Nødnett-effekten må løftes videre

En ambulanse ble kapret i Oslo i oktober 2019. I etterkant fortalte en erfaren ambulansemedarbeider til Dagsrevyen hvordan politi og helse utvekslet informasjon over sambandet under hendelsen. At informasjonen umiddelbart ble delt til alle som skulle hjelpe, var avgjørende for å forstå situasjonen og for å jobbe effektivt sammen.

At informasjonen ble delt i sanntid var en forutsetning for dem for å forstå situasjonen og samhandle. Sambandet han pratet om er Nødnett, og historien ville trolig vært en helt annen om hendelsen fant sted før Nødnett ble innført.

Vaktledere og nød- og beredskapspersonell må vurdere situasjoner fortløpende. De må ta avgjørelser i sann tid basert på den kunnskapen de har der og da.

De trenger å vite hva som skjer, og ha et felles bilde av situasjonen. De bruker Nødnett daglig, på store og små oppdrag. De sender og mottar beskjeder og meldinger, og setter andre i stand til å bidra med sitt. En til mange – nå! 

Bruke mobilnettene

Nødnett bidrar til at ressursene kan styres bedre, at de finner hverandre og kan understøtte arbeidet som pågår i felt. Nødnett har bedret mulighetene til informasjonsdeling og gitt tydeligere samarbeidslinjer mellom aktørene, slik at hjelperne i samfunnet kan verne liv og verdier.

Dette er Nødnett-effekten.

Nødnett-tjenestene bæres i dag av et eget, landsdekkende radionett (TETRA-nett), som er spesialbygget for nød- og beredskapsaktører. Stort sett alle organisasjoner i landet med beredskapsansvar bruker Nødnett.

Brukerne kan lynraskt utveksle talemeldinger i grupper, men de kan ikke sende store datastrømmer som for eksempel høyoppløst video i sanntid.

I fremtiden vil Nødnett-tjenestene bli båret av de kommersielle mobilnettene. Det har ikke vært standardisert funksjonalitet for dette før nå. Men nå er mulighetene her, og flere land ser hvordan de kan videreutvikle mobilnettene, slik at også nød og beredskapsaktørene kan bruke dem. 

Videreutvikles

Når Nødnett-tjenestene etter hvert skal bæres i de kommersielle mobilnettene, åpnes det for nye muligheter for oppdragskritiske bredbåndstjenester for nødetatene. Ett eksempel er tjenesten push-to-video, som også gjør det mulig for involvert personell å dele videostrømmer fra et skadested.

DSB har fått i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å utrede hvordan behovet for Nødnett-tjenester kan dekkes i fremtiden. Det gjennomføres nå en såkalt konseptvalgutredning, der DSB arbeider sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Flere sektorer og aktører er berørt, og deltar på ulike områder i utredningen.

Utredningen skal finne det totalt sett beste kommunikasjonssystemet for landets beredskapsaktører i fremtiden, og være ferdig sommeren 2020.

Nødnett-effekten viser at gode verktøy for nød- og beredskapskommunikasjon bidrar til å verne liv og verdier. DSB er spesielt opptatt av å sørge for at denne effekten ivaretas og utvikles videre. 

Mobiloperatørene vil få større ansvar

Å løfte Nødnett-effekten videre krever innsats fra flere samfunnssektorer. Flere departementer, etater og organisasjoner må bidra.

Arbeidsrutiner må tilpasses slik at man kan utnytte de mulighetene som skapes. Mobiloperatørene vil få et større ansvar enn de har i dag.

Det viktigste er at ressursene finner hverandre og kan samhandle effektivt og sikkert. Ved å utvikle Nødnett-effekten videre, øker vi samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, eller setter liv og helse i fare.