Dagbladet svarer: Guddal bommer på flere punkter

Innsatsleder Arne Guddal var innkalt som sakkyndig vitne i saken mot den voldstiltalte politimannen på Kongsberg. I sin forklaring i tingretten startet han med å kritisere mediedekningen i forkant av rettssaken.

Han fortsetter nå med å hevde i et intervju med Politiforum at mange medier har drevet en stygg forhåndsdømming. Han hevder også at «lekkasjen av overvåkingsvideoen og alle saksdokumentene har vært helt forkastelig».

Det er selvsagt helt legitime meninger, og vi skal naturligvis tåle kritikk. Men det virker ikke som om Guddal helt forstår medias rolle. Jeg kan bare snakke på vegne av Dagbladet, som 26. april publiserte den omtalte overvåkingsvideoen.

Vær Varsom-plakaten

Vi valgte etter nøye vurdering å publisere den dramatiske videoen, først og fremst fordi vi mener offentligheten hadde rett til å se den. Det er meget alvorlig at en polititjenestemann blir tiltalt for å ha utøvd vold mot en annen person, og saken skapte debatt.

Spesialenheten for politisaker mente på dette tidspunktet også at forklaringene til politibetjenten og hans kolleger ikke var riktig ut fra videobevisene. Leder for spesialenheten mente også at forklaringene til betjentene har «betydning for den alminnelige tillit til politirapporter».

Dagbladet jobber etter Vær Varsom-plakaten. Den er førende hvordan vi utfører vårt etiske arbeid i redaksjonen. I Kongsberg-saken mener jeg vi har fulgt pressens etiske regelverk. Politiet og påtalemyndigheten har sine roller og utgangspunkt, media har ofte en annen. Jeg har ofte fått høre, spesielt fra politiet og påtalemyndighet, at mediene bør være forsiktige med dekningen av saker på siktelse- og tiltalestadiet. Jeg kan forstå at enkelte i politietaten mener det, men jeg vil utfordre kritikerne til å løfte blikket.

Se til Sverige

Medias rolle er å sette søkelys på det som kan være kritikkverdige forhold, også før en rettssak. Slik bør det være i et åpent og demokratisk samfunn. Det er imidlertid lett å forstå at omtale kan være ubehagelig og belastende for den eller de det gjelder. Derfor påhviler det oss i mediene et ansvar å få fram flere sider av saken, og vi må være tydelige på hvor saken står i straffesakskjeden.

I dekningen før rettssaken forsøkte vi å balansere dekningen. Vi publiserte blant annet forklaringene til politibetjentene og til vekteren, og vi publiserte hele overvåkingsvideoen, slik at leserne og seerne hadde bedre grunnlag for å få et helhetsbilde. Noe av utfordringen vår var at verken de tiltalte eller politiet ønsket å bidra i særlig grad med informasjon, noe vi ofte ser i kriminalsaker. Dermed kan det til tider være vanskelig å få fram stemmer som støtter de som blir omtalt i forbindelse med kritikkverdige forhold.

Mener kritikerne at mediene ikke skal omtale detaljer i sakene før de kommer til retten?

I så fall er vi som samfunn på feil vei, mener jeg. Mediene skal naturligvis ikke opptre som en domstol, men vi må ha en kontrollfunksjon. Derfor har presseorganisasjonene i en årrekke kjempet for å få endret loven, slik at den blir som i Sverige. Der er omtrent alle sakspapirer tilgjengelige for pressen idet tiltale tas ut. Dermed er mediene i stand til å se hele bildet av saken før den kommer til behandling i domstolene. Mediene kan da gjøre sin helhetlige og selvstendige vurdering. Slik det er nå, er vi avhengig av informasjon, eller «lekkasjer», fra aktørene før rettssaken starter.

Vitneforklaring

Guddal mener også han ble feilsitert på det han sa i Buskerud tingrett, og han kritiserer omtalen av hvordan han demonstrerte fornærmedes kniv og batong. Igjen kan jeg kun snakke for Dagbladets dekning.

Vi refererte Guddals vitneforklaring i Buskerud tingrett relativt omfattende, og på kommentarplass satte vi hans forklaring i sammenheng med forklaringene fra andre polititjenestemenn. Jeg mener Guddal langt ifra ble fremstilt som «en cowboy», slik han hevder. Vi understreket derimot at Guddal ble innkalt som sakkyndig vitne, fordi han har lang erfaring både fra felt og som underviser i arrestasjonsteknikk, lokalt og på Politihøgskolen.

Innsatslederen sier avslutningsvis at det er viktig med dialog mellom politiet og mediene. Det er jeg enig i. Forutsetningen er imidlertid at vi forstår, eller forsøker å forstå, hverandres roller. Opp gjennom årene har jeg hatt svært mange fruktbare debatter og samtaler med representanter fra både politi og påtalemyndighet. Jeg håper det kan fortsette, og vi kan stille opp når som helst.