Hva har politiet fått for 180 millioner kroner?

Politidirektoratets (POD) advarsler om en utslitt og lite hensiktsmessig infrastruktur var i en årrekke neglisjert av Regjeringen. I enighet med landets politimestre trakk dermed POD 180 millioner kroner fra politidistriktenes budsjetter for å gjøre en sårt tiltrengt investering.

Mange har trodd at pengene skulle gå til en ren opprusting av infrastruktur og datalinjer slik at politiets datalinjer kunne få en anstendig hastighet, og slik at problemene med virusangrep og treg tilgang til datasystemene, skulle ordnes gjennom prosjektet døpt Driftskonsept 2, forkortet til D#2.

Men neida. En rekke politiske vedtak fører til andre store datautgifter for politiet uten at det følger penger med til pålagt arbeid. Schengen Informasjonssystem (SIS II) belaster politiets IKT investeringer.

– Ny straffelov gjør at vi må lage et nytt straffesakssystem. Det gamle systemet kalt STRASAK kan ikke håndtere den nye loven. Hvor mye det kommer til å koste vet vi ikke ennå, men et helt grovt anslag antyder noe på mellom 300-500 millioner kroner. Resultat av forprosjektet vil gi oss oversikt over omfang, kostnader og funksjonalitet, sier leder for administrasjonsavdelingen i POD Arnt Inge Rolland.

– Du kan gjerne si det slik at jo bedre vi får lov til å lage systemet, jo bedre kan vi utnytte mannskapene ute i politiet. Det handler om å lage et verktøy som gjør at vi kan utnytte arbeidskraften i politiet på en best mulig måte, sier Rolland. Han står nå midt oppe i et omfattende arbeid med å skaffe et realistisk situasjonsbilde. I politiets investeringsplan synliggjort i bemanningsrapport 2020, er det estimater på et investeringsbehov i politiets IKT drift og systemer på opp mot to milliarder.

Ut i drift neste år

Men først av alt er det D#2 som må på plass. En investering som er grunnplattformen for alt av politiets IKT drift. Prosjektet er alene kostnadsberegnet til ca. 170 millioner kroner. Arbeidet startet opp i 2009, har fortsatt i 2010, og skal rulles ut i politidistriktene neste år.

– I forkant har det vært nødvendig å sentralisere serverparken, fornye datalinjer og tilpasse til nå rundt 120 datasystemer til ny plattform, sier programleder Arnfinn Opdal ved Politidirektoratets IKT-seksjon.

Så langt har det vært pilotdrift ved Politihøgskolen og ved det sammenslåtte Vansjø lensmannskontor i Østfold politidistrikt. Fra 4. kvartal i år går politidistriktene Østfold og Hedmark over på en splitter ny IKT-plattform. Mesteparten av arbeidet som er gjort de to siste årene har skjedd på bakrommet, skjult for brukeren.

– Overgangen gjør vi fra en dag til en annen uten at den praktiske bruken av systemene endrer seg. Men brukerne vil merke raskere innlogging på systemene, og kapasiteten på datalinjene vil øke kraftig, sier Opdal. I tillegg vil D#2 gi tilgang til de fleste av politiets systemer via Scireduct – den mobile løsningen, som gjør at det nå i langt større grad åpnes for at politifolk kan jobbe mer fra bilene enn tidligere, og samtidig i stor grad avlaste operasjonssentralene.

I D#2 vil ingen data lagres lokalt på PC'ene, det gjør at PC'ene som kjøpes inn kan være vesentlig enklere, såkalte terminaler eller tynnklienter som de også kalles. De har ingen viftestøy, har lavere energiforbruk og dermed lavere varmeutvikling. De er rimeligere i innkjøp og har lengre levetid enn dagens PC'er. D#2 fører også til at politidistriktenes serverrom blir overflødige fordi alle lokale servere skal bort til fordel for en sentralisert ordning. Dette fører til vesentlig lavere energiforbruk for politidistriktet og mindre arealbehov. Når en tradisjonell PC skal installeres tar det fort 3-4 timer. En tynnklient kan plugges rett i veggen uten mer arbeid. I forprosjektet til D#2 er det synliggjort en mulig rasjonaliseringsgevinst når lokal drift av IKT-systemene blir sentralisert. Det gjør at oppgaver som før var lagt på lokal IKT-stabsledd gjøres sentralt. POD ønsker at frigjort kapasitet blir brukt til å understøtte politiets oppgaveutførelse.

Riksrevisjonen har tidligere påpekt behovet for en mer stabil back-up i politiets IKT-systemer. Fjorårets store Conficker-angrep synliggjorde sårbarheten.

– Ved sentralisering blir alt enklere å vedlikeholde og bruk av tynnklienter reduserer faren for virusangrep, sier Opdal.

D#2 gir nye telelinjer hvor de største og viktigste tjenestestedene får to kraftige kabler fra hver sin retning inn i byggene.

– Det gir mye større driftssikkerhet, og vi får såkalt «ekte redundans» – en fullverdig reservedrift med to tilførselslinjer overvåket 24 timer i døgnet. Skulle begge linjene falle ut, vil det være en reservedriftsløsning via mobilt internett, forklarer Opdal.

Med sentraliserte servere er det enkelt å øke kapasiteten ved å sette inn nye moduler i de store serverhallene. Men om startkostnaden er høy, vil investeringskostnaden falle når D#2 nå ruller ut. Flere maskinhaller gjør at hvis en faller ut, går driften automatisk over til neste. Når vedlikehold må gjøres, kan man gjøre det i en hall, mens den andre går for fullt.

– Når driften flyttes fra en maskinhall til en annen, vil det på linjene oppleves brudd på ett millisekund. Politiets gamle IT-systemer vil i ulik grad håndtere dette og brukere kan miste forbindelsen noe som kan medføre at data som ikke er lagret vil gå tapt, sier Opdal.

Ukjent lokal kostnad

De politidistriktene som har fulgt rådene fra Politiets Data- og materielltjeneste med å ha oppdaterte pc'er vil ikke måtte kjøpe nye med overgang til D#2. Men de som ikke har fulgt rådene og spart penger, kan stå foran en større ukjent utgift. Enkelte politidistrikt har gjort beregninger som viser at de må bytte halvparten av pc'ene, mens andre ikke trenger å bytte i det hele tatt. I tillegg vil det være lokale variasjoner på hvor store kostnader som knyttes til å lage nye spredernettverk ute på lensmannskontor og politistasjoner. Der det er nye anlegg, blir det minimale kostnader. Men der det er gamle spredernett vil trolig D#2 ikke fungerer optimalt, og det kan gjøre at nye terminaler ikke virker. Skifte av kabler og kontaktpunkter representerer en utgift ingen vet omfanget av. Det eneste som er sikkert er at de lokale kostnadene skal dekkes over politidistriktenes driftsbudsjett. Paradoksalt nok kan det derfor se ut som om politiets sentrale IKT-drift vil være hypermoderne og strømlinjeformet når D#2 er ferdig rullet ut, mens fortsatt svak økonomi i politidistriktene kan gjøre at gevinsten ikke blir tatt ut i brukerleddet.

– Det er rett og slett ikke økonomi til å bytte over alt, sier Rolland. Han synliggjør nå en streng gjennomgang av lisenser og en innstramming i styringen av IKT-siden for å få kontroll med både fremdrift og utgifter.

Opdal på sin side avviser at det er aktuelt å kun satse på trådløst nettverk lokalt i politibyggene for å spare utgifter til nytt kabelnett.

– Vi har vurdert dette tidligere, og fant da ut at det ikke var god nok sikkerhetsbeskyttelse. Eksempelvis kan et trådløst nett legges dødt ved at noen utenfra går inn på radiofrekvensen med støy. Vi har hele tiden fokus på sikkerhet slik at politiets datatrafikk ikke skal bli slått ut. En eventuell trådløst nettilgang i politinettet, ligger forbi 2011, sier Opdal.

Drift versus investering

Rolland er tydelig på at det for politiets del er helt avgjørende å få til helt grunnleggende investeringer i politiets IKT struktur og systemer.

– Det handler om å kunne utvikle politiet som virksomhet, og det handler om trygghet for politimannskapene og deres evne til å løse oppgavene. En solid IKT satsing er det klokeste vi kan gjøre for å videreutvikle virksomheten og forbedre arbeidsprosessene understøttet av nye IKT-systemer. Over mange år har det vært en ubalanse i hva politiet har brukt på IKT i forhold til behovet. Investeringene har vært minimale, og det har ikke vært tilført nok midler til vedlikehold. Når vi blir tvunget til å drifte for alle pengene uten at det blir penger til nødvendig investering og utvikling, blir dette ikke optimal utnytting av ressursene i politiet, sier Rolland.

Han erkjenner at et investeringsbudsjett i politiet likt det Forsvaret har, hadde gjort det enklere å planlegge nødvendige investeringer flere år sett i sammenheng.

– Slik det er nå blir investeringer satt opp mot drift på årlig basis, sier Rolland. Han forteller at det er meget utfordrende å frigjøre tilstrekkelig midler til den nødvendige IKT satsningen. IKT investeringene som har blitt gjort i 2010 er hentet innefor politiets ordinære driftsbudsjett. Ytterlige og helt nødvendig investering i 2011 vil fortsatt måtte hentes fra ordinært driftsbudsjett.