En nedbemanning av politietaten

I forslaget til årets statsbudsjett ble det klart at regjeringen planlegger å kutte antall studenter som tas opp ved Politihøgskolen fra nåværende 550 studenter til 400 studenter ved neste års opptak. Det kan være lett å la seg rive med av politikernes løfter om at dette er en fornuftig løsning på et vedvarende problem – nemlig utfordringen nyutdannede møter når de søker jobb.

Ingen kan nekte for at det åpenbart vil være lettere å bli ansatt i etaten når konkurransen er mindre. For ikke å snakke om at det vil være betraktelig lettere for allerede ansatte å forhandle om lønn når det ikke står 200 arbeidsledige politifolk bankende på døren, som gjerne jobber gratis i bytte mot litt erfaring.

Men det er veldig viktig å være bevisste på hvor kortsiktig denne politikken egentlig er, og hvordan dette på sikt vil skade politiet som etat. 

Måltall

Vi vet allerede i dag at politiet sliter med bemanning i samtlige politidistrikter, og at manglende kapasitet til å håndtere saker og oppdrag på en tilfredsstillende måte rapporteres fra alle hold. At det velges å rapportere inn alle som jobber i en stilling med politikode – uavhengig av jobben de gjør – for å nå måltallene, er en annen diskusjon. Men selv med denne kreative bokføringen av politidekning, er vi ikke i nærheten av en bemanning noen av oss kan kalle tilfredsstillende.

Det er derfor trist å se hvordan regjeringen tviholder på en standard satt i 2008 om to politifolk per tusen innbyggere. Det har lenge vært enighet om at måltallet behøver en justering i forhold til endringer i både befolkningsvekst og kriminalitetsbilde, og at dersom en oppdatert analyse ble gjort i dag, ville måltallet vært langt høyere enn to per tusen. 

Ikke nok politifolk

Å kutte antall studentplasser ved politihøgskolen er en lettvint løsning som presenteres nærmest som en distraksjon fra det egentlige problemet: At det ikke blir satt av nok ressurser til å ansette en tilfredsstillende mengde politifolk i Norges gater.

Vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å få et godt bilde på hvordan politidekningen vil se ut dersom vi fortsetter å kutte i studieplasser. Dersom denne nedbemanningen fortsetter, vil vi snart befinne oss i en lignende posisjon med et desperat behov for flere politifolk, uten nok studenter til å fylle tomrommet.

Det er ikke en situasjon som gagner noen – verken våre fremtidige overarbeidede politibetjenter, eller våre fremtidige innbyggere uten tilstrekkelig politidekning.