Hvis du faller og skader deg i trappa på jobb, blir det godkjent som yrkesskade.  Blir du skadet under pågripelse, blir det ikke godkjent

Etter 22. juli 2011 er det økt krav til beredskap og operativ kapasitet i politiet. Kravene til innsatspersonell er skjerpet og man har årlige godkjenningsprøver og øvelsesprogrammer, der terskelen for å bli godkjent er høyere enn tidligere.

Øvelsesprogrammene er lagt opp slik at de er mer realistiske og like de situasjonene politifolk er forventet å måtte takle. I tillegg er handlingsplikten etter politiloven skjerpet og
vernet etter arbeidsmiljøloven tonet ned. 

Det kreves at politifolk risikerer mer for å beskytte folk og demokrati.

De siste årene har vi opplevd at kolleger har blitt skadet i den til dels krevende operative treningen vi er pålagt.

Konsekvensen av skadene har i noen tilfeller vært varig nedsatt funksjonsevne.

Andre saker er fortsatt ikke avklart.

Men felles for disse sakene er at NAV og Statens pensjonskasse ikke godkjenner dem som yrkesskade. Måten skadene er oppstått på, ansees ikke å være et ulykkestilfelle.

Et ulykkestilfelle defineres som en ytre, plutselig og uforutsett hendelse. Det argumenteres med at mye er påregnelig risiko i politiyrket.

Blir skadet - får ikke erstatning

Dette betyr i praksis at det å bli skadd under en pågripelse neppe blir godkjent som yrkesskade. Fordi det er en påregnelig risiko og ikke en ulykke.

I dag er det derfor slik at hvis du faller og skader deg i trappa på jobb, blir det godkjent som yrkesskade.  

Blir man derimot skadet under en pågripelse, blir det ikke godkjent som yrkesskade.

Staten mener altså at risikoen i politiyrket er noe politifolk må bære alene.

Denne praksisen må få konsekvenser.

Det er helt uakseptabelt at vernet ikke er i samsvar med den risiko den enkelte medarbeider
i politiet er pålagt å utsette seg for gjennom handlingsplikten.

PF Trøndelag har sammen med lokal arbeidsgiver forsøkt å få gehør for den åpenbare urimeligheten i denne praksisen. Dette har vært forgjeves.

Må redusere risiko

Når staten ikke vil verne de som skal verne staten, må konsekvensen bli å redusere
risiko i tjenesteutførelsen og trening.

Det vil kunne medføre svekket beredskap og operativ kapasitet.

Når det går opp for mine medlemmer hvor dårlig staten verner sine ansatte i politiet, vil vi kunne oppleve vegring og tilløp til handlingslammelse. 

Staten har imidlertid anerkjent den risiko forsvarets personell løper gjennom sin yrkesutøvelse.

Her har man lovfestet rett til yrkesskadeerstatning etter enhver skade som oppstår så
lenge man er i tjeneste. 

Jeg mener at man uten opphold bør gi ansatte i politiet den samme rettigheten
- med tilbakevirkende kraft. Noe annet er etter min mening uanstendig.