Situasjonen krever kriseledelse. Lederskap på nasjonalt nivå, i alle sektorer og etater herunder politiet settes på prøve. Nå utfordres politilederes ledelseskompetanse.
Lederskap er en sentral ressurs i politiet. Det er praktikere og teoretikere enige om. Lederskap har stor betydning på alle nivåer i politiet. Ledere og deres utøvelse av lederskap er viktig i de fleste situasjoner politiet står overfor fra daglig drift til mer strategisk ledelse, i operative situasjoner, i etterforskning, i kriser og i endring.
Politiets samfunnsoppdrag, det brede spekter av oppgaver, og de ulike situasjoner og utfordringer politiet og politifolk møter, gjør at politiledere må utøve lederskap i et komplekst landskap.
Dette gjør at det settes store krav til politilederes ledelseskompetanse. Behovet for klokt og effektivt lederskap på alle nivåer i politiet er ikke omdiskutert. Lederutdanning, lederog ledelsesutvikling er viktig i mange lands politi for å styrke politilederes handlingskapasitet.
Målet for justis- og beredskapssektoren består av tre områder. Samfunnssikkerhetskjeden består blant annet av «betre leiing og styrkt kultur for leiing.»
Politidirektoratet har prioritert ulike tiltak for leder- og ledelsesutvikling. Politidirektør Benedicte Bjørnland holdt i november 2019 innlegget «Endringstid i norsk politi» for politiledere i Trøndelag politidistrikt. Hun påpekte at ledelse er et sentralt tiltak i reformen med en betydelig satsing de senere årene. Blant hennes satsingsområder i tiden framover er ledelse i politiet – lokalt og sentralt. Det er et tydelig og viktig signal fra politidirektøren.
Fagforeningene har satt ledelse på sin dagsorden. Politiets Fellesforbund (PF) har etablert en ordning for å kåre årets leder i politiet. PF har inngått et samarbeid med Oslo Met der et betydelig antall sentralt tillitsvalgte tar formell ledelsesutdanning. PF sender utvalgte tillitsvalgte på Solstrandprogrammet. Politidirektoratet (POD) sender også toppledere på dette programmet.
Politiansatte har tatt og tar masterutdanninger i ledelse ved landets høyskoler og universiteter.
Et tiltak for å styrke ledelse
Ledelse er viktig i politiet, og behovet for ledelseskompetanse er ikke omdiskutert. Politihøgskolen (PHS) har hatt ledelsesutdanning siden tidlig på 1980-tallet da de såkalte førstebetjentkursene ble startet. Utdanningstilbud er utviklet og kontinuerlig revidert. Nye utdanninger knyttet til ulike ledelsesfunksjoner er utviklet.
I rapporten «Forbedringer av lederutdanningene og lederutvikling ved Politihøgskolen: Rapport med innspill til strategi for lederutdanningene 2016-2020» fra 2015, heter det på side 4 og 5:
«Politihøgskolens lederutdanninger har hatt, og skal fortsatt ha, en sentral og viktig rolle i å utdanne og utvikle ledere i norsk politi. […] Politihøgskolen har som mål å være den sentrale og foretrukne lederutdanningsinstitusjon for ledere i politietaten. Dette krever kontinuerlig forbedring av eksisterende lederutdanninger og en strategisk og langsiktig satsing på dette fagfeltet.»
Dette er tydelige ambisjoner, men også naturlige formuleringer. De angir strategi for egen rolle som lederutdanningsinstitusjon for politiledere; at PHS skal ha lederutdanninger som etaten trenger. Dessuten viser de at det skal være en langsiktig satsing på fagfeltet ledelse. Det er formuleringer som forplikter.
Nordisk master i politiledelse (NMPL) er en oppfølging av en politisk beslutning i Stortinget fra juni 2015. Utdanningen er et av flere tiltak med sikte på å møte de sentrale begrepene holdninger, kultur og ledelse fra 22. juli-kommisjonens konklusjon. Opp-rettelse av NMPL var et av forslagene som ble nevnt i stortingsforliket i juni 2015 (Prop 61 LS), som et tiltak for å styrke ledelseskompetansen i norsk politi.
Siden 2003 har norske politiledere signalisert behov for en påbygging av eksisterende ledelsesutdanninger ved PHS og en master i politiledelse. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i 2009 som dokumenterte behovet for en master i politiledelse. Et økende antall politiledere tar masterutdanning i ledelse ved norske høyskoler og universiteter, også Forsvarets høgskole.
Gjennom de siste 15 årene har jeg hatt kontakt med politifolk som har vært studenter på masterutdanninger i ledelse. Jeg har fått praktiske spørsmål, vært informant, veiledet og undervist. Jeg har også vært sensor. Jeg har hatt kontakt med fagpersoner ved flere utdanningsinstitusjoner som har hatt politifolk og politiledere som studenter.
Høsten 2019 gjennomførte jeg også en enkel undersøkelse. Cirka 30 politiansatte eller tidligere politiansatte svarte blant annet på hvorfor de hadde tatt master i ledelse, og hvilket utbytte de hadde hatt av utdanningen i utøvelsen av sitt lederskap. På denne bakgrunn mener jeg å kunne si at politiansatte ser behovet for, faktisk tar masterutdanning i organisasjon og ledelse og ser konkret nytte av utdanning i sin utøvelse av ledelse. Behovet for og etterspørselen etter en masterutdanning i politiledelse er tydelig i norsk politi. Dette er støttet av de sentrale fagforeningene.
Nordisk master i politiledelse
PHS har utviklet NMPL sammen med Copenhagen Business School og Linnéuniversitetet, som er skreddersydd for politiledere. NMPL er erfaringsbasert og praksisnær, med et omfang på 90 studiepoeng. Utdanningen går over 3 år.
Undervisningen er samlingsbasert med undervisning i henholdsvis Oslo, Växjø og København. Utdanningen skal være tett koplet til praksis.
NMPL ble utlyst våren og høsten 2019. Det var mer enn 60 søkere ved første utlysning. Det var én dansk søker. Det ble besluttet ved PHS at utdanningen ikke skulle startes opp som planlagt, fordi det var for få svenske og danske søkere. Ny utlysning ble gjort høsten 2019. Det var 47 søkere. Alle var norske. Beslutningen om ikke å starte opp NMPL uten danske og svenske politiledere ble opprettholdt.
Ny utlysning og gjennomføring av denne ledelsesutdanningen er utsatt på ubestemt tid, til tross for faglig forankring både gjennom 22. juli-kommisjonens rapport, politireformen, POD og Stortinget. Behovet er klart.
PHS har med samarbeidspartnere en ferdig utviklet og skreddersydd master i politiledelse. Studieplan og fagbeskrivelser er på plass. Det samme er nødvendige avtaler mellom samarbeidsaktørene. Fagmiljøet er etablert. Utdanningen kan operasjonaliseres relativt greit. Rammeverket for en master i politiledelse er på plass.
Utfordringene knyttet til ledelse i og av politiet har ikke blitt mindre. De blir mer komplekse og krevende i årene som kommer. Behovet for solid ledelseskompetanse på alle nivåer i norsk politi vil vedvare, og en master i politiledelse vil kunne være et konkret og meget relevant bidrag for å møte dette behovet. Det er naturlig at PHS har en master i politiledelse i sin faglige portefølje i 2020.
Derfor bør NMPL ikke skrinlegges, men aktiveres selv med bare norske deltakere i første omgang.
Norsk politi er en kunnskapsbasert etat. Vi bør ha en kunnskapsbasert utdanning av politiledere på masternivå. Det er naturlig, nyttig og nødvendig. En master i politiledelse vil bety styrking av norske politiledere og deres ledelseskompetanse og deres handlingskompetanse som ledere. Den vil være et godt bidrag for å styrke den individuelle og kollektive ledelseskompetansen. Dette vil være et naturlig element i satsing på ledelse i norsk politi. Det vil også være et relevant bidrag til å utdanne og utvikle det lederskap og de ledere fremtidens politi trenger.
