På tide å se til Sverige?
Det er interessant å lese den siste tids debatt om manglende kommunikasjon fra politiet til pressen. Men det finnes faktisk en løsning på problemet – hvis Politidirektoratet vil.
Den siste tiden har Medier24 satt søkelyset på utfordringer med politiets pressetjenester. Det er lett å kjenne seg igjen i eksemplene som har kommet om manglende tvitring og pressetelefoner som forblir ubesvarte. Selv om jeg jobber i en riksredaksjon, og derfor har høyere terskel for å kontakte politiet på enkelthendelser, har også vi merket oss den negative utviklingen.
La meg ta to eksempler fra sist helg, da undertegnede var på jobb som vaktsjef i Dagsrevyen. I Moss ble et postkontor ranet kl 09:14 lørdag morgen. Først kl 10:30 velger Øst politidistrikt å legge ut informasjon om hendelsen på Twitter, da med teksten «Høiden postkontor ranet. En ansatt tatt på utsiden og truet inn. Det var tre maskerte gjerningsmenn, som forsvant i en svart liten bil, muligens en Toyota Yaris. Søk og etterforskning pågår. Politiet gir foreløpig ingen ytterligere opplysninger» Neste tweet kom 16:45, da med tre overvåkingsbilder politiet ville ha distribuert i media. I den første fasen viste det seg at innsatsleder var tilgengelig på åstedet, men pressetelefonen til operasjonssentralen ble aldri besvart, til tross for gjentatte forsøk fra våre journalister gjennom dagen. Mange ville kanskje gitt opp der, men for oss er det viktig å få oppdatert informasjon fra politiet når det er mange timer siden hendelsen, hvis ikke kan vi fort velge å tasaken ut av kveldens sendinger. Det skal sies at vi til slutt fikk hjelp denne ettermiddagen, men først da vi ringte politidistriktets kommunikasjonssjef på mobilen.
Søndag var det en skogbrann på rundt 100 mål i Trysil i Hedmark. Brannen brøt ut i 15:30-tiden, og tre helikoptre og et trettitall brannmannskaper ble sendt til stedet. Vi på Dagsrevydesken ble klar over brannen først i 19-tiden, da via vår egen meteorolog, men det gikk dermed flere timer før vi fikk ut folk. Hendelsen ble aldri nevnt på Twitter av Innlandet politidistrikt. På samme tid tvitret operasjonssentralen om flere mindre hendelser i distriktet.
Disse eksemplene har sikkert sine årsaker, og kanskje ligger det polititaktiske årsaker bak å vente med å melde om et postran. Men når det først er meldt kan vel pressetelefonen besvares? Og hvorfor informerer man ikke om en skogbrann? Er ikke det noe både presse og befolkning bør få vite om ganske umiddelbart når meldingen kommer inn til politiet?
I Moss ble et postkontor ranet kl 09:14 lørdag morgen. Først kl 10:30 velger Øst politidistrikt å legge ut informasjon om hendelsen på Twitter
Det har vært skrevet, og jeg tror det er riktig, at årsaken til manglende kommunikasjon i mange tilfeller skyldes kapasiteten på operasjonssentralene. Og det er naturligvis fullt forståelig at man i hektiske situasjoner prioriterer den pågående innsatsen. Med sammenslåingen av politidistriktene kan det jo også være flere store hendelser som pågår samtidig. Da er det nærmest selvsagt at vi journalister kommer i bakre rekke.
Så hva kan man gjøre? Mitt råd er å se til Sverige. Og spesielt til Stockholmspolisen. Der har man i en årrekke hatt egne politiutdannede talspersoner som har som eneste oppgave å håndtere pressen. I Stockholm går de i en døgnkontinuerlig turnus og har egne pulter på operasjonssentralen, noen av dem rykker også ut i felt for å betjene pressen ved større hendelser. Selv når vi ringer fra Norge får vi utmerket service der, og pressetelefonen blir alltid besvart. Det er selvsagt også positivt at de er utdannede politifolk og selv kan uttale seg, ikke bare videreformidle henvendelser. Oppgaven deres er i korte trekk å ivareta pressen i første fase ved å gi nøktern faktainformasjon. Hva med å gjøre det samme i Norge?
Nå er det selvsagt kostnader knyttet til dette, men noen vil kanskje mene at det er en relativt liten post på et ellers stort politibudsjett? Kunne man testet denne ordningen for eksempel i Oslo? Kunne man begynt med en operativ talsperson på dagskiftene for å høste erfaringer og se om det lettet trykket på operasjonssentralen? Kunne andre politidistrikt flyttet en stillingshjemmel fra kommunikasjonsavdelingen til dette formålet? Jeg vet ikke, men dette kan sikkert utredes nærmere.
En ting er i alle fall sikkert; politiet må snarest foreta seg noe for å løse problemene med manglende kommunikasjon til pressen. Det handler både om den daglige dialogen, men også om en helt nødvendig kommunikasjon ved neste store hendelse.
