Etter to år i skyttergravene møtes omsider reform­for­kjemperne og Norsk Narkotika­politi­forening til debatt. Er de endelige klare for å snakke sammen?

I et konferanselokale med dunkel belysning og fargede lyspærer i Oslo sentrum sitter tjue-tretti mennesker og venter. Det dufter av nystekt toast og varm suppe. Utenfor lokalet er navnene og logoene til organisasjonene rullet opp. En stor cannabisplante pryder plakaten til Normal Norge, som arrangerer debatten sammen med Foreningen tryggere ruspolitikk og LEAP.  Hvis det skulle være noen tvil: Menneskene inne i lokalet ønsker seg en mer liberalisering av narkotikapolitikken.

Noen av dem er politiansatte. Blant annet er Bård Dyrdal fra foreningen LEAP og Paul Larsson fra Politihøgskolen til stede. Tidligere og nåværende politiansatte er også til stede - noen uten at de vil det skal bli kjent.

Etter at regjeringen satte ned et utvalg for å se på hva en rusreform bør inneholde og hvordan personer med rusavhengighet kan overføres fra justisvesen til helsevesen, har forsamlingen fått vann på mølla. I dag vil de diskutere hvordan politiets rolle skal bli etter den varslede rusreformen.

– Hallo? Hører dere meg?

Forsamlingen nikker. De er samstemte både i mening og hørsel.

– I forkant av denne har vi gjort vårt beste for å få inn noen fra justissektoren som en motstemme. Noe av det som overrasker meg er at det er så mange oppegående som engasjerer seg i rusfeltet, men at det samtidig ikke er bare-bare å snakke om rusmidler i politiet, snakker Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen tryggere ruspolitikk, inn i en mikrofon.

Hun forteller forsamlingen at de har forsøkt å få både Oslo politidistrikt, Politidirektoratet og Norsk Narkotikapolitiforening til å stille til debatten der politiets rolle etter rusreformen skal diskuteres. Uten hell. Dermed blir konferanselokalet et slags ekkokammer. Igjen.

For det er ikke første gangen. I et par års tid har debatten gått mellom de som ønsker å avskaffe straff for bruk av narkotika i Norge, og politiansatte som står for en restriktiv linje. Og den er krass, spesielt i sosiale medier. Foreningen tryggere ruspolitikk (FTR) har invitert Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) til debatt før, men de to foreningene har kun møttes når andre har vært arrangører av debattene.

Inntil nå.

Debattmøtet det er referert til over ble holdt i begynnelsen av juni. Førstkommende tirsdag, 21. august, møter Norsk Narkotikapolitiforening til Foreningen Tryggere ruspolitikk sin debatt. 

Når FTR arrangerer Rusreformkonferansen på tirsdag, møter Bård Dyrdal i LEAP Torbjørn Trommestad fra NNPF til debatt. Navnet på debatten er «Hvordan bør unge som bruker rusmidler møtes av Politiet og hvilke suksesskriterier bør forebyggingen ha?».

Kanskje kan debatten bli starten på en mer fruktbar diskusjon om politiets rolle etter rusreformen. Men hvorfor har de ikke kunnet snakke sammen på en skikkelig måte inntil nå?

– Ingen dialog når det er vanskelig for politifolk å stille i debatt

– Hvorfor er frontene så steile?

Vi spør Dagfinn Hessen Paust og Ina Roll Spinnangr i Foreningen tryggere ruspolitikk (FTR) først. De arrangerer debatten som skal foregå til uka.

– Frontene er nok steile fordi mange i debatten er eller kjenner brukere av narkotika. Det er jo kriminelt, og skal de diskutere med politiet så diskuterer de med personer som kan komme til å sparke inn døra deres. I tillegg virker det som om det er vanskelig for politifolk å kunne stille i debatter, og da blir det ingen dialog, sier Dagfinn Hessen Paust. 

Foreningen tryggere ruspolitikk arbeider ifølge dem selv for en avkriminalisering og streng markedsregulering av narkotika. FTR mener de utelukkende forsøker å diskutere saklig og benytte forskningsmessig belegg i sin argumentasjon. Likevel har de slitt med å få politifolk som ikke ønsker avkriminalisering til å møte dem til debatt.

– De har til nå ikke villet debattere eller svare. Det er flere organisasjoner som har prøvd å få dem i tale, men de ønsker ikke delta i debatten. Det blir problematisk når man ønsker å ha tillit i publikum, sier Ina Roll Spinnangr, leder i FTR.

De to mener at Norsk Narkotikapolitiforening ikke er etterrettelige på fakta og at det er vanskelig å stille NNPF kritiske spørsmål. 

– De få i politiet som har tatt til ordet for en mer liberal ruspolitikk, sier også at det er for mye å tape. At man kan bli sosialt utstøtt, sier Spinnangr.

– NNPF har også vært selektive på hva de stiller opp på. Stiller man spørsmål i sosiale medier, får man sjelden svar, sier hun.

Krig i sosiale medier

Før debatten i juni spurte Politiforum både Oslo politidistrikt og NNPF om hvorfor de ikke ville stille til debatt. 

– Utvalget som skal utrede en rusreform har knapt startet sitt arbeid. Rammene for politiets arbeid med forebygging og avdekking av narkotikakriminalitet er til enhver tid avhengig av gjeldende lovverk. Før vi blant annet ser hva utvalget foreslår av konkrete tiltak, og som forhåpentligvis vil utdype hva som foreslås overført av arbeidsoppgaver fra politiet til helsevesenet, finner vi ikke grunn til å prioritere nevnte debatt, svarte Lars Holmen i NNPF.

Et lignende svar kom fra Oslo politidistrikts kommunikasjonsavdeling. Og det er kanskje et ganske sannsynlig svar. Det er ikke kommet noe konkret ut av rusreformarbeidet ennå. Det er vanskelig å diskutere konkrete tiltak allerede nå.

Men kanskje har det også med tonen som pågår i sosiale medier å gjøre. Forrige uke kom meldinger om at flere personer som ønsker en avkriminalisering av narkotika, ble blokkert på Twitter av NNPF. Blant dem skal være Bård Dyrdal i LEAP, jusprofessor ved Universitetet i Bergen Hans F. Marthinussen og nettopp Dagfinn Hessen Paust i FTR. Dette tweetet Marthinussen og Paust.

Reaksjonen fra NNPF kommer fordi NNPF mener personene de har blokkert, har bidratt til et dårlig debattklima. I sosiale medier har NNPF blitt avkriminaliserings- og legaliseingsforkjempernes argeste motstander. NNPF har fått gjennomgå som organisasjon, og medlemmene deres på personlig plan.

Ikke bare har det blitt opprettet kontoer som omtaler seg som satirekontoer og som ved å benytte NNPFs visuelle profil latterliggjør foreningens arbeid. Politioverbetjent Jan Erik Bresil, som ofte stikker hodet fram i debatter og som tar med medier på patrulje, har fått gjennomgå via Twitter-kontoer han har fått oppkalt etter seg. Marthinussen har retweetet Twitter-meldingene fra disse kontoene. Paust har retweetet fra kontoen som parodierer NNPF.

To parter som skar motdebattanter over én kam

Jan Erik Bresil i NNPF ønsker selv ikke å bidra til en sak om klimaet i rusmiddeldebatten. Det skjønner mannen som skal møte til debatten FTR holder tirsdag, Torbjørn Trommestad, som også er styremedlem i NNPF.

– Jeg skjønner at personer som har fått gjennomgå, som Bresil, har vanskelig for å ville delta i debatten. Når man føler det på kroppen, orker man ikke gå i dialog og det er lett å skjønne at man ikke vil snakke med de som har gått langt streken, sier Trommestad.

– Hvorfor har debatten vært så hard? 

– Den har nok vært hard fordi den nesten utelukkende har foregått på sosiale medier og et blant et fåtall personer. Flere har tviholdt på synspunkter, og da blir det sårt. I tillegg ser vi at for eksempel helseminister Bent Høie tidvis har vært utydelig, og da har nok flere blitt redd for hvilken vei reformen vil gå.

– Det har på én måte vært NNPF mot hele den andre siden?

– Det er nok sånn at det har vært vanskelig å skille det enkelte sier fra det alle de andre sier når debatten blir tøff og man blir lei. Men det som er skjedd får vi ikke gjort noe med, sier Trommestad.

At man skjærer alle debattanter på den ene eller andre siden av debatten over én kam, synes også Foreningen tryggere ruspolitikk er synd.

– Ser man på sosiale medier, ser vi at NNPF og enkeltpersoner der har fått gjennomgå ganske hardt. Det tegnes karikaturer og lages falske Twitter-profiler. Kan ikke dere selv bidra til en bedre debatt?

– Det er mange stemmer i rusdebatten, og man kan ikke holde alle på én side kollektivt ansvarlige for det enkelte gjør eller sier. Når dét er sagt, så det er ikke bare den ene siden som henfaller til usakligheter, sier Paust.

– Det kan gå en kule varmt i denne debatten, da det er mye sterkt engasjement på begge sider. Det blir også lettere å misforstå og mistro hverandre når all kommunikasjon skjer i kommentarfelter og sosiale media, sier Spinnangr.

Røyket fredspipe i Arendal

Da Politiforum begynte å skrive denne saken, var frontene steile. Det toppet seg kanskje med NNPFs blokkering av flere personer på Twitter.

Men den siste uken, later tonen plutselig til å ha myknet opp. Når Politiforum slår på tråden til Trommestad i Norsk Narkotikapolitiforening, forteller han nemlig at han opplever debattklimaet som bedre. Årsaken er flere debatter som ble holdt under Arendalsuka.

– Etter debatter der nede, har vi møtt for eksempel de ansatte i FTR flere ganger. Vi har blitt enige om å være uenige om en del ting, samtidig som vi er enige om noe også. Vi ønsker alle å gjøre ruspolitikken bedre og at Norge skal få verdens beste ruspolitikk. I løpet av denne uka har vi skapt et helt annet debattklima. Og at det helt klart sunt. 

– De siste dagene i Arendal har vi hatt en hyggelig tone med NNPF og hørt på foredrag der de har gått langt i å nyansere sin posisjon. Vi ser frem til en mer konstruktiv dialog framover og skal selvfølgelig også gjøre vårt for å bidra til et bedre ordskifte, sier Ina Roll Spinnangr.

Det var ingen selvfølge at debattklimaet skulle bedre seg nå, sier Trommestad.

– Det er et godt eksempel på at det å snakke sammen har en funksjon. Etter debatten vi hadde torsdag, var det omtrent første gang vi som tilhører de to sidene satt oss ned og snakket skikkelig sammen. Paust i FTR sa han syntes foredraget vi holdt var bra. Vi snakka en del om oppførsel på nettet, for Bresil har fått gjennomgå nok, sier Trommestad.

Torsdag la Dagfinn Hessen Paust i FTR ut denne meldingen på Twitter, om møtet med nettopp Jan Erik Bresil.

Også Bresil ser ut til å være innstilt på å ha samme tone. Til jusprofessor Hans Marthinussen skriver han dette.

Trommestad i NNPF sier han ser fram til å møte til diskusjon under Rusreformkonferansen tirsdag.

– Jeg kommer til å være der. Jeg skulle gjerne hatt mer enn de 15 minuttene jeg har fått, og det blir jo sånn at vi kanskje tenker at Foreningen tryggere ruspolitikk ikke vil ha oss mer. Men da håper jeg heller at det blir mer enn 15 minutter neste gang.

Spinnangr i Foreningen tryggere ruspolitikk roser NNPF for å stille opp denne gang.

– Vi går gjerne i dialog med politiet. Og vi vil finne gode løsninger sammen med dem, for det blir en reform. Politiet bør heller være med på å forme den. Tviholder de på noe annet, gjør de seg selv uaktuelle. Da risikerer både NNPF og politiet å ikke lenger utspille noen rolle. Jeg er glad for at Norsk Narkotikapolitiforening vil stille til en samtale på scenen, om politiets rolle etter rusreformen under Rusreformkonferansen. Det tror jeg kan bli starten på en konstruktiv dialog om hvordan politiet kan jobbe forebyggende uten å kriminalisere.