Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark.

Vi trenger en desentralisert politiutdanning

- Ikke alle ønsker å flytte til byen for å ta høyere utdanning. Da velger de bort politiutdanningen, selv om de kanskje har alle forutsetninger for å bli svært kompetente politifolk i sitt lokalsamfunn.

Publisert

Vi har en av verdens beste politiutdanninger i Norge. For å styrke rekruttering og få en mer stabil bemanning i Finnmark og andre små steder i landet, er det ikke nå på tide å vurdere en desentralisert politiutdanning?

Finnmark politidistrikt har lang erfaring med å rekruttere nyutdannede, flinke og dedikerte politifolk. Utfordringen er å beholde dem hos oss. Vi ønsker å dra nytte av kompetansen de opparbeider seg, og samtidig få mindre utskiftning og mer stabilitet. I tillegg er det for oss i Finnmark spesielt ønskelig å styrke kompetansen om samisk språk og kultur.

I Nord-Norge har vi god erfaring med desentraliserte profesjonsutdanninger for sykepleiere, barnevernpedagoger, lærere, for å nevne noen.

Er politiutdanningen så spesiell at vi ikke kan tenke kreativt også her?

Sosialiseres bort

Jeg tror det er særlig to ting som er uheldig for oss i grisgrendte strøk. Det ene er at studentene under utdanning kan danne seg et bilde av politijobben som ikke helt passer til hvordan den faktisk er ute i distriktene. Det andre er at de sosialiseres til et privatliv i byen som kan gjøre det vanskelig senere å gå inn i rollen som «Politiet» på et mindre sted.

Tenk deg følgende: Ta en ungdom fra en liten bygd eller liten by i Finnmark, og sett vedkommende inn på Majorstuen eller i Bodø. Hva skjer med rolleforståelsen?

Jeg tror det skjer to ting med politistudenten:
1) Hun sosialiseres til et yrke i uniform, og
2) hun sosialiseres til en anonym tilværelse når uniformen ikke er på.

Som politi er du ikke lenger anonym om du vender hjem eller flytter til et mindre sted, som for eksempel Alta med sine 20 000 innbyggere. Jeg tror ikke det er så lett å resosialisere seg til småsamfunnet som nyutdannet politi. Det å være samfunnets maktapparat har en spesiell og utsatt posisjon.

Det gjelder særlig i Finnmark, hvor tilliten til staten er lavere enn ellers.

Satsing i nord gir resultater

I 2018 feiret UiT Norges arktiske universitet sitt jubileum. Etableringen var ikke smertefri, men desto viktigere er det å merke seg resultatene som er oppnådd etter 50 år. Det tidligere Universitetet i Tromsø ble etablert av tre grunner: Lav rekruttering til høyere utdanning, problemer med å tiltrekke seg akademikere og å holde på dem.

Siden den gang har folk fra Nord-Norge tatt utdanning, og svært mange lokale og tilflyttere har valgt å bli i landsdelen.

Det har bidratt til mer forskning på temaer og områder som de andre universitetene ikke har dekket, for eksempel Arktis, urfolk og fiskeri. UiT har i dag campuser «overalt» i Troms og Finnmark, og er på den måten med på å spre kunnskap og kompetanse i hele landsdelen. 

LES OGSÅ: Kun én av ti nyutdannede i fast jobb

Samisk høgskole: Et kinderegg?

Jeg mener det er på tide at Politihøgskolen vurderer et samarbeid med en utdanningsinstitusjon i Finnmark, som for eksempel Sami allaskuvla/Sami University College. Sami allaskuvla er en topp moderne utdanningsinstitusjon med gode fasiliteter i Kautokeino, samtidig som at det geografiske område gir unike trenings- og øvingsmuligheter utendørs for studentene.

Her vil studentene være en del av et lite samfunn når de sosialiseres inn i rollen til å bli en del av samfunnets maktapparat.

Et slikt samarbeid vil bidra til mer kunnskap om samiske forhold og de verdiene som vi har i Finnmark.

Det er et annet poeng ved dette forslaget: Rekruttering og forskning i samiske miljø. Dette vil kunne bidra til økt forståelse for minoritetsmiljøer, der også det kollektive ansvaret står sterkt i likhet med det samiske samfunnet.

Jeg har alltid tenkt at vi som samfunn kunne vært bedre på integrering av innvandrere dersom vi hadde hatt større vilje til å lære i et minoritetsmiljø. Politiutdanning i samiske omgivelser vil kunne ha stor overføringsverdi og gi unik kompetanse også i arbeid med andre minoriteter. Her kan politiet vise vei. 

LES OGSÅ: Frykter et mindre operativ politi: – Vi må ikke glemme at politi er et praktisk yrke

Lokal utdanning

Vi har altså en svært god politiutdanning i Norge, men vi har problemer med å rekruttere og holde på kompetansen på små steder som vi blant annet har i Nord-Norge. Utdanningstilbud i region har samtidig vist seg å føre til rekruttering lokalt.

Ikke alle ønsker å flytte til byen for å ta høyere utdanning. De velger gjerne en utdanning som tilbys nærmere hjemplassen.

Da velger de bort politiutdanningen, selv om de kanskje har alle forutsetninger for å bli svært kompetente og stabile politifolk i sitt lokalsamfunn. Derfor må vi tenke nytt og opprette en desentralisert politiutdanning i Finnmark. Slår vi flere fluer i en smekk, så gjør vi det i samarbeid med en høgskole, i et samisk miljø under arktiske arbeidsforhold. 

LES OGSÅ: Reagerer på forslag om Stavern-nedleggelse: - Kan ikke akseptere dette

Powered by Labrador CMS