– Enkelte ledere finner ikke tid og rom for involvering av tillits­valgte og medarbeidere

Er det slik at enkelte ledere er redd for involvering av tillitsvalgte eller kan det være at man innimellom har litt for dårlig tid til gode prosesser og at man derfor tar noen «snarveier»? Er det nå tida for å kunne starte litt på nytt i våre nye politidistrikter og bestemme oss for hvordan vi skal ha det fremover med tanke på samarbeid?

Etter mange år som tillitsvalgt og nå som leder, så har jeg tenkt en del på hva slags mekanismer som utløses i samspillet mellom leder og tillitsvalgt i en organisasjon. Hovedavtalen er klar på at arbeidstakerne skal gis en reell innflytelse på hvordan deres arbeidsplass skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles, men får vi det alltid til? Trepartssamarbeidet har i lang tid stått sterkt i Norge, men flere organisasjoner varsler nå om at samarbeidet blir utfordret. Hva er det som gjør at fagforeningene opplever det som om man velger å gå bort fra en modell som flere andre land tilstreber å strekke seg etter?

I vinter hørte jeg en toppleder i politiet uttale at tillitsvalgte er en barriere for at ting skal gå i orden i deres politidistrikt. Hvis dette er en generell oppfatning blant enkelte toppledere i politiet, hva gjør at det har blitt slik? Tillitsvalgte og ledere har et gjensidig ansvar for å forholde seg til Hovedavtalen og jobbe for et godt samarbeidsklima dem imellom. Ved å ha respekt for hverandre og hverandres roller kan man komme langt, og denne jobben må gjøres i «fredstid».

Politiet som organisasjon har nå en enestående mulighet til å «begynne på nytt» i forbindelse med politireformen. Vi får nye team, mange nye tillitsvalgte, nye ledere og nye toppledere. Kanskje man nå skal vurdere muligheten for enda mer involvering og mer kontakt med hverandre i hverdagen. Det kan være litt enklere hvis man snakker sammen før ting begynner å dra seg til – altså i «fredstid». Hvorfor ikke følge intensjonen med Hovedavtalen og ha regelmessige møter der tillitsvalgt, verneombud og ledere samles? Her kan man bygge forståelse for hverandres roller, og ikke minst finne de beste løsningene i fellesskap. En slik involvering vil kunne gi større legitimitet i organisasjonen for de beslutninger som til slutt tas. Det er ikke så ofte man har sett tillitsvalgte og ledere i media der man sammen fronter samme sak. Er det ikke egentlig slik at alle disse aktørene vil det beste for medarbeiderne i politiet?

Kan det være at det fokuset man har som leder påvirker hvor mye man involverer? Vi har sett den siste tida at det til tider har vært korte frister i forbindelse med reformarbeidet. En leder som er resultatorientert vil kanskje være veldig nøye på leveransene og tidsfristene, og det kan igjen gå ut over involveringen. En leder som er prosessorientert har kanskje sitt største fokus på involvering og at det må ta den tida det tar for at man skal ha en god prosess, og at det da kan gå utover noen frister.

I starten av politireformen uttalte den daværende prosjektlederen Håkon Skulstad: «Vi har ikke tid til ikke å involvere». Men har det blitt helt slik? Jeg tror ikke jeg har hørt en eneste gang at det har blitt sagt at man har blitt for mye involvert. Ingen av oss har lyst til at ting skal bli bestemt uten at man i det minste har blitt hørt. En klok stasjonssjef i vårt distrikt sier alltid at man kan få til det meste bare involveringen og prosessen har vært god nok. Alle medarbeidere skjønner at man ikke alltid kan få det som man vil, men det er nok følelsen av å få være med eller ikke som kan avgjøre om man godtar resultatet.

Sangen til Sigvart Dagsland «Ka e du redd for?» har nok ikke så mye med innlegget mitt å gjøre, men det var den setningen som slo meg da jeg satt og hørte på en av topplederne i norsk politi. Jeg vet at det finnes mange gode ledere som involverer hver eneste dag, men jeg tror dessverre også at enkelte ikke finner tid og rom for involvering av tillitsvalgte og medarbeidere. Det tror jeg fører til at politiet går glipp av mange gode forslag til løsninger.