May Hilde Sønstebø har vært politi siden 1982. Etter at hun valgte å tjenestgjøre i utlandet, økte pensjonsalderen.

May og Inger-Lise har tjenestegjort for Norge i utlandet. Innsatsen straffes med høyere pensjonsalder.

May Sønstebø og Inger-Lise Storvold rammes av statens nye karenstid fordi de reiste til utlandet i statens tjeneste, etter over 30 år hver i politiet. Regelen har tilbakevirkende kraft og rammer ansatte som allerede er i midlertidige stillinger.

Publisert

På tampen av politikarrieren, etter å ha jobbet for norsk politi i 36 år, valgte politioverbetjent May Hilde Sønstebø å dra til Russland. Der tjenestegjør hun som sambandsmann for nordisk politi- og tollsamarbeid.

Jobben hun gjør for landet og norsk politi, gjør imidlertid at hun rammes av regjeringens nye karenstid for pensjon. Fordi hun har hatt permisjon fra sin vanlige stilling i politiet i over to år, har hun mistet sin mulighet til å gå av med pensjon ved særaldersgrensa på 57 år. Selv om hun er i permisjon og fyller 57 år neste år, kreves det nå at hun jobber tre nye år etter at hun kommer tilbake i Norge, før hun kan gå av med pensjon.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at man vil slutte å jobbe som 57-åring, men man har et reelt valg. Det valget blir jeg fratatt. Man kan sammenligne det med en vanlig ansatt med 67 års aldersgrense, som får beskjed om at man må jobbe til man er 70. Det bør ikke være sånn at man rammes og mister mulighetene når man velger å tjenestegjøre i utlandet, forteller Sønstebø. 

Bakgrunnen for situasjonen er at regjeringa foreslo og våren 2016 fikk gjennom at ansatte som skal bytte stilling til en stilling med lavere pensjonsalder, må jobbe i tre år i den nye stillingen for å kunne gå av ved ny og lavere pensjonsalder. Bakgrunnen var å tette smutthull som gjorde at offentlig ansatte, deriblant politifolk, kunne søke seg ned til en stilling med lavere pensjonsalder kort tid før den ansatte selv nådde den lavere pensjonsalderen.

May Hilde Sønstebø har vært politi siden 1982. Etter at hun valgte å tjenestgjøre i utlandet, økte pensjonsalderen.

Men karenstiden på tre år rammer også politifolk som får permisjon fra sin vanlige politijobb og jobber over to år i utlandet, som folkevalgte eller i andre lignende jobber. Det gjør det mindre gunstig å gjøre en tjeneste for landet eller lokalsamfunnet, dersom man nærmer seg pensjonsalder.

Avbrøt utenlandstjenesten i Egypt

Mens Sønstebø satt i Russland da beskjeden om karenstid før pensjon kom, satt kollega Inger-Lise Storvold ved ambassaden i Kairo i Egypt. Den erfarne politikvinnen har bred erfaring innenfor utlendingsfeltet gjennom mange år. Også hun nærmet seg pensjonsalder da hun fikk beskjed om at reglene ville endres. Hun valgte å reise hjem til Norge, og slik gikk ambassaden glipp av hennes kompetanse den siste tiden.

Inger-Lise Storvold jobbet i Egypt, men valgte å avbryte oppholdet.

– Jeg hadde vært i Egypt i tre år, da jeg i juni i fjor forstod hva som skjedde. Jeg blir 56 og hadde planlagt å være igjen i Egypt ut alle de fire årene jeg hadde kontrakt på. I stedet hørte jeg med min arbeidsgiver Politiets utlendingsenhet om det var mulig å reise hjem et halvt år før kontraktens utløp, for å ikke forlenge pensjonsalderen ytterligere, men selv å kunne ta et valg, forteller Storvold, som nå er tilbake i jobb i PU.

Ettersom hun allerede hadde jobbet tre år ute før regelendringen trådte i kraft, var også hun fanget av den nye loven.

– Når man er langt hjemmefra, mister man litt motivasjon og piffen når slike situasjoner oppstår. Jeg begynte på politiskolen i 1986 og hadde hatt kontrakt med politiet i 30 år. Jeg har gjennom årene med småbarn sørget for at jeg skulle oppfylle reglene som måtte til for å kunne ta valget om å gå av med pensjon ved 57 år, dersom jeg skulle ønske det. Plutselig fikk jeg beskjed om at kontrakten min var endret på, sier Storvold, som et samlet ulendingsfelt omtaler som en svært god medarbeider å ha i Egypt.

Regelendringene som skulle tette smutthull for statsansatte, rammer feil, mener hun.

– Formålet med lovendringen var å tilpasse regelverket slik at pensjonsreglene ikke fremstår som den motiverende faktor til å skifte stilling i slutten av yrkeskarrieren. Det er jo på ingen måte derfor man velger å søke seg til tjeneste i utlandet. Et utenlandsoppdrag medfører ikke et reelt stillingsskifte, og lønnsmessig står vi på stedet hvil. Jeg er tilbake i jobb nå med lønna jeg hadde i 2012, sier Storvold.

Storvold presiserer at situasjonen opplevdes som krevende, men at hun har akseptert situasjonen og ser fremover. Hun trives nå godt med sine nye kolleger og i sin nye rolle i PU, som hun roser for oppfølgingen av henne.

Lovendring med tilbakevirkende kraft

Mens Storvold reiste hjem, valgte 56 år gamle Sønstebø å bli værende, på grunn av barn på skole i Moskva. Etter den første toårsperioden i Russland, søkte Sønstebø om forlengelse og hun er snart inne i sitt fjerde år. I likhet med Storvold var det først etter at hun hadde forlenget oppholdet, at karenstiden ble vedtatt. 

Nå er det ingen vei tilbake. Sønstebø fikk avklart både forlengelse av sitt oppdrag og sin permisjon før endringene i loven trådte i kraft. Likevel rammes hun av lovendringene. Pensjonsalder blir på minst 59 år, i stedet for 57, for Sønstebø, som har jobbet som politi siden 1982.

– Det får tilbakevirkende kraft og det synes jeg er urimelig. Det er kjipt. Når man er ansatt i Utenriksdepartementet må man ta stilling til om man vil fortsette halvannet år i forveien. Jeg ble fanget av den nye regelen. Jeg trives godt her borte, men hadde jeg visst at det medførte tre nye år i jobb før pensjonsalder hjemme, hadde jeg ikke søkt forlengelse, forteller hun.

– Hva skal du gjøre nå?

– Jeg skal fullføre det siste året her. Jeg har en filosofi om å gjøre det beste ut av situasjonen uansett utfall. Men når jeg kommer hjem neste sommer, må jeg ha tre år i en politistilling igjen, konstaterer politioverbetjenten.

Dette sier loven

§ 20 i Lov om Statens pensjonskasse sier følgende:

Et medlem som uten å oppebære midlertidig uførepensjon eller uførepensjon har hatt permisjon uten lønn i to år, skal etter utløpet av denne tid, i forhold til reglene i denne lov, anses for å ha fratrådt sin stilling, medmindre annet er fastsatt etter første ledd bokstav d.

§ 44 i Lov om Statens pensjonskasse sier følgende:

«Ved overgang til stilling med en lavere aldersgrense legges den nye aldersgrensen til grunn for pensjonsberegningen etter loven her etter tre års tjeneste i den nye stillingen. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler.»

Slik fungerer det i praksis:

  1. Du har en jobb som politi og har for eksempel opparbeidet deg rett til særaldersgrense på 57 år.
  2. Du søker en midlertidig stilling i eller utenfor politiet og begynner i jobben. Denne stillingen har høyere pensjonsalder enn stillingen du kommer fra.
  3. Dersom du jobber i den nye stillingen i to år eller mer, og deretter går tilbake til stillingen du har permisjon fra, må du jobbe i tre år for å «få tilbake» retten til å gå av med særaldersgrense

Hun er ikke alene om det.

Valgt av folket: – Må vurdere om jeg skal ta en ny periode som ordfører

Politiforum har fått innsyn i en korrespondanse mellom Politidirektoratet og Statens pensjonskasse, der Politidirektoratet ber om avklaring på hvilke endrede stillinger som rammes av karenstid og hvilke som ikke gjør det. Statens pensjonskasse svarer POD at ansatte som beordres til stillinger i andre distrikter, særorgan, POD eller departementet, ikke rammes. Det gjør heller ikke ansatte som hospiterer i for eksempel nasjonale prosjekter.

John-Erik Vika, politi og ordfører.

Men ansatte som søker en annen midlertidig jobb i konkurranse internt i politiet og ansatte som jobber i utlandet under Utenriksdepartementet, rammes. Det samme gjør folkevalgte. 

John-Erik Vika er ordfører i Eidsvoll kommune i Akershus. Før politimannen ble valgt av folket, jobbet han som politioverbetjent og seksjonssjef for Politiets Utlendingsenhet på Gardermoen. Han hadde jobbet mange år i jobben som politi, med særaldersgrense på 57 år.

– Først nå etter at jeg hadde sittet i tre år, fikk jeg vite at jeg må jobbe tre år som politi igjen før jeg får mulighet til å gå av med pensjon. Statens pensjonskasse er helt rigide på dette. Så forstår jeg at man skal forhindre folk i å spekulere i pensjonsalder og jeg har ingen klar intensjon om å gå av på dagen når jeg er 57. Men jeg har stått mange år i stilling med den pensjonsalderen og ønsker muligheten, sier den nå 53 år gamle Senterparti-ordføreren.

Vika forteller at han ikke bare kan hoppe av som ordfører underveis.

– Jeg valgte jo selv å stille til valg. Men samtidig veit man ikke før etter valget om man faktisk blir valgt, og etter det kan jeg ikke bare hoppe av som folkevalgt.

Han må nå vurdere om han i det hele tatt skal stille til valg for en ny periode som ordfører. En ny periode vil vare i fire år, og deretter venter tre nye år som politi for å opparbeide seg mulighet for særaldersgrense igjen. 

– Hvis jeg fortsetter som ordfører, utsetter jeg pensjonsalderen min ytterligere, sier den noe oppgitte politimannen.

Her ved Politiets utlendingsenhet jobber Inger-Lise Storvold og May Hilde Sønstebø.

Etter det Politiforum forstår, er det det at man frivillig søker på en stilling i konkurranse som er utslagsgivende for at Statens pensjonskasse velger å «ilegge» karenstid etter to år. Etter to år i permisjon, regner Statens pensjonskasse det som om man har skiftet stilling. Derfor er det heller ikke utenkelig at bestemmelsene rammer enda videre.

Det kan være snakk om ansatte som søker seg til en midlertidig prosjektstilling på halvannet år, for eksempel i forbindelse med Nærpolitireformen. Dersom tidsplanen ikke holdes og vedkommende av sjefene beordres videre i et halvår til, bikker den ansatte toårsgrensa. Det medfører altså tre nye år tilbake i politijobb før pensjonsalderen er tilbake der den var.

Politiets utlendingsenhet: Rammer åpenbart feil

Leder for stab for internasjonalt samarbeid i PU der både Storvold og Sønstebø jobber til vanlig, Ellen Margrethe Hjelseth, sier at PU ikke kan slå fast at karenstiden så langt har påvirket rekrutteringen av spesialutsendinger, men at de ikke kan utelukke at det har skjedd. PU er redd det kan skje i framtiden.

– Når vi rekrutterer folk til stillinger som spesialutsendinger, viser det seg ofte at de best kvalifiserte personene er de som har vært i etaten i lang tid. Vi sender ut våre beste medarbeidere og de har ofte den lange og brede erfaringen som vi etterspør. Hvis man ved å reise ut ender opp med å arbeide tre år lenger enn det som var den opprinnelige planen, eller man ikke lenger kan velge, kan det føre til at enkelte godt kvalifiserte kandidater avstår fra å søke. Det kan også gjøre at utsendingene ønsker å avslutte oppdraget tidligere enn det som var vanlig før regelendringen, sier Hjelseth.

Hun synes det er synd at ansatte som Inger-Lise Storvold, som dro hjem før kontrakttiden utløp, følte seg tvunget til å gjøre det.

– Inger-Lise gjorde en helt fantastisk jobb i Egypt. Tilbakemeldingene fra oss i PU, andre samarbeidspartnere som Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet, var samstemte om det. Det er svært synd at en så erfaren og god medarbeider må velge å reise hjem tidligere enn planlagt på grunn av en regelendring, men vi forstår beslutningen hennes fullt ut.

Dere opplever altså at karenstiden som er innført rammer ansatte som ikke bør rammes?

– Ja, regelen rammer helt åpenbart ansatte den ikke bør ramme. Jeg forstår at den er til for å gjøre det mindre attraktivt for andre som åpenbart søker seg ned i lavere stilling, for eksempel fra inspektør til politioverbetjent for å få lavere pensjonsalder. Når man søker seg ut som spesialutsending er forutsetningen annerledes. Utsendingen er på oppdrag for politiet og skal tilbake til sin opprinnelige stilling i politiet ved endt oppdrag. Det er i hovedsak administrative årsaker til at man får en ny stillingstittel og underlegges UD, noe som gjør at man etter loven får en ny stilling og endrede pensjonsrettigheter, sier Hjelseth, som selv var i utlandet for en del år siden.

På den tiden var utenlandsstillingen hennes fortsatt en del av politiet, og ikke Utenriksdepartementet som i dag.

POD ba om at ansatte i utenlandstjeneste ikke skulle rammes

Politidirektoratet uttalte seg under høringen om den nye loven i 2015. Da tok direktoratet spesifikt opp problemene loven kunne skape for ansatte i utenlandstjenetse.

– Hva synes Politidirektoratet om at lovendringen og karenstiden også rammer ansatte som tjenestegjør i utlandet for eksempel UD i over to år? 

– Politidirektoratet ser det som positivt at ansatte i politi- og lensmannsetaten søker seg til utenlandstjeneste og politiske verv. Vi har for øvrig i vårt høringssvar til departementet faktisk tatt opp forholdet der en arbeidstaker tar en utenlandstjeneste i en stilling med høyere pensjonsalder og foreslo i den sammenheng at bestemmelsen om karenstid ikke fikk anvendelse i de tilfeller vedkommende hadde permisjon fra en annen stilling i virksomheten som har lavere aldersgrense, skriver fungerende seksjonssjef Daniel Slyngstad Billaud i Politidirektoratet.

POD spilte i 2015 inn under høringen i forkant av lovendringene at ansatte som er i utenlandstjeneste eller som midlertidig er ansatt i andre stillinger med høyere pensjonsalder i politiet, ikke bør rammes av bestemmelsen om minste tjenestetid. Eksemplene fra Russland og Egypt viser at PODs høringsinnspill ikke ble lyttet til.

Morten Degre

– Politidirektoratet må forholde seg til regelverket slik det er vedtatt og det er Statens Pensjonskasse som forvalter og avgjør i disse spørsmål, forklarer Billaud.

– Frykter Politidirektoratet at lovendringen kan medføre at ansatte ikke ønsker å søke utenlandsoppdrag?

– Det er den enkelte ansatte som vurderer om hun eller han vil søke utenlandstjeneste med de vilkår som gjelder. Hvordan lovendringen påvirker helhetsvurderingen den enkelte ansatte gjør kan ikke Politidirektoratet ta stilling til, men vi håper at utenlandstjeneste fortsatt vil friste mange arbeidstakere i politi- og lensmannsetaten. Vi anbefaler at arbeidstakere som vurderer å søke tar kontakt med Statens Pensjonskasse for å høre om den aktuelle utenlandstjenesten faktisk vil få innvirkning på vedkommendes aldersgrense, skriver Billaud i Politidirektoratet.

Arbeids- og sosialdepartementet: – Det var bred støtte for forslaget

Politiforum har stilt Statens pensjonskasse spørsmål om saken, men SPK viser til Arbeids- og sosialdepartementet, som står bak lovendringene som rammer de politiansatte. Politiforum har stilt følgende spørsmål:

  • Har formålet med lovendringen vært å også ramme offentlig ansatte som gjør en tjeneste for landet eller lokalsamfunnet i en kortere periode?
  • Ser Arbeids- og sosialdepartmentet at karenstiden rammer urettferdig, når man «straffes» for å tjenestegjøre i utlandet for Norge og norsk politi?
  • Hvorfor kan man ikke gjøre unntak for ansatte som har permisjon i en periode på noen år for å gjøre en tjeneste for landet, slik at de fortsatt har mulighet til å benytte seg av særaldersgrensa?

Departementet svarer i liten grad på spørsmålene. Seniorrådgiver Morten Degre i kommunikasjonsavdelinga i Arbeids- og sosialdepartementet skriver følgende i en e-post.

«Karensbestemmelsen i lov om Statens pensjonskasse ble innført for å avverge at ansatte med ordinær aldersgrense søkte seg til stillinger med lav aldersgrense med det formål å gå av med alderspensjon tidligere enn det som ellers var mulig. Blant andre gjaldt dette flere lensmenn og andre politiansatte med 70 års aldersgrense som søkte seg til stillinger internt i politiet med 60 års aldersgrense sent i karrieren. Det var bred støtte i høringen til departementets forslag om å lovregulere dette forholdet».

Videre skriver han at det i lovforslaget ble knyttet problemstillinger til innføringen av karensbestemmelsene. 

Politiforum har gjentatt spørsmålene om karenstiden rammer urettferdig og om hvorfor man ikke kan få unntak for ansatte i utlandet. Departementet har ikke svart på henvendelsen..

Powered by Labrador CMS