Politimester Fossens jobb er blant annet å forholde seg til gitte økonomiske rammer. Ledere på det nivået – både i politiet og i statsforvaltningen for øvrig – som ikke har gjort det, har gjennom årene fort blitt satt under administrasjon. Og det med rette.
Annonse
Så er det viktig med en åpen debatt om hvordan disse rammene utnyttes og settes i system. Og her har du og din virksomhet gjennom de senere årene utviklet seg til å bli en meget god aktør som ofte setter viktige temaer på dagsorden og gir gode innspill. Det er med interesse jeg leser det, selv om jeg ikke alltid er enig. Men i dette tilfellet tar du nok grundig feil i din kommentar.
Finansdepartementet har gjennom årene jevnlig utgitt en veiledning i statlig budsjettarbeid. For en del år tilbake var det tatt inn i denne veiledningen at ”det enkelte fagdepartement har ansvar for å sørge for at det er balanse mellom pålagte oppgaver og tildelte midler”. Etter at noen reiste spørsmål rundt denne formuleringen registrerte jeg at den i neste utgave ble tatt ut.
Hvorvidt den fremkommer i dagens utgave – som ble utgitt i 2012 – har jeg ikke sjekket, men det er lite trolig. Den ble vel kanskje for brysom. Derimot står det at ”virksomhetene har normalt stor frihet til å styre egne budsjetter og prioritere aktiviteter innenfor de rammene som er fastsatt av Stortinget og overordnet departement”. Disse fullmaktene har vokst frem gjennom en prosess som startet på 1980-tallet da Stortinget i betydelig grad endret på statens budsjettsystem. Betydelige fullmakter er etter hvert lagt ut på politimesternivå, men under den klare forutsetning at rammene skal holdes.
Dersom ledere i statlige virksomheter skulle ha redaktørens tilnærming til styring av gitte budsjettrammer ville to ting skje relativt raskt. For det første ville bruken av statlige midler komme ut av kontroll. Dernest ville de styrende organer se seg nødt til å begynne å inndra de gitte fullmaktene. Ikke minst det siste ville føre til en dårligere budsjettstyring enn om midlene legges lengst mulig ut dit hvor jobben skal gjøres. I tillegg ville det i betydelig grad ha redusert de lokalt tillitsvalgtes muligheter til å påvirke ressursbruken og prioriteringene i etatens arbeid.
Bruken av statlige midler ville komme ut av kontroll. Tillitsvalgtes muligheter til å påvirke ville blitt redusert
Vi har erfart gjennom mange år at politikernes ønsker om hva som skal prioriteres ikke alltid står i stil med de gitte bevilgningene. I tillegg svinger ønskene i takt med den offentlige debatten og hva de styrende politikerne presses på av opposisjonen, media og av samfunnet for øvrig. Det må man leve med i en statlig virksomhet som skal gjennomføre politiske vedtak. Da er det imidlertid viktig at tydelige signaler gis fra flere hold når det politikerne vedtar eller ønsker seg ikke lar seg gjennomføre. Fra ansvarlige ledere gjennom linjen, fra opposisjonspolitikerne gjennom den politiske debatten og ikke minst fra media – som blant annet Politiforum er en viktig del av.
Ettersom jeg etter drøyt 44 års tjeneste i politi- og lensmannsetaten gikk av med pensjon for fire og et halvt år siden vil nok noen kanskje mene at dette innlegget er «et rop fra fortiden». Men selv i disse endringstider er det vel viktig å holde fast på noen grunnleggende forutsetninger for virksomheten i etaten. Dette er og vil nok fortsatt bli en av dem.
Jeg ser fram til fortsatt å være en interessert leser av Politiforum. Men denne gangen, Mortvedt, tok du nok feil.