- Normaliseringen av narkotika er bekymringsfull

13 januar publiserte Fredrik Leraand, politibetjent og medlem av Leap Scandinavia et leserinnlegg i Politiforum. Innlegget hadde overskriften «Et skifte mot en kunnskapsbasert og humanistisk ruspolitikk»

Leraand ser som så mange av oss andre i politiyrket hvor stor skade rusmisbruk kan ha; både for enkeltindivid og pårørende.

Han nevner også andre belastninger rundt rusmisbruk, som overgrep, omsorgssvikt og utenforskap, blant annet. Og at det ikke alltid er rusmisbruk som kommer først, men at det heller er konsekvensen av det ovenfornevnte. 
Det er umulig å være uenig i dette, og dette har vært fokus på flere forebyggende avsnitt i en årrekke. Det er også fint og viktig at ruspolitikken blir drøftet, løftet og prioritert!

Som forebyggere blant barn og unge i over 10 år, ved Manglerud politistasjon i Oslo er rusforebygging noe vi har jobbet og jobber mye med.

Vi er tilstede og tilgjengelig for ungdommen og mener at jobben med å forebygge bruk av narkotika er viktig. Vi redder ikke alle, men vi er med på å utgjøre en forskjell for mange.

Snakker MED ungdommen

Vi snakker MED ungdommen. Det er provoserende at det til stadighet blir skapt en sannhet om at politifolk ikke snakker MED mennesker.

Det fungerer å forvalte Norges lover samtidig som vi snakker med folk, og vi er politifolk med både hjerte, kunnskap og empati når vi jobber rusforebyggende.

Ja; vi tar «kjipe avgjørelser» når vi er bekymret for at 13-åringer ruser seg. Da tør vi å være litt upopulære. Vi varsler foreldre, barnevern og samarbeider med andre som kan gjøre at denne 13-åringen kanskje avstår fra å bruke, eller får hjelp til det vedkommende sliter med, som Leraand knytter stor bekymring til. 

Det vil alltid være en mulighet for at det blir tatt uheldige avgjørelser, som jenta som var fornærmet i en sedelighetssak og ble anmeldt for narkotikabruk. Det finnes også mange eksempler på gode vurderinger. Vi hadde en tilnærmet lik sak i Oslo, forebyggende avdeling sammen med etterforskere fulgte opp den unge jenta sammen.

Narkotikabruken ble fulgt opp videre av helsestasjonen for ungdom. Politiet var bare bindeleddet til oppfølgingen, men nettopp avdekkingen var svært viktig.

Viktig i form av at foresatte og barnevern fikk fulgt henne opp på en god måte - i tide.

Forebygge før det er for sent

Nærmest ingen av de ungdommene vi har avdekket at ruser seg, har hatt noen planer om å slutte eller trappe ned på sitt misbruk. Dette fordi misbruket har blitt avdekket før det har blitt merkbare eller synlige konsekvenser for ungdommens helse eller livsutfoldelse.

Felles for ungdommene er at avdekkingen har satt i gang ulike hjelpetilbud som hasjavvenningskurs, samtaler med helsesøstre, ruskontrakter m.m. Vår anledning til å kunne fortelle videre til uvitende foreldre har vært av stor betydning for oppfølgingen.

Dette er ungdom som hadde tenkt å ruse seg til de merket de negative konsekvensene – og vår erfaring etter å ha jobbet med ungdommer i forebyggende øyemed i disse årene, er at da er det ofte for sent, da er det enda mer krevende.

Som forebyggere er vi avhengig av å kunne tenke flere tanker samtidig.

At en ungdom ruser seg betyr ikke at vi IKKE også kan jobbe med utrygghet, historikk eller livssituasjon som har ført til at ungdommen graver seg ned med rusmidler.

Dette klarer vi fint å gjøre samtidig.

Spredning av usannheter

Vi kunne nevnt mange eksempler, og vi er sikre på at det jobbes godt rusforebyggende flere steder i landet. Er det uvitenhet eller manglende vilje denne spredningen av usannheter bygges på?

Vi skulle ønske Leraand innhentet mer kunnskap om hvordan det jobbes på de ulike forebyggende avsnittene i landet.

Tiden med politibamsen Eddie og skremselskampanjer har forandret seg. Det forebyggende arbeidet som i dag utføres flere steder i landet er kunnskapsbasert. Foredragene vi holder er ikke ment for å stigmatisere, skremme eller moralisere.

Vi kjenner ikke til hvor mange foredrag du har holdt eller hørt Leraand, men kanskje ville du blitt overrasket over hvordan foredragene er?

Foredragene legger opp til kommunikasjon og egenrefleksjon mellom ungdommene, det å bry seg om hverandre og minske utenforskapet. Selvfølgelig legges det opp til å ta gode valg og informasjon om hvilke konsekvenser rusbruk kan ha, om det er alkohol eller narkotiske stoffer.

Bekymringsfull normalisering

Vi mener den normaliseringen av narkotika som skjer i dag er bekymringsfull. Vi ønsker at færrest mulig bruker narkotika. Det er skadelige rusmidler.

Og bare for å poengtere det, ja vi snakker også om alkohol og dens skadevirkninger – i mange områder i større grad enn narkotika.

Tverrfaglig rusforebyggendearbeid er forankret gjennom SLT/salto. Vi jobber sammen, sitter i tverrfaglige team som ansvarsgruppemøter og ungdomsoppfølging, der ser man ungdommen sammen og fra ulike profesjoners hold.

Vi er uenige med Leraand: Vi tror rusmisbruk både kan og bør forebygges. Ved å bare begrense skadene som er skjedd i etterkant av misbruk, blir både menneskelige lidelser og samfunnets kostander unødvendig store.

Vi ser ikke på testkits som gode skadereduserende tiltak, men heller som et mulig bidrag til økning av narkotikabruk.

Ungdataundersøkelsen

ESPAD-undersøkelsen viser at Norge er best i klassen når det gjelder lavt narkotikabruk blant ungdom, i forhold til andre land. Ungdataundersøkelsen viser at få ungdommer bruker narkotika. Dette er gode nyheter!

Det som ikke er gode nyheter er funnene i ungdataundersøkelsen som viser at det er en økende liberal holdning til det narkotiske stoffet cannabis.

Vi er redd tiltak som testkits, liberalisering og en stadig økende forherligelse av narkotiske stoffer er med på denne utviklingen.