsgruppe.

Kessler er del av en «undercover»-enhet og kan derfor ikke ha ansiktet sitt på trykk. Han er tydelig oppgitt når han snakker om hvordan Colorado har skrevet marihuanabruk inn i grunnloven sin.

– Du har rett til ytringsfrihet, du har forsamlingsfrihet, og du har rett til å røyke marihuana. Det er litt sånn «tuller du med meg?». Helt utrolig.

Bostrack forteller at de i Denver har engasjert hele seks etterforskere til bare å jobbe med marihuanasaker. Ettersom delstatshovedstadens politi opplever en enorm pågang fra både nasjonal og internasjonal media, har de i stedet laget en informasjonsfilm. Der forteller politioverbetjent Andrew Howard at Denver-politiet til enhver tid har mellom 40 og 60 klager fra innbyggerne liggende, som handler om marihuana.

– Denver har et stort problem knyttet til marihuanadyrking i bakgårder. Det har vært skyteepisoder hvor barn har prøvd å hoppe over gjerder for å få tak i plantene som dyrkes i det fri, for så å ha blitt skutt av huseierne. Ting er ute av kontroll, og for to uker siden fortalte politiet i Denver at de hadde gjennomført 395 ransakinger – bare i år – knyttet til ulovlig dyrking. De folkene så slitne ut. Én av dem så ut som deg, og han var bare 25 år, sier Bostrack og ser bort på Kessler med glimt i øyet.

Det er en god del år siden 25-årsdagen hans.

Marihuanakilden

At bare noen av USAs delstater har legalisert cannabis, skaper problemer for alle delstatene. Kessler forklarer at han personlig skulle ønske at stoffet var lovlig i Colorados nabostater.

– Vår stat er nå en kilde til marihuana, som blir fraktet ulovlig til andre stater. Med mye penger og illegal aktivitet vil du også få våpen, vold og organisert kriminalitet. Jeg vil at de andre statene skal legalisere, så vi får færre problemer her. Alle sier at marihuana er et fredelig narkotisk stoff, og at alle bare er hyggelige. Det stemmer kanskje for den gjennomsnittlige brukeren som røyker det hjemme, men når du får kilo med marihuana og titusener av dollar, er ikke folk så hyggelige lenger.

– Hva er forskjellen på kokain som er verdt 30.000 og marihuana som er verdt det samme? Absolutt ingenting. Marihuana blir sett på som en vare, som penger, sier Bostrack.

Dersom Norge en gang bestemmer seg for å legalisere marihuana, anbefaler Kessler at vi ikke blir eneste nordiske land som gjør det.

– Hvis Norge legaliserer uten at noen av nabolandene gjør det, kommer dere til å få mange problemer, fordi dere da blir marihuanakilden til de andre landene, forklarer han.

Bostrack, på sin side, tror ikke det vil hjelpe så mye om hele USA legaliserer, i tillegg til Mexico. Det andre nabolandet, Canada, har allerede legalisert. Hun mener det alltid vil være et marked for dem som ikke ønsker å betale skatter og avgifter, og som ikke bryr seg om kvaliteten på marihuanaen.

– I tillegg vil du ha alle de mindreårige som kjøper dop fra noens kjeller, sier hun.

Frihetsferie

Den søtlige cannabislukten er intens. Familiebedriften Medicine Man både kultiverer og selger cannabis. Det lukter helt inn i bilen når man står parkert utenfor.

Amber Watkins er salgssjef i Colorado-avdelingen til Cannabis Tours, et selskap som driver såkalt cannabisturisme. En omvisning i Medicine Man sine lokaler, for å få et innblikk i hvordan cannabis dyrkes i store mengder, er en del av det Cannabis Tours tilbyr sine gjester.

Mange mennesker er i sving for å ta vare på cannabisplantasjen. Riktig lys, varme og vannmengde er viktig. Watkins dyrker selv marihuanaplanter i sitt eget hjem. Det er med stor entusiasme hun snakker om plantene og aktivitetene knyttet til stellet av dem. Hun mener avkriminalisering er rett vei å gå for alle delstater og land.

– Jeg ble stoppet i en trafikkontroll i Missouri, og politiet fant en liten mengde marihuana på meg, som kun var til personlig bruk. Det resulterte i en fengselsdom på ett år, noe jeg mener er uforståelig og ufortjent, sier Watkins.

– Flertallet av gjestene våre kommer fra steder hvor cannabisbruk er veldig stigmatisert. De kommer ikke til Colorado for cannabisen i seg selv, men mer for opplevelsens del – og det å kunne nyte cannabis uten å bli straffet. Det er en slags frihetsferie, forklarer Florida-mannen Michael Eymer, som er medgründer og daglig leder i Cannabis Tours.

Selv startet han med medisinsk cannabis mot ADHD allerede som 15-åring. Det gjorde at han kunne fungere mer normalt i hverdagen, mener han selv.

– Jeg har imidlertid fortsatt ADHD-tendenser. Det er derfor jeg er en gründer. Jeg er ikke så veldig lett å ansette, sier Eymer og ler.

Ikke for alle

Stadig er det en diskusjon om hva som er mest skadelig av cannabis og alkohol. Eymer mener alkoholisme er akseptert i vestlig kultur.

– Alkohol forårsaker en rekke sykdommer og dreper hundretusener av mennesker hvert eneste år. Det er et giftig stoff, men likevel er den vestlige verden fullstendig avhengig av det.

Han sier det er en motsetning til cannabis, som han mener «er giftfritt, aldri har drept noen og ikke er avhengighetsskapende».

Eymer lener seg tilbake i en brun skinnstol i en moderne salong i leilighetskomplekset hvor han bor. Foran ham er det utsikt mot Denvers skyskrapere – og på terrassen bak ham er det et stort basseng. Gründeren er tydelig fascinert av selve cannabisplanten og påstår at han ikke er i cannabisbransjen for å tjene seg rik.

– Det er penger å tjene i alle bransjer. Man kan selge bildekk – og samtidig forholde seg til et veldig mye enklere regelverk. Pengene er ikke drivkraften. Man er i denne bransjen enten fordi man har en dyp, dyp lidenskap for planten og dens muligheter til positive endringer, eller fordi man alltid har vært i bransjen. Ja, det var veldig mye penger involvert da stoffet var ulovlig. Prisene var mye høyere og det var ingen skatter. I dag er det en bransje i etableringsfasen hvor man taper mer penger enn man tjener, forklarer Eymer.

Samtidig som han åpenbart er for cannabisbruk, er han tydelig på at det ikke er noe for
alle – eller noe man bør bruke til enhver tid. Han vet for eksempel at cannabisbruk påvirker folks
hukommelse, og skjønner at det kan være uheldig å bruke i for eksempel studiesammenheng.

– Men vi er alle forskjellige. Man kan ikke dele ut samme instruksjonsbok til alle mennesker på jorden og si at cannabis kommer til å gjøre X, Y eller Z med deg, sier Eymer.

Påvirker hjernen

Svend Davanger er professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Han tror ordet «farlig» er skummelt å bruke når man snakker om cannabis. Som Eymer sier, er det sjelden at cannabis er livstruende.

– Når folk hører at noe er «farlig», tenker de gjerne at det er noe de kan dø av. Men det er ikke på den måten cannabis er mest uheldig. Ja, jeg hører fra folk som har familiemedlemmer som har gått til grunne og mistet livet gjennom cannabisbruk. Men dette er et fåtall, og de aller fleste som har brukt cannabis, har ikke endt opp med slike erfaringer, forteller Davanger.

Han forklarer at hvis man først har tenkt at cannabis er farlig, for deretter å finne ut at man som regel ikke dør av å bruke det, er det lett å tenke at det er tull at det er farlig.

– Og akkurat det stemmer heller ikke.

Cannabisbruk kan føre til at man utvikler schizofreni og alvorlige lungesykdommer, og stoffet påvirker hjernens reguleringssystem – noe som kan få en uheldig påvirkning på livene man lever, ifølge Davanger. Strukturen i hjernen forandres i områder som er viktige for hukommelse og tenkning, som hippocampus og prefrontal cortex. Nervesignalene i hjernen begynner gradvis å endre seg, og man husker og opplever ting annerledes enn før.

De negative effektene av cannabis er i større grad gjeldene for unge mennesker i alderen 15-25 år. Ifølge Ungdata-rapporten fra i år er det relativt få norske ungdomsskoleelever som har prøvd cannabis.

På videregående er det imidlertid flere som har erfaringer med stoffet. Undersøkelsen viser at 25 prosent av guttene og 13 prosent av jentene i tredjeklasse på videregående har prøvd hasj eller marihuana i løpet av det siste året.

– Cannabisstoffene holdes i hjernen mye lenger enn alkohol, og påvirkningen på hjernen varer lenger enn den subjektive rusen. Dager og uker hvor man har en litt forstyrret oppfattelse av seg selv og verden, er uheldig for mental helse og de livsvalg man gjør, sier Davanger.

– Mitt poeng er at vi ikke skal glemme at cannabis er uheldig for hjernen, uavhengig av rettsstatus. Derfor bør bruken begrenses. Blir det legalisert, kan folk fort tenke at «det er trygt å bruke, for ellers hadde det vært forbudt», fortsetter han.

Det store bildet

Vil man få et bedre samfunn ved å legalisere cannabis? Nei, er det klare svaret fra Ray Padilla i Colorado Drug Investigators Association.

– Dersom Norge ønsker å legalisere, vil mitt første spørsmål til regjeringen og lovgivende organ være: «Hvordan vil marihuana gjøre Norge bedre?». Jeg garanterer at de ikke kommer til å ha et svar på det spørsmålet. Og hvis de har det, skal jeg utfordre dem med all statistikk vi har fra USA, sier han.

I juni i år passerte Colorado én milliard dollar i skatteinntekter fra cannabissalg. Da folk i Colorado stemte for legalisering av rekreasjonell cannabis, ble de lovet at skattepengene skulle komme barna til gode, ifølge Randy Ladd i Drug Enforcement Administration. Mer penger skulle brukes på utdanning, og lærere skulle tjene bedre.

– Alle trodde på det de leste i avisene, men det viste seg å ikke være sant. Lærerne har ikke fått en krone mer. I stedet har de streiket, forteller Ladd.

Padilla mener land som vurderer legalisering, må se det store bildet – og ikke bare fokusere på penger.

– For det første trenger ikke Norge penger. Og marihuana er et helt annet beist enn alkohol og tobakk.