Bekymring for ufarliggjøring av ungdoms rusbruk

Bård Dyrdal og Arild Knutsen presenterer en svært urovekkende fremstilling av rusutfordringene blant unge mennesker i sitt innlegg i Politiforum 3.desember 2019. 

Der utfordrer de politimester Ida Melbo Øysteses beskrivelse av en bekymret mors takknemlighet for politiets innsats: «Sønnen, en tidligere pliktoppfyllende og tilstedeværende gutt, hadde blitt innesluttet, aggressiv og umotivert for både skole og fritidsaktiviteter. Hun hadde sterke mistanker om at han røyket hasj, men hadde ingen faste bevis (…) gjennom ruskontrakt og oppfølgning fra politiet, greide han å slutte med hasj før misbruket tok overhånd, og moren fikk sønnen sin tilbake».

Dyrdal og Knutsen parerer med å harselere over bekymrede foreldre og å fornekte at gutten hadde rusutfordringer: «Gutten i fremstillingen hadde ikke fått rusproblemer, men det fremstilles som om moren nesten mistet sitt barn».

Dette er drøy kost for oss i IOGT som gjennom Sterk&Klar er opptatt av å støtte foreldre i å legge til rette for en trygg og god ungdomstid. 

Forandrer strukturen i hjernen

Professor Svend Davanger er lege og hjerneforsker. Han skrev i en kronikk i Aftenposten at cannabis sjeldent truer livet, men måten vi lever det på: «Cannabis virker sterkest på unge mennesker, det forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder. Brukerne presterer dårligere innen utdanning og tar dårligere veivalg på avgjørende punkter i livet».

Han beskriver blant annet hvordan regelmessig cannabisbruk reduserer grunnivået av dopamin i hjernen. Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting. 

I lys av dette er det veldig vanskelig å forstå at Dyrdal og Knutsen så kategorisk avfeier at gutten hadde rusproblemer. Kanskje er utfordringer med deres ruspolitiske løsninger nettopp at de bagatelliserer problemene? 

Forebygging av cannabisproblemer blant unge mennesker forutsetter at man faktisk ønsker at unge mennesker ikke skal bruke cannabis i det hele tatt. Vi vet fra alkoholforskning at jo flere som bruker, desto flere får problemer.

Det er ingenting som tilsier at det er annerledes med cannabis. 

- En av seks risikerer å bli avhengig

«Over 90 prosent av de som bruker cannabis, får aldri problemer. Faktisk er det slik at alkohol er langt mer avhengighetsskapende og skaper større utfordringer», argumenterer Knutsen og Dyrdal. Men ifølge Verdens helseorganisasjon risikerer så mange som én av seks unge som bruker cannabis å bli avhengig.

Og, ja, alkohol er en enorm utfordring. 90 000 barn har foreldre som sliter med alkohol og rundt 80 % av voldstilfellene er alkoholrelatert. Men det er liten trøst i å sette en av våre store samfunnsutfordringer opp mot et annet voksende problem.

Bare siden 2010 har cannabis blitt tre ganger sterkere. Og etter mange år med bunnplass i cannabisbruk blant unge i Europa, ser vi nå tendenser til en økende bruk, særlig i enkelte miljøer.

Forskerne vet ikke ennå hva dette fører med seg av skader, men er bekymret over at flere av brukerne vil oppleve alvorlige konsekvenser av narkotikabruken. Cannabispasienter utgjør nå den største gruppa blant de som søker behandling for rusproblemer for første gang i Norge. Mye tyder på at cannabis har vel så store skadevirkninger som alkohol. 

Forbudet gir reguleringsverktøy

Dyrdal og Knutsen påstår at cannabis er mer tilgjengelig enn alkohol blant unge. Dette kjenner ikke ungdommene seg igjen i.

Undersøkelser viser tvert imot at det er lettere for ungdom å få tak i alkohol enn forbudte stoffer som cannabis eller LSD. 30 prosent av 15-16 åringene i Espad-undersøkelsen (2015) oppga at det var «veldig lett» eller «ganske lett» å få tak i cannabis. Til sammenlikning svarte 74 prosent at det var «veldig lett» eller «ganske lett» å få tak i alkohol, og 64 prosent mente det var «veldig lett» eller «ganske lett» å få tak i tobakk. 

Det er lite sannsynlig at legalisering vil beskytte unge mennesker mot cannabismarkedet. Selv med strengt regulert alkoholomsetning i Norge forhindrer vi ikke et illegalt marked.

Alkohol plukkes fra foreldrenes barskap, eldre ungdommer kjøper til dem, og tester viser at ungdommene får kjøpt alkohol i butikk og på polet. Mange steder i landet har ungdom også enkel tilgang til å kjøpe smuglervarer og hjemmeprodusert.

Forbudet gjør nemlig, stikk i strid med Dyrdal og Knutsens påstander, at vi har reguleringsverktøy. Alt tyder på at en lovlig omsetning gir økt bruk.

Cannabisbruken i Canada har økt med nesten 30 prosent etter legaliseringen i fjor. Andelen som sier at de har brukt stoffet sist tre måneder har gått fra 14 prosent i første kvartal 2018 til 18 prosent i første kvartal 2019. Økningen har først og fremst vært blant menn og voksne over 25 år. 

Gjort veldig mye riktig

Heldigvis er vi er enige om mye i Norge når det gjelder narkotikapolitikken. Det store flertallet ønsker et fortsatt forbud. Den store majoriteten av ungdom har ikke prøvd cannabis og kun en liten brøkdel oppgir at bruken gir status. I Norge har vi gjort veldig mye riktig for å forebygge cannabisbruk.

Negative og restriktive holdninger og normer til cannabisbruk er en viktig beskyttelsesfaktor. Slik det i dag beskytter mange unge fra å begynne å røyke tobakk. Normalisering og ufarliggjøring av bruk av cannabis er det siste vi trenger.

Dyrdal og Knutsen har rett i at avkriminalisering ikke behøver å føre til økt bruk, men det vil avhenge av hvordan man utformer modellen.

Forbudet virker forebyggende, men da må det også oppleves som reelt. Fra flere miljøer som jobber med ungdom kommer det tydelige signal om at mange unge nå tror at hasj og marihuana skal bli lovlig. Det er feil.

Vi håper derfor at politikerne forstår at reformen som lages må utformes slik at færrest mulig velger å prøve narkotika. Og vi må rigge systemet slik at vi tidlig fanger opp unge som er på vei inn i et negativt rusmønster.

Ungdom må oppleve at vi voksne bryr oss, og at de ikke blir møtt med et skuldertrekk når de er i ferd med å utvikle problemer. 

LES OGSÅ: Politiet trenger å ha tvangsmidler