- En frihavn for overgrep på nett

Den 10 år gamle norske jenta ble presset av en norsk pedofil mann til å kle av seg og onanere foran web-kameraet. Hvis hun nektet, ville mannen legge ut en rekke grove bilder av henne på hardpornosider på nettet. Kripos bekrefter historien, men sier at den ikke er unik.

Hvis Datalagringsdirektivet ikke blir gjeldende for Norge, gir det politiet hodebry. Politiet ville trolig fått dømt flere personer eller hatt bevis mot flere personer med en lengre lagringstid enn det som er tilfelle i dag. Kripos bekrefter problemet, og gruppeleder John Ståle Stamnes ved Særskilte o­bjekter mener norsk politi ikke følger opp sine internasjonale forpliktelser.

- Vi vet overgripere diskuterer på nettet hvor i verden man kan begå seksuelle overgrep uten særli­g risiko for å bli tatt. Pedofile fra eksempelvis USA, Australia, Frankrike og Italia deler sine erfaringer, og søker dit mulighetene for politiinnsats er minst, også når det gjelder sin aktivitet på nett. Lik andre land har stempel som destinasjoner for handel med barn, risikerer vi stempelet som frihavn for overgripere, sier John Ståle Stamnes.

Saken om den 10 år gamle jenta som ble presset av en pedofil norsk mann, ble henlagt på grunn av at politiet aldri klarte å spore opp mannens identitet.

- Klart dette er et paradoks. Internett er noe barn og unge pålegges å benytte på skolen, samtidig som vi r­eduserer politiets muligheter til å forhindre og etterforske slike saker. Derfor mener vi at lagringstiden av datatrafikk må utvides. Ett års lagring ville vært langt bedre, og også mer på linje med resten av Europa, mener Stamnes.

Ikke oversikt

John Ståle Stamnes tørr ikke spå hvor mange saker som har blitt lagt vekk med misbruk av barn på I­nternett i Norge, men at det er et formidabelt antall, er det ikke tvil om. Politiforum kjenner til saker hvor blant annet FBI er involvert og har bedt om assistanse fra Norge, men hvor Kripos ikke kan hjelpe til på grunn av manglende datalagring.

- Sjansen for å bli tatt for nedlasting og ulovli­g besittelse av overgrepsmateriale i Norge, er liten sammen­lignet med andre land som har lengre lagrings­regler for datatrafikk enn det vi har, påpeker Stamnes.

Stamnes mener nå troverdigheten til norsk politi svekkes g­jennom flere saker hvor politiet ikke har kunnet hjelpe andre lands politi i grove overgrepssaker.

- Bekjempelse av overgrep på Internett er en internasjonal d­ugnad, hvor bevisene er spred over hele verden. Den inter­nasjonale utfordring nettet representerer, krever internasjonale verktøy og noenlunde avstemt regelverk. Kripos ble nylig bedt om assistanse fra politiet i et søreuropeisk land, hvor en nordmann var involvert i et lukket pedofilt nettverk. Den norske deltageren hadde delt ut over 6200 videofiler av overgrep. Heller ikke i den saken kunne norsk politi være behjelpelig.

- Utfordringen nå er å etterspørre overgrepsmaterialet som er sikret i de andre deltagende landene, for å se etter overgrep mot norske barn hos en overgriper vi ikke kunne lokalisere i Norge, sier John Ståle Stamnes.

Tre uker

Nylig påla Datatilsynet internettleverandører i Norge å slette lagrede trafikkdataene etter tre uker. Regelverket begrenser lagrings­tiden. Årsaken er at man kun skal lagre opplysningene så lenge de har betydning for fakturering. Teletilbydere ellers har ulik praksis i forhold til hvor lenge informasjonen lagres mht fast - og mobiltelefoni. Lagringstid og oppbevaring av trafikkdata v­arierer sterkt blant teletilbyderne (fra tre til fem måneder).

Politiets Fellesforbund mener tiden er overmoden for en k­larere regulering av dette - uavhengig av en eventuell i­mplementering av EUs datalagringsdirektiv.

- Norsk politi benytter trafikkdata i utstrakt grad i etter­forskningen i dag, og dette har ofte en avgjørende betydning i u­like straffesaker eller for å underbygge en indisierekke. D­iskusjonen kan derfor ikke være om politiet kan benytte trafikkdata i etterforskningen, men om lagringstiden for aktuell informasjon som benyttes skal utvides, sier leder i Politiets Fellesforbund, Arne J­ohannessen.

Ifølge Arne Johannessen er Norge blant de landene i Europa, og muligens i hele verden, som har kortest lagringstid på trafikkdata.

- Internasjonale politikolleger er vantro når man fortelle­r hvordan situasjonen er i Norge. Det internasjonale politi­samarbeidet innebærer at man må gi og ta, men norsk politi kan bidra med minimalt på dette området mye på grunn av dagens regel­verk. Det betyr at vi i større grad kan bli satt på sidelinjen i det i­nternasjonale politisamarbeidet. Dette er alvorlig sett i relasjon til rettssikker­heten for de som utsettes for overgrep (overfor enkeltindivid), samfunnssikkerheten og i forhold til et optimalt politisamarbeid g­enerelt, påpeker Johannessen.

Ubrukelig informasjon

Problemet er at dagens «treukersfrist» ofte er utløpt før Kripos får de konkrete IP-adressene fra internasjonalt politi. K­ripos får stadig konkrete opplysninger om nordmenn som deler overgrepsbilder over n­ettet. Bevisene er sterke, men et strengt regelverk gjør informasjonen ubrukelig for politiets etterforskere.

- Norge har i dag regler som ikke er tilpasset dette direktivet, noe som vanskeliggjør arbeid relatert til organisert og annen alvorlig kriminalitet (eks. internettrelaterte overgrep) og ikke minst i forhold til internasjonalt politisamarbeid. Norge kan fort bli ansett som et lukrativt sted å operere i for kriminelle nettverk, om vi inntar en defensiv tilnærming til nytt direktiv, sier Arne Johannessen.

Sliter

Politiforum kjenner til en politiaksjon i Mellom-Europa i juni hvor Kripos fikk oversendt 709 unike, norske IP-adresser som var benyttet til å utveksle dokumenterte seksuelle overgrep. Det betyr at mange personer i Norge har sendt filer med barnepornografisk innhold på dette nettverket. Ingen nordmenn ble tatt.

Et annet eksempel stammer fra Brasi­l hvor Kripos i begynnelsen av oktober fikk oversendt tilsvarende IP-adresser fra brasiliansk politi i forbindelse med en a­ksjon mot et barnepornonettverk der det var blitt utvekslet filmer av overgrep mot barn. Som følge av dette ble blant andre 121 personer arrestert i Spania. Ingen nordmenn er blitt tatt.

- Klart det er frustrerende for oss å ikke ha mulighet til å gå videre med saker der vi har helt konkrete spor etter kriminell­e. Kripos har ofte gode beviser i sakene, men får ikke benyttet disse. Norge fremstår sålede­s som en frihavn for kriminelle aktøre­r, sier John Ståle Stamnes.

- Vi har flere eksempler på saker hvor gjerningspersoner er dømt i utlandet for besittelse av barnepornografi som har sitt utspring fra Norge. Påfølgende informasjon og rettsanmodninger fra utlandet om straffeforfølgning har ikke mulighet til å bli fulgt opp på grunn av begrensninger i regelverket. Dette er en utfordring både i forhold til rettsikkerhet og internasjonalt politisamarbeid, sier Arne Johannessen.

Avventer situasjonen

Politisk er det stor uenighet om datalagringsdirektivet. Innad i Regjeringen er A­rbeiderpartiet for å forlenge lagringstiden, mens SV og Senterpartiet ønsket å beholde dagens ordning.

Dermed havner Høyre i en pikant posisjon som kan være med å avgjøre hele utfallet.

André Oktay Dahl, som er andre nestleder i Justiskomiteen for Høyre, sier at partiet foreløpig ikke har fattet noen avgjørelse i saken.

- Det er ulike meninger rundt denne saken innad i vår gruppe. Derfor har vi bestemt oss for å bruke tid før vi kommer med et endelig forslag, sier André Oktay Dahl.

Andre aktuelle saker

• Nokas
• Flere ulike «seriesaker» - mobile vinningskriminelle (organisert kriminalitet)
• PR-rådgiver-saken med Atle Brynhildsen - (Norges strengeste straffer vedrørende innsidehandel ble utmålt overfor flere av de tiltale)
• Baneheiasaken
• Orderudsaken