Ny cybersjef på plass: Ønsker kontakt med Google og Facebook

Forrige mandag var Olav Skard Jørgensens første dag i jobb på Kripos. Der har han fått jobben med å bygge opp politiets nasjonale cybersenter, NC3.

Når senteret på papiret er oppe og går 1. januar, innebærer det først og fremst en samling av dagens rundt 80 stillinger på Kripos som jobber med ulike deler av bekjempelsen av datakriminalitet. Hva de 120 resterende stillingene som skal bygges opp fram mot 2022, skal tiden framover vise.

Det Jørgensen imidlertid kan slå fast at senteret vil inneholde, er det han selv omtaler som «outreach».

– Vi må ha tilstrekkelige ressurser til å ha dialog med andre statlige og private aktører. De må spille inn hva de ønsker seg av et NC3 og hvordan vi skal få det til. Behovet for samarbeid innen cyberkriminalitet er stort, og vi må ha kontakt både med de som er utsatt for kriminaliteten og de som bidrar til å gjøre noe med det, sier Jørgensen.

Jørgensen påpeker at det i 2018 er vanskelig å fastslå eksakt hva et NC3 vil inneholde, blant annet fordi den digitale sfæren endrer seg på kort tid.

– Mennesker går til teknologien som selskaper som Facebook, Google og Microsoft tilbyr. Da må vi også ha kontakt med disse selskapene, slår Jørgensen fast.

Ser for seg selvstendig rolle

I dette ligger det også at NC3 også får et eget uttrykk, og ikke bare en underliggende avdeling på Kripos.

– Skal vi ha kontakt med andre aktører, må senteret ha en viss selvstendig rolle til å kunne kommunisere ut av politiet, sier Jørgensen, som får støtte av Kripos-sjef Ketil Haukaas.

– NC3 må ha et synlig og selvstendig uttrykk, for at de skal kunne ha kontakt med samfunnet rundt oss. Samtidig er det en fordel at de ligger i Kripos og videre har kontakt med resten av politiet. 200 ansatte i et NC3 er noen, men ikke veldig mange. Da er det å kunne spille på de 17.000 andre ansatte i etaten viktig. Ofte kan det være slik at saker kan løses med at en patrulje i et distrikt sendes ut, sier Haukaas.

Bakgrunn: Derfor oppretter politiet et NC3

Trenger avklaring av oppgaver

Kripos-sjefen sier det viktigste i tiden som kommer, blir å avklare grensedragningene mellom de ulike enhetene i og utenfor politiet, som jobber med cyberkriminalitet.

– Dette er det mest tidskritiske, for hvis vi skal ut til ulike aktører for å fortelle hva vi kan bidra med, så må vi kunne si hva som er vårt felt. Eksempelvis må det avklares hva slags ansvar som skal tillegge NC3, hva som skal ligge til PST og hva som skal legges til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Alle disse myndighetene har oppgaver som overlapper hverandre noe, og vi forventer at dette er grensedragninger om trekkes opp raskt, sier Haukaas.

Dette vil avgjøre hva slags kompetanse Kripos ser for seg å rekruttere til det nye cybermiljøet. Mye av 2019 forventes å gå til å avklare veien videre for NC3.

– Vi starter med en initiell kapasitet og trapper gradvis opp innen 2022. Så vil det ta enda noe tid før man får full effekt av alle delene av NC3. Det er viktig å ha lange linjer i dette arbeidet, sier Jørgensen.

I dag er miljøene på Kripos langt framme på en del områder og tilbyr bistand også til andre land, når det for eksempel kommer til digital sporsikring. Det er kompetanse som må tas godt vare på også i et nytt NC3.

– Å se langsiktig på politiets cyberkapasitet er veldig viktig, fordi vi i tillegg til tillit i befolkningen er avhengig av tillit internasjonalt. Vi har tillit på disse områdene nå, og for å bevare troverdigheten til norsk politi i utlandet, kan man ikke bygge kapasitet raskt opp og så ned igjen. Heldigvis har vi fått på plass trygg forankring for NC3 i politiets nasjonale ledergruppe og politiets virksomhetsplan, avslutter Ketil Haukaas.