«Vi kan ikke leve med for stor forskjell på by og land i Norges største politi­distrikt»

Politimester Brekke hadde nylig en kronikk under overskriften "Ett politi i Innlandet» , hvor fokuset var «Et mer moderne politi» og at «Innbyggerne skal føle seg trygge" – herunder at «Alle skal føle seg trygge på at politiet kommer når det er behov for akutt hjelp» .

Omorganiseringen i forbindelse med Nærpolitireformen har vært krevende. Det har vært gjennomført en struktur- og kvalitetsreform i Innlandet politidistrikt, men vi har fortsatt en lang veg å gå før den nye organisasjonen har satt seg skikkelig. En del av strukturreformen har medført at mange kommuner i Innlandet politidistrikt har mistet sitt stedlige politi. Som en erstatning for dette har man bl.a. innført en politikontaktordning. Et forpliktende samarbeid mellom politiet og kommunene vil være på plass i løpet av 2018. Det er bra.

Det ligger også mye bra i arbeidet som er utført i forbindelse med Nærpolitireformen, men vi ser også noen sider som bekymrer oss. Det gjelder bl.a. ressursene som politiet har til beredskap, og bruken av disse når publikum har behov for hjelp. Nylig hadde vi en sak på Grotli hvor en hotellvert måtte binde en gjest fordi politiet ventet for lenge før de rykket ut. En sak som denne har alltid flere sider, og det er ikke noe poeng å henge ut noen av de som var involvert. Her kan det også nevnes at operasjonssentralen sliter bemanningsmessig, og at de har stramme rammer for når de skal sende de som har hjemmevakt ut på oppdrag.

Bekymringen er at det ikke er første gangen dette skjer. Som tillitsvalgte sitter vi på flere avviksmeldinger på grunn av manglende beredskap, eller at man ikke har sendt de som har vakt på konkrete oppdrag. I tillegg til avvikene har vi fått mange uformelle henvendelser om samme tema.

Hvis vi skal være «ett politi» , kan vi ikke leve med at det er for stor forskjell på by og land i Norges største politidistrikt - et politidistrikt som er nesten på størrelse med Kroatia. Denne forskjellen er for stor i dag, hvor man ser at publikum får bistand på oppdrag av mindre alvorlig karakter i bynære strøk, mens man ute i landdistriktene må se langt etter den samme bistanden når de politiansatte har hjemmevakt. Dette er en forskjell man til dels kan akseptere, men det er uakseptabelt hvis utrykningsterskelen blir for høy. I verste fall slutter publikum å ringe til politiet.  På sikt kan denne høye terskelen føre til at man vurderer det slik at det i gitte regioner «skjer så lite» at man tapper regionene for ressurser/mannskaper, noe som igjen går på bekostning på vakt og beredskap.

Det er viktig å minne om at man må ha en god beredskap også ute i regionene. Mange av de mest alvorlige hendelsene man har hatt i Innlandet politidistrikt har skjedd nettopp der. Her kan det nevnes en politipatrulje som ble beskutt på Roa, en kollega som ble skutt og skadet på Vinstra, bussaken på Fagernes og bussaken mellom Tyin og Årdal (på grensen til Innlandet politidistrikt). I tillegg har politidistriktet mange fjellområder hvor turister ferdes i hopetall nesten året rundt. Hedmark og Oppland ligger på norgestoppen med i overkant av 85.000 fritidseiendommer. Disse fritidseiendommene ligger i hovedsak ute i regionene, og medfører at innbyggertallet mangedobles i perioder. Mange bruker i tillegg sine fritidseiendommer tilnærmet som bolig i perioder.

Beredskap koster og vi kan jo lære litt av brann og helse i forhold til den beredskap de har i de samme regionene. Brann har forøvrig smertelig fått erfare at de i altfor mange hendelser har tatt ledelsen på et skadested, fordi politiet har hatt den dårligste beredskapen av nødetatene.

I tilfellet fra Grotli medførte en sannsynligvis for høy utrykningsterskel at privatpersoner måtte utføre privat rettshåndhevelse og pågripe en beruset og svært utagerende gjest. De måtte bruke strips for å holde vedkommende under kontroll, og fikk bistand fra politiet ca. 50 minutter etter at mannen ble pågrepet. Politiet trener flere ganger i året på arrestasjonsteknikker, hvor fokuset på bl.a. å unngå halsgrep og mageleie er en del av treningen. Hadde de som på grunn av manglende bistand fra politiet samme fokus da de måtte ta saken i egne hender? Her oppstod det en situasjon som skapte en unødig fare for hotellets gjester, de ansatte som måtte pågripe og for den som ble pågrepet. Det er ikke bra.

Målet i Politi mot 2020 er å ha en politidekning på 2 per 1000 for hele Politi-Norge. Per i dag har Innlandet politidistrikt en politidekning på ca. 1.45 per 1000, og det er nest laveste politidekningen i Norge. Dersom vi for fremtiden har et mål om at Innlandet politidistrikt skal ha for eksempel en politidekning på 1.80 per 1000, vil det innebære at vi skal ha 130-140 nye stillinger i de kommende årene. Alle disse stillingene vil vi ha behov for hvis vi skal levere godt nok på beredskap, etterforskning av en ny og komplisert type kriminalitet og en stadig økende saksmengde innen forvaltning og sivile gjøremål for å nevne noen.

Det ligger som sagt mye bra i de endringer som er gjort i forbindelse med Nærpolitireformen, men den har også avdekket til dels store hull i forhold til manglende ressurser på mange fagområder i Innlandet politidistrikt. Disse hullene må tettes, og det gjøres i hovedsak ved å tilføre politidistriktet økte ressurser. Det er et politisk ansvar å øke rammene, og det er et ansvar for Politidirektoratet å fordele ressursene mer rettferdig mellom politidistriktene.

Politiet har så langt en meget høy tillit i befolkningen. Tillit er noe man bygger over tid, men den kan raskt rives ned. Skal vi for fremtiden opprettholde den høye tilliten vi har i dag, må vi få nok ressurser til å gjennomføre samfunnsoppdraget på en god og forsvarlig måte. Først da har vi et samsvar mellom krav og forventninger som stilles til politiet, og den kapasitet vi har til levere godt nok på de gitte områder.