Et HR ute av kurs

Vi har utrolig mange dyktige HR-ansatte som hver eneste dag gjør en fantastisk jobb for etaten. De står på for at de ansatte skal ha en god arbeidshverdag og for at politiet skal bruke både ressurser og kompetanse på en best mulig måte. Men vi er kritiske til at det er HR som ensidig bestemmer personalpolitikken. 

HR er, som sju politimestere blant annet påpeker i et innlegg på Kilden (politiets intranett), en nødvendighet som støtteelement for ledelsen. Det er Politiets Fellesforbund helt enig i. Slik det fremstår nå er det HR som er det utøvende ledd i personalpolitikken, og ikke de ansvarlige lederne. 

LES OGSÅ: Ikke skyt på pianisten

Fratas muligheten til å drive god personalledelse

Innlegget til politimesterne har mange gode poenger, men virkeligheten er dessverre en helt annen enn den de beskriver. De peker bare på hvordan det burde være, ikke hvordan situasjonen egentlig er.

Politiets Fellesforbund er uenig i hvordan HR i politiet etter hvert har fått anledning til å ta det handlingsrommet innenfor personalledelse, som lederne har ansvaret for. Dette har fått utvikle seg uten at det har blitt korrigert. Det er spesielt i HR sentralt vi mener dette ansvaret ligger. Ved å stadig sende ut føringer og rundskriv som mer og mer fratar lokal ledelse og muligheten til å drive gode god personalledelse, har det blitt etablert en kultur som de ansatte opplever som rigid, innsnevrende og lite motiverende. 

Med de signalene man har fått om enda tøffere økonomiske tider fremover, er det ikke slik personalledelse bør utøves.

Vi trenger personalledere som ser den ansatte. Vi trenger personalledelse som gir fleksibilitet, som er tilpasset slik at man får benyttet ressursene til den enkelte ansatte på en best mulig måte. Vi trenger personalledelse som motiverer. 

LES OGSÅ: Et HR uten følelser ødelegger norsk politi

Vårt ansvar å si i fra

For å få til dette mener jeg det er nødvendig med en forståelse og følelse for hva som motiverer og demotiverer, og at man derfor må sikre at etatsforståelsen er med i prosessene som utvikler dette.

Dette er blitt kommunisert til oss over lengre tid fra medlemmene våre, også fra HR-medarbeidere og ledere. Da er det vårt ansvar å si i fra før det skjærer seg helt. 

Det er viktig å understreke at Politiets Fellesforbunds påpekninger rundt bruken av HR i personalsporet er ment for å rette opp kursen og komme på rett spor igjen.

Da burde bekymringene fra toppledelsen i norsk politi være mer rundt det faktiske innholdet i det vi påpeker, i stedenfor å prøve å overbevise oss om at vi tar feil.