– Når data krypteres, kan du være en kjempegod etterforsker, men du har fortsatt ikke kompetansen til å ta de kriminelle

Politiet må styrkes digitalt. Men hvordan og av hvem? Det spør både ulike deler av etaten og politikere seg.

Når de nye politidistriktene i disse dager stables på beina, er det med egne avsnitt og seksjoner for digitalt politiarbeid. De skal bistå etterforskere med ekspertise på nettverk og datamaskiner. Men avsnittene og seksjonene skal ikke ledes av dataeksperter – de skal ledes av politifolk.

Et eksempel er en seksjonslederstilling for Seksjon for digitalt politiarbeid i Sør-Øst, som har vær utlyst i vinter og der det kreves politiutdanning. Ikke alle mener det er riktig.

– Den stillingen burde vært åpen for alle sivile. En jurist med teknologikompetanse er kanskje det aller beste å få inn i en sånn stilling, mens man samler de aller skarpeste teknologene og politifolk med god teknologisk forståelse på gulvet, sier Olav Tolo.

Tolo jobber der politiet har sin skarpeste ekspertise på feltet, på Seksjon for elektroniske spor på Kripos, og er tillitsvalgt for teknologer og ingeniører i fagforeningen NITO.

– Hvis man driver etterforskning så skjønner jo jeg at man må ha politifag i toppen. Men for de seksjonene som utgjør det som i hovedsak er støttefunksjoner, så trenger man ikke det. Mange av funksjonene innen digitalt politiarbeid kan være slike støttefunksjoner, sier Tolo.

Ønsker mer teknologikompetanse og flere teknologer inn i politiet

Tolo står i det nye laboratoriet ved seksjonen på Kripos. Her kan politiet med avanserte metoder hente ut data av det som tilsynelatende er ødelagte datamaskiner, telefoner eller harddisker. Det er lite som vitner om klassisk politiarbeid.

Sammen med Martin Raczkowski, NITO-tillitsvalgt i Politiets IKT-tjenester, maner Tolo til satsning på det digitale politiarbeidet i tida som kommer. Det innebærer også flere sivilt ansatte med ekspertise på digitale spor.

Da Sør-Øst politidistrikt lyste ut stilling som seksjonsleder for digitalt politiarbeid i vinter, krevdes det politiutdanning av den som søkte stillingen. Det samme gjøres nå for en avsnittslederstilling innen digitalt politiarbeid på Sentrum politistasjon i Oslo politidistrikt.

– Det viktigste for en leder er teknologiforståelse og å klare å nå fram hos politiledelse om at de må sette av penger til utstyr og mannskaper. Hvis ikke blir digitalt politiarbeid tapere i budsjettkampen, sier Tolo.

Og det har man ikke råd til, mener Raczkowski.

– Vi hører om politifolk som løser saker ute i distriktene på fritiden. Det er mye jobb på få mennesker. Da må vi avlaste og ta unna saker ved hjelp av teknologer og ingeniører, sier Raczkowski.

Avstanden mellom den jevne politimann og spisskompetansen i etaten, der han selv jobber, er for stor, mener Tolo.

– Når man skal bygge opp distriktene, så må man bygge opp med kompetanse på digitalt politiarbeid også der. Det betyr en miks av politi og ikke minst teknologer. Når Listhaug vil ta overgripere, så er det der i midten mellom politifolk som er ute på gata og spisskompetansen i særorganene, at trykket er størst og dert er flest saker.

– Med signalene som kommer fra justisministeren nå, så har ikke politiet noe valg. Politiet må løse Listhaugs ønske. Man da må du altså ha flere ingeniører inn i etaten og blande dem sammen med politiet, fortsetter Raczkowski.

Innen ulike typer kriminalitet ser politiet at også de kriminelle kan inneha høy kompetanse digitalt. Kryptering av data er et fenomen som går igjen i stadig flere saker. I for eksempel overgrepssaker er gjerningspersoner ofte teknisk oppegående og vet hva som skal til for å skjule spor.

 – Når det gjelder kryptering og de teknologiske utfordringene som følger av det, så kan du være en kjempegod etterforsker om du vil, men du har fortsatt ikke kompetansen til å ta de kriminelle som står bak. Kripos kan heller ikke ta alle oppgavene, så det er distriktene må få løftet. Det løses ikke med noen ekstrakurs på PHS. At distriktene ruster seg med teknologer og ingeniører er viktig i alle saker med e-spor. Det er viktig med støttepersonell i etterforskninga, og da bør dataingeniører ta seg av de tekniske oppgavene, sier Tolo.

Stiller spørsmål ved strategien for utdanninga

Også øverste ledelse i politiet åpner nå øynene for at mer enn annen type kompetanse er på vei inn i etaten. Mens Politiets Fellesforbund under en debatt for to uker siden sa at hovedvekten av de som jobber i politiet fortsatt bør ha politiutdanning i fremtiden, tror Atle Roll-Matthiesen i Politidirektoratet at de sivile vil vokse fram som en enda sterkere grunnpilar for etaten, ved siden av – og ikke under – jurister og politifolk.

– Vi er ikke ute etter noen profesjonskamp her, men et enda bedre samarbeid. Suksessen er når jurister, politifolk og teknologer jobber sammen. La teknologene brukes til det de kan, så kan politifolk brukes til de politifaglige vurderingene, sier Tolo.

Etter at en arbeidsgruppe forrige uke foreslo at Politihøgskolen burde vurdere å dele utdanningen opp i linjer, svarte PHS-rektor Nina Skarpenes at politiutdanningen fungerte godt og ikke trengte reparasjon. Raczkowski mener det å alltid kreve politiutdanning er unødvendig, ikke minst av praktiske årsaker.

– Slik det er i dag, virker veien tung for å kunne være ekspert på både data og politi. I stedet for å hente folk med åtte års utdanning som både teknologer og politi, så er det bedre å gi teknologene og ingeniørene en viss opplæring i politifag. To utdanninger er dessuten dyrt og politiet vil slite med å tiltrekke seg teknologer som ikke er interesserte i å ta femti push-ups, sier han.

Og av den grunn stiller han spørsmål ved det høye studenttallet ved PHS.

– Det går an å spørre seg om 720 studenter er et for høyt antall ved Politihøgskolen og om det er riktig medisin for å svare på et økende behov innen digitalt politiarbeid. Kanskje er det bedre å redusere antallet og flytte penger over til satsing på digitalt politiarbeid, for å finne de riktige hodene innen teknologisk ekspertise.

For å løfte politiet digitalt, kreves imidlertid også midler. Teknologer og ingeniører koster mer enn politifolk.

– Ingeniører vokser ikke på trær og politiet konkurrerer med privatmarkedet. Da må politiet også være villige til å stille opp med lønn og kommunisere at har kompetanse og kan by på spennende arbeidsoppgaver for de med teknologisk utdanning, sier Tolo.

– Riktig å kreve politiutdanning

Da Sør-Øst politidistrikt lyste ut en stilling som seksjonsleder for digitalt politiarbeid tidligere i vinter, var politiutdanning et krav. Den som forlater stillingen er politimannen Sigbjørn Fevang.

Fevang forklarer at seksjonen han har ledet til nå først og fremst utfører støttefunksjon for etterforskning i ulike typer saker, og ikke etterforsker egne saker. For eksempel vil etterforskningen av datakriminalitet fortsatt ligge under den enkelte geografiske eller funksjonelle driftsenhet.

– I hvilken grad er viktig med politiutdanning for de som jobber på seksjonen du har ledet?

–  Jeg mener det er avgjørende at seksjonen har både politiutdannede og teknologisk utdannede medarbeidere, som sammen kan danne gode team. Det er en stor fordel at de ansatte på seksjonen har inngående kjennskap til hvordan straffesakskjeden fungerer fra oppstart av en straffesak, til ferdig etterforsket sak. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan forskjellige typer bevis blir vurdert, og hvordan de digitale spor og bevis danner et helhetsbilde sammen med øvrige innhentede bevis, kriminaltekniske undersøkelser og lignende, sier Fevang.

Han forteller at det ofte er diskusjoner mellom øvrige etterforskere og seksjonens ansatte om hva slags bevis og digitale spor som kan hentes inn. Samspillet går begge veier.

Fevang er imidlertid uenig med Tolo og Raczkowski i at politifag er unødvendig i ledelsen av seksjonen han har ledet og som snart får ny leder.

– Er teknologikompetanse eller politiutdanning den viktigste kompetansen for å lede seksjonen?

– Jeg tror det kunne vært mulig å rekruttere gode ledere for seksjonen både med politifaglig og teknologisk kompetanse. På bakgrunn av vurderingene ovenfor mener jeg imidlertid at det er viktigere med politifaglig forståelse for de digitale sporenes betydning for forebygging og etterforskning, enn avansert datateknisk kompetanse i denne lederrollen. Når stillingen nå ble lyst ut med krav til politifaglig kompetanse, i tillegg til svært god forståelse for digitalt politiarbeid, mener jeg dette var en god vurdering. For å lede seksjonen er det derfor ikke her et spørsmål om teknologikompetanse eller politiutdanning, men et krav om begge deler.

Der Fevang og de to teknologene ved Kripos og Politiets IKT-tjenester imidlertid er samstemte, er i sin virkelighetsbeskrivelse av situasjonen ute i distriktene.

– Det er et skrikende behov for å styrke førstelinjen med mer allmenn kompetanse og utstyr til enklere sikrings- og analysejobber. Både geografiske og funksjonelle driftsenheter i Sør-Øst politidistrikt har etterforskningsmiljøer hvor behovet for sikring av elektroniske spor og gjennomgang av det sikrede materialet er meget stort, slår Fevang fast.

Digitale spor går igjen i de fleste straffesaker i distriktet og behovet er langt større enn dagens kapasitet. Derfor må Seksjon for digitalt politiarbeid prioritere hardt, og prioriterer derfor blant annet seksuelle overgrep, vold mot barn, annen alvorlig vold og alvorlige saker innen organisert kriminalitet.

– Hvordan bør digitalt politiarbeid styrkes?

– Jeg mener at en generell styrking av fagfeltet, for eksempel ved utdanning og øremerking av «fagkontakter» ute i distriktet, vil kunne gi Seksjon for digitalt politiarbeid større mulighet for spesialisering innen sikring og analyse av digitale spor, metodeutvikling, sikring av mer kompliserte digitale enheter, skytjenester, samt større grad av samlokalisering, sier Fevang.

Tolo i Kripos sier at han opplever et Politi-Norge der kompetansen er skeivt fordelt.

– Jeg tror vi tar litt feil når vi tenker at vi mangler kompetanse, for vi har mye kompetanse allerede. Men den er veldig skeivt fordelt. Noen har mye kompetanse, men andre distrikter jeg kjenner til har nesten ikke kompetanse på dette i det hele tatt. Det er et problem rettssikkerhetsmessig også. Det er kjipt å bli utsatt for kriminalitet hvis du tilfeldigvis sitter i et distrikt som mangler de gode hodene. Så pengene må på bordet, ikke alltid for å ansette så mange, men for å finne de riktige hodene, sier Tolo.

Tette bindinger mellom kriminalteknikk og politifag

På laboratoriet på Seksjon for elektroniske spor på Kripos ligger svarene i linjer med koder og digital informasjon. Ikke i avhør og muntlige forklaringer. Norge har tradisjon for å knytte kriminalteknisk arbeid sammen med politifaget. Det er ikke nødvendigvis alltid en fordel, mener Tolo og Raczkowski – og det er heller ikke slik det er i alle andre land.

– I Norge er kriminalteknikk et politifag. I andre land er det mer et naturvitenskapelig fag, der snakker man jo om faget «forensics». I Nederland har de for eksempel Netherlands Forensic Institute (NFI) som er fristilt fra politiet, med professorer, ingeniører og andre ansatte som gjør kun kriminalteknikk, forteller Tolo.

Raczkowski ser at bindingen mellom politifag og de mer tekniske disiplinene også gir utslag i hva politiet utvikler av applikasjoner og dataverktøy.

– At det digitale politiarbeidet i Norge er så knytta til politifaget og så lite til den mer naturvitenskapelige retningen, ser vi også i Politiets IKT-tjenester. Det er for lite fokus på forskning og utvikling. I PIT har at man har mye fokus på å utvikle politifaglige løsninger, men kanskje burde man brukt mer tid på å se at man kan benytte seg av i framtiden. For eksempel kunne man forsket mer på bruken av kunstig intelligens.

Flere skarpe hoder innen teknologi, og ikke bare innen rein politietterforskning, er den mest fruktbare veien for norsk politi, tror de to.

– Eksemplene fra utlandet viser at det går an at teknologer jobber sammen med politiet, uten at du krever at alle skal ha begge typer kompetanse, sier Tolo.