«Nærpolitireformen» er århundrets bløff fra regjeringen

Innlegget ble først publisert på Dagbladet.no, men er gjengitt på Politiforum.no etter tillatelse fra forfatteren.

DEBATT: Det skjer nå en sentralisering uten sidestykke i norsk politihistorie. Regjeringen selger denne sentraliseringen inn til folket som en «nærpolitireform». Dette kan sammenlignes med eventyret om keiserens nye klær. To bedragere ville selge keiseren nye klær, de fortale at de var vevere og kunne veve de herligste stoffer som noen kunne tenke seg. Problemet i historien var jo at folket opplevde keiseren som splitter naken.

Denne regjeringen selger politireformen inn til folket som en «nærpolitireform» der politiet skal bli mer synlig og tilgjengelig for publikum. Realitetene er derimot at politiet blir usynlig i likhet med klærne til keiseren. Politiet blir også nå utenfor rekkevidde for publikum i store deler av landet.

Å kalle dette en «nærpolitireform» er faktisk århundrets bløff fra en norsk regjering. Det som foregår er en storstilt sentralisering av politiet der det er innbyggerne i distriktet som rammes. Målet med Nærpolitireformen er å sikre «tilstedeværelse» av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor. Det er selvsagt ikke det som skjer når man legger ned 35 prosent av tjenestestedene.

Vi som bor utenfor byene vil ganske snart erfare at politiet faktisk ikke er tilstede der vi bor. Publikum i distriktet vil måtte kjøre langt og lengere enn lang for å komme til et lensmannskontor med innhold. Noen vil ha en kjøretur på 5 timer for å finne et lensmannskontor hvor man får utført sivile oppgaver.

Eksempelvis vil mange måtte ta seg fri fra jobb og ta unger ut av skolen for å reise til et kontor som utsteder pass. De som er avhengig av offentlig transport vil kanskje trenge overnatting for å benytte tjenester i den sivile rettspleie. Dette fordi offentlig kommunikasjon også er dårlig utbygd utenfor byene.

Avstanden mellom politi og befolkning i denne «nærpolitireformen» blir lenger. Når reformen ikke en gang når sin hovedmålsetting, er den slik jeg ser det allerede en fiasko. «Nærpolitireformen» tar ikke hensyn til publikums behov for trygghet og nærhet til tjenester, stikk i strid med festtalene til politikerne.

«Nærpolitireformen» gjennomføres nå i en slik hastighet at arbeidsmiljøloven, hovedavtalen i staten og mange andre avtaler i arbeidslivet brytes systematisk av politidistriktene. Dette fordi Politidirektoratet har fastsatt at omorganisering skal være gjennomført til fastsatte datoer. De ansattes rettigheter blir derfor tilsidesatt for å nå den politiske måloppnåelse. Et viktig spørsmål til myndighetene er derfor: Hvem skal følge arbeidslivets lover og avtaler i dette landet når ikke engang politiet følger reglene?

Kvaliteten på reformen blir dårlig når hensynet til publikum og hensynet til mange ansatte i politiet ikke blir ivaretatt. Mange spør seg om at hastigheten i omorganiseringen i reformen har vært så stor fordi denne regjeringen ikke trodde de skulle bli gjenvalgt høsten 2017? Disse revolusjonerer nemlig landet ved å legge ned alle statlige tjenester utenfor byene.

Dessverre for befolkningen i distriktet ble revolusjonskameratene Høyre og Frp sittende og de har nå også fått med seg Venstre i regjering. Et viktig spørsmål for Venstre må vel være miljøregnskapet i dette prosjektet: Når tusenvis av publikum og offentlige tjenestemenn i distriktet nå må begynne å kjøre timer i privatbil for jobb og nødvendige tjenester?

Befolkningen i distriktet blir ribbet for offentlige tjenester og kompetanse-arbeidsplasser. Det blir også svært lite effektivt for bedriftene i distriktet når ansatte til stadighet må reise langt for å benytte seg av offentlige tjenester.

Det er et mantra i denne regjeringen at man må ha store og robuste enheter for å få kvalitet i arbeidet. Dette er selvsagt ikke riktig.

Kvalitet er avhengig av den enkelte ansatte. Man får ikke bedre kvalitet ved å flytte ansatte til en større enhet alene.

Kvalitet får man ved god ledelse og godt opplærte ansatte. Tidsriktig utstyr og IKT er nok heller ikke en ulempe.