NÆRPOLITI: Folk i Sigdal visste navnet på politifolka og terskelen var lav for å ta en prat. Politiet kunne enkelt drive forebygging, særlig blant ungdom.

- Politireformen ødelegger politiet

Stedbundet lokalpoliti i Sigdal var trygghet. Hva slags tillit får man til et politi som kommer rullende fra Drammen med sota ruter kun når det skjer noe?, skriver Magnus Weggesrud, leder i Buskerud Senterungdom.

Publisert

I noen saker skulle man ønske man ikke fikk rett. Politireformen er en slik sak. Politiets hovedoppgaver er å håndheve norsk lov og sikre tryggheten til innbyggerne.

Politireformen som ble iverksatt i 2016 har svekket politiets evne til å utføre disse. Nærpolitireformen, som den ble kalt, var og er en stor løgn - og burde blitt kalt fjernpolitireformen. 

Vi sa at reformen kom til å sentralisere politiet og svekke beredskapen, gjennom færre tjenestesteder og mindre nærhet til folk. Nå ser vi resultatet.

Magnus Weggesrud, fylkesleder Buskerud Senterungdom.

Det er færre som driver med etterforskning, det er færre politifolk i operativ tjenester, folk får ikke svar når de ringer politiet og responstiden har økt, særlig i distriktene. Og det er en enorm uro blant politifolk. Dette er blitt bekreftet gjennom flere rapporter de siste årene, senest nå rett før påske. 

Ansvaret hos de folkevalgte

Det har vært et behov for å modernisere politiet, særlig etter det vi lærte av 22. juli-rapporten. Den pekte på mangel på ledelse og dårlig kultur i politiet. Da det smalt i regjeringskvartalet, var det ingen som tok ansvar og trykte på den store knappen. Derfor var det helt uforståelig at 127 lensmannskontor (nærpolitiet) og 27 politidistrikt ble lagt ned og sentralisert i større enheter.

Det var også et behov for modernisering av datasystemer og politiets materielle ressurser. Problemet er at ressursene hovedsakelig har havnet alle andre steder enn i politidistriktene. Det ble ikke gitt omstillingsmidler i forbindelse med reformen, og de ekstra stabsressursene politiet fikk, førte kun til flere politifolk på data, ikke gata. 

For mens Politidirektoratet eser ut, rapporterte i fjor tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikt om krisetilstander.

Folk med skoa på beina fortalte om dårligere sikkerhet og service for befolkningen, utslitt/gammelt utstyr, helseskadelig arbeidsmiljø for svært mange ansatte og dårligere rettssikkerhet for ofre og kriminalitetsutøvere. Dette er forhold som er uakseptable i en moderne rettsstat. Folk kan ikke lenger stole på at rettighetene deres blir ivaretatt.  

Ansvaret ligger derimot ikke hos politiet, men hos arkitektene blant de folkevalgte, partiene Høyre, FrP, KrF, Venstre og Arbeiderpartiet. 

Stjeler ressurser

Før påske kom det en stor rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT. Den slår fast at arbeidet med selve reformen, stjeler store ressurser som burde gått til ordinært politiarbeid. Ikke så veldig rart når det ikke ble gitt omstillingsmidler i forbindelse med reformen. 

Rett før påske kom også en stor nedslående forskningsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet. Blant 3 100 politifolk, svarer hele 8 av 10 politifolk at reformen gir et dårligere polititilbud. Dette er også i tråd med alle andre store undersøkelser der politiansatte er spurt.

I rapporten sier de at politiet er blitt fjernere fra folk flest i hverdagen, og at de går hjem etter jobb med «en dårlig følelse i magen».

Reformen har krasjlanda i ei grøft og regjeringen står som hodeløse høns og våser fortsatt om et «nærere» politi. 

Synlighet i lokalsamfunnet

Da vi i Senterpartiet kjempet mot reformen og nedleggelser av lensmannskontor, ble vi latterliggjort. «Et lensmannskontor var kun en strømregning i veggen som var et åpent noen få timer i uka.»

Dette var selvsagt bare tøys og en tildekning av at man ikke var villig til å bruke nok penger på polititjenester nær folk.

I min hjemkommune Sigdal, var lensmannskontoret så mye mer. Stedbundet lokalpoliti var trygghet, det var kunnskap om lokale forhold, både geografi og kultur og det var synlighet og tilstedeværelse i lokalsamfunnet. Folk visste navnet på politifolka og terskelen var lav for å ta en prat. Politiet kunne enkelt drive forebygging, særlig blant ungdom. Hva slags tillit får man til et politi som kommer fra Drammen rullende med sota ruter kun når det skjer noe?

Det var også en stor feil å legge ned den velfungerende operasjonssentralen i Drammen. Folk får ofte ikke svar når de ringer til Tønsberg.

Det er en feil å legge ned en hel drøss med passkontor. Det er en logisk kortslutning å svekke arresten på Hønefoss og oppta ressursene med å frakte kriminelle til Drammen når de trengs på Ringerike og Hallingdal. 

Annenhver helg

På grunn av reformen er operativt godkjent personell sunket drastisk fordi politidistriktene ikke har økonomi til å gjennomføre operativ trening på etterforskere. Det vil si at bare på Hønefoss er den operative styrken gått ned med 24% etter det ble en del av Sør-Øst politidistrikt. Det er færre som kan bidra ute og det er færre personer på vakt som en konsekvens av dette. 

I tillegg blir operativt personell tvunget til å jobbe hver andre helg (normalt hver tredje) i sommer. Det har politimesteren i Sør-Øst bestemt, tross store protester fra Politiets Fellesforbund (PF).

De ansatte må altså jobbe hver andre helg fordi distriktet skal spare 1,6 mill. kroner.   De har ikke råd til å ansette vikarer for sommeren.

Slike arbeidsforhold for de ansatte vil i lengden bli uholdbare. 

Nå må noe gjøres. Vi må gjenopprette de lokale lensmannskontora og fylle de med politifolk og ressurser. Vi trenger en stor pakke med kroner til politidistriktene, mer penger til operativt personell, etterforskning og oppgradering av utstyr. Politiet må være mer synlig ute nær folk. Dette må gjøres samtidig som man etterforsker nye typer kriminalitet. Vi må klare begge deler.

Og legg ned Politidirektoratet, som har blitt en byråkratisk mastodont uten bakkekontakt.  

Tilliten til politiet må gjenopprettes. Det gjøres ikke gjennom prat, men handling. Nærhet er svaret, ikke problemet. 

Powered by Labrador CMS