Tillitsreformen kan føre til et bedre politi

En av regjeringens viktigste prosjekter i Hurdalsplattformen er en tillitsreform i offentlig sektor. Slik vil regjeringen «gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten».

Norges Politilederlag i Parat (NPL) støtter forslaget, men skal vi gjennomføre en tillitsreform må våre folkevalgte og premissleverandører, i Stortinget og på departementskontorene, vise tillit til nettopp oss som står i førstelinja. Alt annet vil være en skinnprosess.

Politiet har stått i endring over tid. Vi har vært gjennom en omfattende reform og vi trenger en mer langsiktig og forutsigbar utvikling når det gjelder politisk styring. Konkret betyr det planlegging i tid utover de årlige budsjettprosessene.

Korte tidshorisonter gir økonomiske konsekvenser, utfordrer trepartssamarbeidet og ivaretakelsen av de ansatte i politiet.

I evalueringen av Politidirektoratet så langt tilbake som i 2013, påpekte Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) mangel på nødvendige rammebetingelser og fullmakter i politiet. Langsiktige og forutsigbare rammebetingelser, kombinert med nødvendige fullmakter er grunnlaget for god styring og ledelse av norsk politi.

Vi anerkjenner behovet for god politisk kontroll og styring av politi og forsvar. Styring på overordnet nivå gir seg imidlertid utslag i styring på innsatsfaktorer som for eksempel krav til politidekning, antall geografiske lokasjoner og antall politistudenter. I dag gir det i tillegg politisk involvering på detaljnivå i direktoratets arbeid, blant annet innenfor effektivisering av politiets arbeid.

I en områdegjennomgang av politietaten, som Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet fikk utført i 2020, bekreftes inntrykket:

«Politi- og lensmannsetaten – og justissektoren som styrer den – har en kultur for detaljstyring helt fra innretningen på Stortingets vedtak, regjeringens utøvende politikk til justisdepartementets administrative styring.»

Politidirektoratet skal evalueres på nytt i år og det er lite som tyder på at iveren til detaljstyring har endret seg. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har også evaluert politireformen. I siste rapport, fra 2021 er en av deres viktigste anbefalinger at styringen av politiet må bli mer overordnet og langsiktig.

Vi som politiledere har over tid vært tydelige på at vi savner gode, langsiktige styringsparametere og at politiet som institusjon lider av mangel på langsiktig planlegging av tildelingene til politiets arbeid.

Politiet, Justis- og beredskapsdepartementet og justispolitikerne på Stortinget kan høste erfaringer fra forsvarssektoren. Norges Politilederlag foreslår at det innføres langtidsplaner i politiet, etter mal fra forsvarssektoren. På denne måten vil politiets drift, rammer og innretning styres gjennom fireårsplaner, utarbeidet etter faglige innspill og en bred politisk forankring.

Den årlige budsjettbehandlingen i Stortinget vil måtte følge opp de prioriteringer og føringer som blir lagt gjennom langtidsplanen. Politidirektøren vil med en slik løsning kunne planlegge og arbeide mer langsiktig og strategisk med utviklingen av etaten, etter de politiske målsettinger som legges gjennom langtidsplanen og de årlige budsjettene.

Å forbedre dagens styring vil gi effektiviserings- og kvalitetsgevinster:

• Økt kvalitet i styring og styringsinformasjon vil styrke Justis- og beredskapsdepartementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, og gi mer rom til å utvikle strategisk styring med vekt på langsiktighet og forutsigbarhet.

• Gjennom mer langsiktig planlegging kan politiet prioritere ressursene bedre med viktige bidrag til totalberedskapen, og bedre imøtekomme publikums forventninger til tilgjengelighet, service og kriminalitetsbekjempelse.

Vi mener tillitsreformen kan gi oss et bedre politi, men tilliten må starte hos våre folkevalgte på Stortinget.