Har politiet i Trøndelag blitt bedre på å forebygge etter nærpolitireformen?

Den såkalte nærpolitireformen ble rullet ut i 2016. I Politimeldingen som ble lagt frem tirsdag 23.juni (Meld.St.29) ble nærpolitireformen «omdøpt» til politireformen. Ordet «nær» var med et pennestrøk fjernet.

Opprinnelig skulle politiet bli mer synlig og tilgjengelig i nærmiljøet ved å legge ned 126 lensmannskontorer på landsbasis, hvorav 20 kontorer i Trøndelag. Vi har fått en utstrakt sentralisering, noe som ikke var i tråd med intensjonen i nærpolitireformen.

Jeg skal ikke gå videre inn på den delen av reformen - strukturreformen - her, men heller snakke noe om deler av kvalitetsreformen og det som går på politiets primærstrategi: Det forebyggende arbeidet.

Politiet måtte omstruktureres for å skape en handlekraftig og moderne organisasjon som skulle bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiets primærstrategi, som er det forebyggende arbeidet, skulle styrkes. Intensjonen bak politireformen ble beskrevet i proposisjon 61 LS:

«Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet.

Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor". Målene innebærer å gå fra tomme lensmannskontorer til et tilstedeværende politi som befinner seg i lokalsamfunnet, er synlig og tilgjengelig og som sikrer borgernes trygghet».

Jeg mener at de ansatte i politiet i Trøndelag gjør en meget god jobb hver dag, uavhengig om de er sivil eller politiutdannet. Vi har en høy tillit blant publikum, noe som kan indikere at vi gjør en veldig god jobb og møter folk med respekt og at de som trenger nødvendig hjelp når de har behov for det, får det.

Men hva med det forebyggende arbeidet? Det forebyggende arbeidet er vanskelig å måle og jeg har ingen empiri bak mine uttalelser. Imidlertid har mine tillitsvalgte der ute i hele Trøndelag politidistriktet gitt meg tilbakemeldinger på at politiet i Trøndelag ikke leverer godt nok på primærstrategien vår, det forebyggende arbeidet.

Jeg har mottatt tilbakemeldinger på at det ikke er nok dedikerte ansatte som jobber med forebygging og at vi ikke har nok fokus på det forebyggende arbeid i det daglige, da mye foregår reaktivt og det forebyggende arbeidet får lavere prioritet. I tillegg sier de tillitsvalgte at de operative har for liten tid og mulighet til å jobbe forebyggende og at vi kunne blitt enda bedre på å jobbe mer kunnskapsbasert, selv om vi har tatt steg i riktig retning.

Dette er signaler om at ikke alt nødvendigvis står så bra til med det forebyggende arbeidet, som vi hadde ønsket per i dag. Er vi flinke nok og er kvaliteten på det vi gjør god nok?

Jeg mener med bakgrunn i egen erfaring og tilbakemeldinger i fra mine tillitsvalgte at politiet i Trøndelag må satse enda mer på dedikerte forebyggere og sørge for at nettopp disse kan jobbe systematisk, oppsøkende og enda mer kunnskapsbasert i fremtiden.

Den nye rollen politikontakt ble innført og skulle erstatte den gamle lensmannsrollen. En politikontakt skal være bindeleddet mellom politiet og kommunene og skal jobbe forebyggende.

Mye fungerer bra med politikontaktordningen i Trøndelag. Litt av utfordringen med politikontaktene er at de har veldig mange oppgaver og jobber både på system- og individnivå. Politikontaktene skulle gjerne hatt flere forebyggere å spille på, spesielt for å kunne følge opp barn og ungdom i kommunene enda tettere. Etablering av politiråd i alle kommuner er en arena for kunnskapsdeling, samhandling og for å skape et felles situasjonsforståelse. Kontakt mellom politiet, kommunene og lokalsamfunnene er for øvrig også viktig for å sikre en god forståelse av utfordringsbildet lokalt, og for å avstemme tiltak i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Samarbeidet mellom politiet og kommunene, blant annet gjennom det såkalte SLT-samarbeidet (samordning av lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet) er etablert de aller fleste steder i Trøndelag og de tilbakemeldingene jeg har fått tyder på at dette fungerer veldig bra og fortsatt er under utvikling.

Avslutningsvis vil jeg si at vi har mistet mye av den lokale forankringen ved å fjerne oss mer i fra publikum. Min mening er at politikontaktordningen som en erstatning for nedlagte lensmannskontor ser ut til å fungere stort sett bra i hele Trøndelag politidistrikt. Mye er satt i system i fra ledelsen innen det forebyggende arbeidet blant politikontaktene og det er opprettet arenaer for samhandling, erfaring –og kunnskapsdeling.

Vi mangler imidlertid flere politiansatte i førstelinjen som er dedikerte forebyggere, for å jobbe med vår primærstrategi.