Alle har de hatt lederjobber i skandale­rammede Sykehus­partner. Nå skal de endre politiets datasystemer.

Utdaterte dataverktøy. Nedetid på viktige systemer. Et mislykket gigantprosjekt til en kvart milliard tapte kroner for å få IKT-skuta på rett kjøl.

Politiets dataverktøy og datainfrastruktur har i mange år vært forsømt og har etterlatt politiet med et stort og dyrt IKT-etterslep. Friske penger på politibudsjettet forsvant rett inn i nye servere og maskinvare, og bidro ikke til mer politi, slik man kanskje kunne forvente. 

De siste årene er det gjort store investeringer i servere og annen datainfrastruktur som kjører politiets programvare. IKT-styringen er flyttet fra hvert enkelt politidistrikt og samlet hos et større Politiets IKT-tjenester.

Polititoppene har fått hodet over vannet, og tør nå se framover. Det nye spørsmålet de stiller seg er hvordan digitaliseringen av politiet kan skje raskere. Hva slags behov politiet har for dataverktøy framover og i hvilken grad markedet skal involveres i å lage dem, er nøkkelspørsmål.

For å finne svar har politiet i vinter og vår laget en ny strategi for utviklingen av IKT i politiet. 

Men hvem står ansvarlige for å gjennomføre endringene? Tre navn er særlig sentrale:

• Politiets IKT-direktør Cato Rindal kom til politiet i 2013. Han er øverste IKT-sjef i politiet, leder Politidirektoratets IKT-avdeling og sitter i ledergruppa til politidirektør Odd Reidar Humlegård. 
• Wilfred Østgulen er sjef for Seksjon for strategi og arkitektur i Politidirektoratets IKT-avdeling. Han sitter under Rindal, men fungerer som IKT-direktør i Rindals fravær. Mens Rindal godkjenner og er øverste ansvarlig for nye IKT-strategi, er det Østgulen som har ledet det daglige arbeidet.
• Merethe Austgulen kom til politiet 1. januar i år. Hun er ny direktør i Politiets IKT-tjenester (PIT), særorganet som har ansvar for gjennomføringen av politiets IKT-strategier.

Kort oppsummert sørger Rindal og Østgulen for å legge strategiene og å legge dem fram for politidirektøren. Austgulen har ansvaret for å gjennomføre dem i Politiets IKT-tjenester. 

Vi kunne stoppet der og hoppet rett til hva strategien inneholder. Det skal du også få lese. Men jobben de har foran seg er viktig. Det er politifolks arbeidshverdag og til syvende og sist innbyggernes trygghet det er snakk om. I tillegg koster det veldig mye penger. Derfor er det verdt å stille seg spørsmålet:

«Hvem er de tre egentlig?»

Man skal ikke mange årene tilbake for å finne ut at de tre IKT-toppene som nå sitter samlet i politiet, har vært på samme sted før. Arbeidsplassen de jobbet på sist, har fått et frynsete rykte blant de som er opptatt av IKT-sikkerhet og IKT-styring.

Rindal, Østgulen og Austgulen er alle tre hentet fra Sykehuspartner. 

Samme start og samme slutt

Rundt 1,2 millioner nordmenn har en profil på nettstedet LinkedIn, der de knytter kontakter innen forretninger og arbeidsliv. På LinkedIn ligger brukernes CV åpen for alle, forutsatt at de har fylt den  ut riktig selv, og i noen bransjer betyr LinkedIn-profilen mer enn i andre. Advokater og konsulenter virker for eksempel flinke på å ha ryddige og oppdaterte LinkedIn-profiler. 

En annen yrkesgruppe som gjerne fyller ut sin digitale CV i detalj på LinkedIn, er IT-ansatte.

Det er derfor en enkel sak å ta seg en virtuell reise tilbake i de tre IKT-toppenes tidligere arbeidsliv. Reisen viser at de tre toppene, og også andre tidligere og nåværende politi-topper, har vært på samme sted før de begynte å jobbe sammen i politiet.

Her har Rindal, Østgulen og Austgulen jobbet (scroll til høyre)

Som grafikken viser, hadde Rindal, Østgulen og Austgulen åtte år sammen i Accenture (og tidligere Andersen consulting). Accenture står på listen til en rekke personer involvert i IKT-arbeid i politiet. Tidligere PIT-sjef og Austgulens forgjenger, Erik Hasle, hadde også 9 år i Accenture på 90- og starten av 2000-tallet. Det samme hadde direktør for Politiets Fellestjenester Helge Clem.

I årene 2003-2004 byttet de tre beite. Rindal gikk til Det Norske Veritas i 2004 og videre som IKT-direktør i Sykehuset Asker og Bærum. Han var et par år tilbake i Det Norske Veritas igjen fra 2007 til juni 2009, da han ble ansatt som direktør for IKT-tjenester i Sykehuspartner.

Østgulen og Austgulen gikk i 2003 og 2004 til hver sine store, offentlige, og trolig tett sammenknyttede, etater: NAV og Skatteetaten. 

Wilfred Østgulen skiftet jobb fra NAV til selskapet Isfjord AS i 2006, der han ble fram til også han kom til Sykehuspartner i 2011, et par år etter Rindal. 

Merethe Austgulen ble værende i Skatteetaten i flere år etter at hun sluttet i Accenture i 2003. Deretter jobbet hun i Coop fra 2011, men i 2013 ble omsider også Austgulen ansatt i Sykehuspartner, først som avdelingsleder og deretter som direktør for IKT-produksjon.

Fra Accenture på 90- og starten av 2000-tallet, tok det altså rundt ti år på ulike, men kanskje tidvis overlappende arbeidsplasser, før politiets tre IKT-topper igjen satt samlet. I Sykehuspartner.

Stormene i Sykehuspartner

Helse Sør-Øst er landets største helseforetak. Alle sykehus i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland inngår i Helse Sør-Øst.

Før i tiden hadde sykehusene egne IKT-avdelinger. I 2003 ble Sykehuspartner etablert, og Sykehuspartner skulle etterhvert ta over «det overordnede ansvaret for IKT-, HR- og innkjøpstjenester til alle sykehusene i regionen». I dag har Sykehuspartner 1400 ansatte. Det gjør Sykehuspartner til en av Nordens største virksomheter når det kommer til styring og drift av IKT-løsninger.

Men det har stormet rundt virksomheten. For at Sykehuspartner i det hele tatt skulle bli en realitet, krevde det at de ansatte som tidligere jobbet ved sykehusene ble samlet under en større paraply. Rundt 2010 sentraliserte Sykehuspartner flere arbeidsplasser og opprettet et hovedkontor på Skøyen i Oslo. Organisasjonen skulle slankes og ansatte flyttes. Standardisering og stordriftsfordeler var målet. Under styreleder Steinar Marthinsen og administrerende direktør Arild Gjerdseth, ble en større nedbemanning besluttet og den fant sted i 2010. Som i mange andre nedbemanningsrunder, skapte det konflikt mellom ansatte og ledelsen.

Det er imidlertid ikke bare innen den interne organiseringa at det har stormet rundt Sykehuspartner. For et år siden ble skandalen rundt norske pasientjournaler rullet opp. Sykehusparter hadde bestemt at større deler av IKT-driften skulle flagges ut til selskapet Hewlett Packard Enterprise (HPE), senere kalt DXC Technologies. Fra oktober 2016 til mai 2017 hadde HPE/DXC tilgang til Sykehuspartners datasystemer.

Til tross for at avtalene ifølge helseministeren krevde at datasentre skulle stå i Norge og at all lagring av helseopplysninger skulle skje i Norge, avdekket etterhvert NRK at helsearbeidere fra en rekke land hadde tilgang til norske pasientdata. IT-arbeidere fra land som Kina, Malaysia, India, Bulgaria, Slovakia, Tyskland og Frankrike skal ha hatt tilgang til personlig informasjon om pasienter i flere måneder. Det kostet en rekke topper i Sykehuspartner jobben.

Det er flere år mellom nedbemanningen i Sykehuspartner i 2010 og IKT-skandalen i 2017. Men kilder forteller til Politiforum at hendelsene likevel har noe til felles: En ledelse som ikke ville lytte til ansatte og tillitsvalgte.

En annen ting de har til felles, er at politiets nåværende IKT-topper var involvert i dem.

– Manglet involvering fullstendig

IKT-direktøren i Politidirektoratet, Cato Rindal, jobbet ifølge hans egen LinkedIn-profil i Sykehuspartner fra halvveis ut i 2009 til september 2013. Han gikk direkte fra Sykehuspartner, der han jobbet som direktør for IKT-tjenester, til Politidirektoratet.

Til Sykehuspartner kom Rindal da organisasjonen skulle slankes og samles på færre lokasjoner. Flere kilder Politiforum har snakket med, betegner Rindal som en «ryddegutt», som ble ansatt for å gjennomføre omorganiseringen. Men jobben medførte også store uenigheter med tillitsvalgte og ansatte.

I et referat fra et drøftingsmøte tilbake i 2010 kommer det fram at ledelsen i Sykehuspartner, ved blant annet Rindal, står steilt mot de tillitsvalgte. På møtet har begge parter med seg advokater og det føres en egen uenighetsprotokoll. Partene var stort sett enige om selvfølgeligheter, om setninger som «Det er viktig at samlokaliseringen gjennomføres i tråd med lov- og avtaleverk» og «Kravene som stilles til Sykehuspartner fremover stiller store krav til de ansattes kompetanse».

Resten av det som ble tatt opp i møte, var de stort sett uenige om, og det speilet Rindals forhold til de tillitsvalgte under omorganiseringen, ifølge kilder.

– Rindal manglet involvering av de ansatte fullstendig da han ledet arbeidet med å nedbemanne. Mange sluttet i ettertid, sier en kilde.

– Mange syntes ikke prosessen var grei og tok hatten sin og gikk. Omstillinga slo heller ikke til, sier en annen.

En annen kilde peker på at Rindal og ledelsen i Sykehuspartner fulgte en bestilling og måtte gjøre jobben de var satt til, og synes informasjonen som ble gitt var «OK».

Wilfred Østgulen er i dag leder på nivået under Rindal i Politidirektoratet, men fungerer i Rindals fravær. De opptrer ofte sammen på intervjuer. Sett utenfra virker Østgulen og være Rindals mest betrodde medarbeider.

Østgulen kom til Sykehuspartner kort tid etter at selve nedbemanningen var gjort. Hans rolle i Sykehuspartner og forhold til Cato Rindal for sju år siden, beskrives som tilsvarende slik den er i dag. «Rindals høyre hånd», beskrives han som av kilder som har kjennskap til Sykehuspartner.

– Heller ikke Østgulen manet til samarbeid med de ansatte, sier en kilde.

– Både Rindal, Østgulen og Austgulen ga samme inntrykk. De ga litt blaffen i involvering av ansatte og kjørte på. De var tro mot oppdraget, men virket ukritiske. Ingen har noen høy stjerne blant de ansatte i dag, sier en annen ansatt til Politiforum

Hadde rolle i outsourcingen i Sykehuspartner

Vi hopper til 2017. Sykehuspartner inngår avtaler om å overføre drift av IKT-systemer til Hewlett Packard Enterprise (HPE). IKT-skandalen som fulgte er omtalt i en rekke medier. Så seint som i går, bestemte styret i Helse Sør-Øst at de skal skrote hele outsourcinga. Tjenestene skal tas tilbake igjen. 

I et referat fra styrebehandlingen av overføring av oppgaver fra Sukehuspartner til HPE, står Merethe Austgulen på listen over ledere med ansvar for deler av prosjektet. Som produksjonsdirektør har hun blant annet ansvar for at det er gjennomført risikoanalyse knyttet til sikker og stabil drift.

– Hun hadde en aktiv rolle i arbeidet med å outsource deler av virksomheten. Hun stod i det med begge beina, sier en kilde til Politiforum.

Flere kilder forteller, i likhet med hva som er belyst tidligere, at ansatte sa ifra om risikoene ved å gjennomføre utflagginga. Blant annet beskrev Computerworld i fjor at mange ansatte sendte en felles e-post til Datatilsynet der de varslet om at pasientdata kunne komme på avveie etter kontraktinngåelsen med HPE. 

Kilder beskriver til Politiforum at de sa ifra både til Austgulen og til andre ledere, og i en rekke ulike fora. Avgjørelsen om å flagge ut deler av virksomheten var gjort uten tilstrekkelige sikkerhetsanalyser, mener tidligere ansatte, og Austgulen hadde som oppdrag å utføre bestillinga som ble vedtatt av sjefene over henne.

– Det gjorde hun ukritisk etter min mening. Akkurat som de andre lederne, sier en kilde.

– Hun sleit med involvering av de ansatte, sier en annen.

På tross av det kildene sier og at hun er nevnt i referater, skriver Politidirektoratets kommunikasjonsavdeling i en e-post at Austgulen ikke var ansvarlig eller deltaker i prosjektet som omtales. «Hun var leder i linjen som skulle motta leveranser fra prosjektet», skriver de.

Etter at IKT-skandalen i Sykehuspartner ble kjent i mai ifjor, ble en rekke av lederne skiftet ut. I samme tidsrom søkte Merethe Austgulen stillingen som direktør for Politiets IKT-tjenester. 29. september i fjor fikk hun jobben, som hun startet i ved nyttår.

Ønsker ikke svare på Politiforums spørsmål

Politiforum har stilt spørsmål til IKT-lederne i politiet om deres perioder som sjefer på ulike nivåer Sykehuspartner, og om hva slags lærdom de har tatt med seg inn i politiet.

Til Rindal og Østgulen stilte vi følgende spørsmål:

• Kjenner de seg igjen i beskrivelsene av dem?
• Hva lærte de av sin tid i Sykehuspartner når det kommer til omorganisering og involvering av ansatte, som de har tatt med seg videre i IKT-arbeidet i politiet?
• I hvilken grad har de vært opptatt av å lytte til de ansatte og fagfolkene i Politiets IKT-tjenester og IKT-avdelingen i Politidirektoratet når de har utviklet en ny IKT-strategi?

Vi spurte også om PIT-direktør Merethe Austgulen ville stille i intervju og svare på disse spørsmålene:

• Kjenner hun seg igjen i beskrivelsene?
• Hvilken rolle mener hun selv at hun spilte i utflaggingen av tjenester fra Sykehuspartner til HPE/DXC, som medførte at sensitive personopplysninger ble tilgjengelige for IT-ansatte i utlandet?
• Husker hun å ha mottatt advarsler om outsourcing fra ansatte?
• Hva har hun som tidligere produksjonsdirektør i Sykehuspartner lært av IKT-skandalen der, som hun tar med seg inn i jobben som ny PIT-direktør?
• Hvor viktig blir det for henne å lytte til de ansatte i jobben som PIT-direktør?

Politidirektoratets kommunikasjonsavdeling skriver at verken Rindal, Østgulen eller Austgulen vil kunne kommentere tidligere arbeidsforhold, men IKT-direktør Cato Rindal sier at han setter pris på et godt samarbeid med tillitsvalgte i politi- og lensmannsetaten og ser det som viktig for å lykkes med utviklingen av politiet.

Svarer om den nye IKT-strategien

Første gang Politiforum får høre om at en ny IKT-strategi i politiet er på trappene, er når Erik Hasle, Austgulens forgjenger som direktør i PIT, trekker seg fra jobben på kort varsel.

På dette tidspunktet er flere ansatte bekymret for at Politidirektoratet vurderer å flagge ut mer av IKT-virksomheten når de utreder en ny «sourcingstrategi», og for manglende involvering av tillitsvalgte og ansatte. Etter det Politiforum erfarte i fjor, var uenighet med Politidirektoratet om dette, en av hovedgrunnene til at Hasle trakk seg fra jobben.

Utover høsten 2017 tar imidlertid soucringstrategien en ny retning. Mandatet utvides og måten politiets IKT-utvikling skjer på som helhet skal utredes. Nå i starten av juni ligger politiets nye strategi for IKT på bordet.

Den handler om mer enn bruk av markedet. Nå heter det blant annet at mer skal løses internt av de ansatte og at alle tjenester skal driftes fra Norge. De som sa ifra om involvering av ansatte og sikkerhetsrisiko, later til å ha blitt hørt.

Selv om ikke Rindal og Østgulen ønsker å snakke om sin fortid i Sykehuspartner, stiller de til intervju om politiets nye IKT-strategi. Du kan lese intervjuet her.