Norsk forskning på framtidens politi til topps i Interpol

Gjennom Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS) ved NTNU, har ulike deler av politiet i flere år finansiert forskning på hvordan man kan bekjempe avansert digital kriminalitet. Slik har NTNU bygget seg opp kunnskap om hvordan man kan avdekke kriminell aktivitet på det mørke nettet og bruke kunstig intelligens til å analysere store mengder data i for eksempel chattelogger – blant mye annet.

Og i forrige uke bar cyberforskernes fokus på politiet frukter. Da Interpol inviterte til et såkalt «thinkaton» i Singapore, et arrangement der unge forskere fra hele verden ble bedt om å presentere ideer for framtidens politi i såkalte smarte byer, gikk det norske laget helt til topps.

Laget ble ledet av Jens-Petter Sandvik, som med bakgrunn fra Kripos tar en doktorgrad ved NTNU om hvordan politiet kan drive teknisk etterforskning i IoT, «internet of things», og smarte byer – en verden der stadig større deler av samfunnet er knyttet sammen gjennom internett.

– Interpol ønsket at vi skulle komme med ideer om politiets rolle i framtidens smarte byer, der mange gjenstander og sensorer er knyttet opp til internett og informasjonsmengden kan være enorm. Vi skulle presentere scenarioer for hvordan smarte byer kan se ut om fem til ti år, og hvordan politiet kan prosessere data nærmere sanntid, raskt etter en hendelse, for å gripe inn raskere, forteller Sandvik.

Et tenkt eksempel kan være et ran. Hvis man legge til rette for rask innsamling og prosessering av data, kan da politiet være i stand til å sende ut en drone eller et selvgående kjøretøy for å samle mer data, observere det som skjer eller avbryte kriminaliteten? Det er eksempler på tanker forskerne la fram for Interpol.

– Og det holdt til seier. Vi har ikke presentert ferdige metoder, men heller muligheter og hva som ligger til grunn for muligheter politiet kan få framover. Disse mulighetene avhenger av at man forsker videre og utvikler algoritmer som kanskje ikke er ferdige før om for eksempel fem år, sier Sandvik.

Et mer sårbart samfunn - og flere muligheter for politiet

I tillegg til Sandvik som coach, bestod laget av fem unge forskere tilknyttet miljøene for digital kriminalteknikk og Cyber Range ved CCIS og NTNU. Etter en forhåndskvalifisering der lag fra 20 land deltok, ble ti invitert til Interpol i Singapore forrige uke. Sju lag møtte til finalen.

Professor ved Senter for cyber- og informasjonssikkerhet, Katrin Franke, var den som tok imot invitasjonen fra Interpol og satte Sandvik og laget sammen. 

– Smarte byer, Internet of Things, overåkning, droner – alt dette skaper nye utfordringer og kriminalitet som kan påvirke mange på en ting. Samfunnet blir mer sårbart, men samtidig får politiet flere muligheter til å bekjempe kriminaliteten hvis man kombinerer dataeksperter og kriminalteknikk, sier Franke.

Hun forteller at NTNU har hatt lignende konkurranser for unge forskere som det Interpol nå arrangerte internasjonalt.

– Vi har hatt konkurranser med lag der deltakerne er under 25 år. Interpol ønsket lag med deltakere under 30 år. Grunnen til det er at man ønsker seg nye ideer og innovasjon. De som er vokst opp i en digital verden har en annen tilnærming til både teknologi og personvern, enn de som er eldre, mener Franke.

LES OG HØR OGSÅ: Intervju med Katrin Franke: – Selv om en salgs­brosjyre sier at et data­verktøy kan tenke som et menneske, bør man ikke stole på det

Kan sikre politiet digitale talenter

– Jeg tenker dette viser at vi er relativt fremoverlente, sier Trygve Aandstad, om seieren til de norske cyberforskerne i politikonkurransen i Interpol.

Fram til i sommer var han utstasjonert for å bygge opp Interpols cybersenter i Singapore, nå er han tilbake i Kripos.

– Vi har i mange år forsøkt å samarbeide opp mot akademia og Gjøvik, men det har kanskje vært litt vanskelig å se hvordan vi kan nyttiggjøre oss av dette i praksis. Nå har vi i Kripos to stipendiater ved NTNU som jobber på relevante temaer for oss og nå bruker man også unge studenter. Da tenker jeg vi har kommet et stykke på vei. At unge studenter gjør det godt i slike sammenhenger, trigger kanskje også de unge talentene til å se mulighetene som ligger for dem i politiets behov for digital kompetanse, sier Aandstad.

Politiets samarbeid med NTNU innbærerer blant annet at fire politiansatte tar sine doktorgrader der. To doktogradsstipendiater kommer fra Kripos (der Sandvik er en av dem), én fra Oslo politidistrikt og én fra Politihøgskolen.

Professor Katrin Franke mener seieren i Interpol viser at politiet må fortsette å bidra til, og også selv finne nye måter å finansiere, innovasjon på cyberfeltet.

– Dette viser nytten av at politiet jobber med akademia. Det er noe politiet selv kan legge til rette for, for eksempel ved å finne plass i politiets nasjonale cybersenter, NC3, sier Franke.

Lagleder Jens-Petter Sandvik sier at forskningen sjelden resulterer i ferdige dataverktøy for politiet, men at politiet heller kan kunnskapen til smarte valg i tiden som kommer.

– Det er fånyttes å forske i den ene enden, hvis andre deler av politiet bare går hen og kjøper datasystemer i den andre. Forskningen kan bety mye for at politiet kan vite hva man kjøper av dataverktøy. Gjennom den faglige kunnskapen som finnes ved universitetene, kan politiet få en forutsetning for å vite hva som passer dem, sier Sandvik, og legger til:

– Forskning har jo også den egenskapen at den skal vise hva som ikke funker. Derfor vil det ofte ikke føre til ferdige produkter. Men det kan bidra til at man utvikler metoder, som både politiet og utviklere av dataverktøy seinere kan bruke til å implementere ny teknologi i politiet. Slik kan politiet på sikt få bedre systemer.