En ode til lensmannskontoret
Derfor er lensmannskontorene noe av det fineste med hele politietaten.
Er det en ting jeg er sikker på nå etter snart ett år i praksis, så er det at jeg ønsker å få jobbe på et lensmannskontor når jeg er ferdig med politiutdanningen. Det er her de ekte generalistene finnes.
Det er på et lensmannskontor jeg kan få utforske politiyrket, og kjenne på hva jeg synes er mest givende å jobbe med.
For min egen utvikling som politi vil det være ideelt å starte på et lensmannskontor. Det er ikke bare for ferske politibetjenter lensmannskontoret er en god løsning. Men for hele samfunnet rundt.
Her finnes det kjente fjes for alle mellom 0-100 år. Folk som bor og lever i samme lokalsamfunn. Mennesker du har sett på fotballtrening med guttungen, eller på butikken når du handler. Lensmannskontoret er med på å menneskeliggjøre politietaten. Det er her du kan få gå inn og anmelde en sak hos samme politimannen du ble kjent med gjennom MOT på ungdomsskolen.
Det er på lensmannskontoret publikum og kjenninger får møte politifolk de er på fornavn med.
Fjes de kjenner
Det finnes sikker mange gode argumenter for hvorfor dette ikke er optimalt. Men inntrykket jeg sitter med, er at lokalsamfunnet setter umåtelig stor pris på at de har et lensmannskontor de kan gå til når de trenger råd og hjelp, med fjes de kjenner fra bygda de bor i.
Da blir det ekstra trist når vi opplever at disse trygghetssentrene i lokalsamfunnet blir nedprioritert og ressursene sakte, men sikkert blir slipt vekk. På praksisstedet mitt blir det ikke ansatt vikarer for de som er ute i foreldrepermisjon, stillinger står vakante og ledelsen i politidistriktet rynker på nesen når det gjøres forsøk på å ansette sommervikarer.
Jeg har hørt både assisterende politidirektør og en tidligere justisminister snakke om globale trender og viktigheten av å være på nett.
Og ja det er viktig, men når dette argumentet legges fram som om at den nye kriminaliteten fortrenger all annen kriminalitet, tror jeg det er på tide at enkelte kommer seg ut fra korridorene i hovedstaden og inn i det virkelige samfunnet.
Fortsatt kriminalitet utenfor nettet
Ungdom eksperimenterer med narkotika selv om cybercrime vokser. Folk kjører over fartsgrensa selv om det begås overgrep på nett. En kan bli skutt og drept i Mehamn selv om politiet er faglig sterke i Alta.
Det burde ikke være snakk om omprioritering av politiet, det burde være prioritering av politiet.
Så hvorfor kan ikke de nyutdannede studentene få lov til å jobbe med hverdagskriminalitet på lensmannskontor? Skal vi virkelig la dem utvandre til Sverige for å få arbeidserfaring?
LES OGSÅ: Ser publikum student-distinksjonen på skulderen? Eller forventer de at vi er fullverdig politi?
