Nettopp derfor har voldsspiralen fått bre om seg. Det er lett å rope på mer sanksjoner, vakthold og straff

Det omsettes og brukes narkotika også på skolens område. Vektere må patruljere der tilstandene er mer eller mindre ute av kontroll. Og stadig oftere må politiet gripe inn.

Slike forhold er selvfølgelig helt uakseptabel.

Både for lærerne som\ må jobbe i et slikt belastende arbeidsmiljø, men også uheldig for elevene. Om dette skaper økt bruk av sykemelding er det lett å forstå. Det går simpelthen på helsa løs.

Nylig kunne vi lese i media om lektoren som fikk strupehodet dratt ut og vridd om på jobb. Dette er bare et av mange eksempler. 

I forhold til året før, ble det i fjor anmeldt dobbelt så mange voldssaker i de videregående skolene. Det er også en kraftig økning av grove trusler.

Ikke minst er det leit for elevene som skal føle seg trygge på skolen.

Trygghet er også en forutsetning for gode læringsforhold. Noen elever blir fysisk skadet, mens kanskje enda flere sliter psykisk når skolen preges av frykt for uro og vold.

Tør vi spørre: Hvorfor har dette fått utvikle seg? Er skolen selv noe av problemet, eller er det politikernes unnfallenhet det handler om? Kan det sågar tenkes at skolene bare er et speilbilde av utviklingen ellers i samfunnet?

Sosiale problemer i hjem og nærmiljø blir gjerne med elever på skolen.

Lærerne får dette rett i fanget. Læring og undervisning blir dermed ikke alltid fokuset slik det egentlig skal være. Men de må også ta på seg rollen som «fredsmegler» og sosialarbeider. 

Det er krevende for lærerne. Og noen ganger er det håpløsheten som rår.

Samfunnet må gripe an den skremmende utviklingen i skoler med flere virkemidler. Det er bedre, både menneskelig og økonomisk, å forebygge. Men dette har langt på vei sviktet hittil.

Nettopp derfor har voldsspiralen fått bre om seg. Det er lett å rope på mer sanksjoner, vakthold og straff.

Men problemene må løses før elever bryter skolens reglement eller straffeloven. Barn og unge må kunne kreve å vokse opp i et miljø hvor dem blir sett og ivaretatt. 

En av de fremste teoretikerne innen psykologien, Melanie Klein, påviste viktigheten
av at barn har gode relasjoner. Uten slik tilknytning til omsorgspersoner etableres ofte heller
ikke et godt forhold til seg selv.

Men behovet for tilknytning opphører ikke av den grunn. Og ikke sjelden søker mange derfor seg heller til kriminelle gjenger hvor de føler at det er en plass for dem.

Også i skolen har destruktive gjenger fått slå rot.

Oppvekstsvilkårene til barn og unge i særlig utsatte områder må gjennomgås fra
mange sider - fra A til Å. Forutsigbarhet, synlighet og trygghet må gjenreises både i
de unges nærmiljø og på skolen.

Målet må være at enhver elev skal føle seg verdifull.

Samtidig som høflighet og folkeskikk må tilbake på agendaen, etter kanskje å hatt svekket fokus siste årene.

Så skal det mer til før man drar frem kniven, eller hva?