Et signal om at det aldri er trygt å be om hjelp dersom man bruker ulovlige rusmidler

VG skriver 13.02 om en 15 år gammel jente som anmeldte et overgrep, men ble bøtelagt for hasjrøyking. Forelegget på 4000 kroner baserte seg på et bilde funnet på jentas mobiltelefon.

Å anmelde, eller i det hele tatt snakke om et seksuelt overgrep man selv har vært utsatt for, må være ekstremt vanskelig. Når man i tillegg er ung og sårbar må det være enda vanskeligere. For de som står på sidelinjen kan det føles naturlig å oppfordre vedkommende til å anmelde. Og selv om tanken er god så er det neppe et like enkelt valg for de som står midt i det.

For det å anmelde et forhold er krevende, både psykisk og fysisk. Det innebærer lange timer i avhørsrommet, der man i detalj må forklare seg om vonde minner man aller helst vil legge bak seg. Etter avhørene kommer en lang periode med venting. Hva vil skje med saken? Hva vil skje med gjerningspersonen?

Det er en prosess som i stor grad baserer seg på tillit. Tillit til at systemet følger deg opp på en god måte. Tillit til politibetjenten som du skal dele dine dypeste hemmeligheter med. Tillit til at personen du gir mobiltelefonen din til ikke vil bruke den til å snoke unødvendig.

Når man anmelder ofre for seksuelle overgrep på bakgrunn av overskuddsinformasjon funnet på offerets egen mobil, er det vanskelig å se noen annen utvei enn at denne tilliten brytes. Det er nærliggende å tro at vedkommende ikke vil betro seg til politiet igjen dersom et nytt forhold skulle finne sted.

Dette er spesielt uheldig når vi vet at seksuelle overgrep i ung alder er sterkt relatert til seksuelle overgrep i voksen alder (Classen, Palesh & Aggarwal, 2005). For eksempel er det gjort studier som viser en fordoblet risiko for voldtekt etter 18 år hos personer utsatt for voldtekt før 18 år (Tjaden & Thoennes, 2000). For at politiet i det hele tatt skal ha sjans til å avdekke disse sakene, er de avhengig av en grunnleggende tillit hos publikum og ofre.

Det sender også et uheldig signal til jenter og gutter i samme situasjon, som vurderer om de skal trå over terskelen og kontakte politiet. Signalet det sender er at det aldri er trygt å be om hjelp dersom man bruker ulovlige rusmidler.

Jeg mener at det skal være trygt å komme til politiet, uavhengig av om man har et rusproblem eller ikke. Eller som kommunikasjonsansvarlig i Dixi Ressurssenter mot voldtekt, Tina Skotnes sier til VG: ”Alle på voldtektsfeltet bør jobbe for at flere skal anmelde, og gjøre det tryggest mulig faktisk å anmelde”.

Det er all grunn til å tro at mørketallene på seksuelle overgrep mot barn er store. 15 prosent av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år. En av fire oppgir at de ikke har fortalt om overgrep de har blitt utsatt for, til noen (Thoresen & Hjemdal, 2014). Det er politiets jobb å sette trygge og gode rammer for de som står fram, slik at flest mulig følger i deres fotspor.

Selv om politiets oppgaveløsning ikke ensidig kan ta hensyn til å opprettholde høy tillit hos publikum, må det i hvert enkelt forhold foretas en vurdering av forholdsmessighetsprinsippet . Saker som denne vil neppe styrke tilliten unge har til politiet, og kan i verste fall føre til at færre anmelder seksuelle overgrep.

Sammenlignet med seksuelle overgrep må hasjrøyking sies å være av bagatellmessig karakter. Jeg mener derfor at offerets tillit til politiet – samt det menneskelige hensynet, må veie tyngre enn politiets behov for å avdekke og oppklare slike forhold.