Norsk politi i endring og utvikling

Det er nå gått to uker siden jeg presenterte beslutningen om ny lokal struktur i politiet; 119 lensmannskontorer skal nedlegges, mens 221 steder styrkes eller videreføres. Nå har kommunene klagefrist på prosess fram mot 10. mars. Det endelige resultatet må vi derfor fortsatt vente på. Det er lagt ned et betydelig arbeid i politidistriktenes arbeidsgrupper, fra tillitsvalgte og vernetjeneste. Kommuner og andre har deltatt i styringsgrupper og skrevet høringsuttalelser som er tillagt vekt. Dette har naturligvis vært viktig for det resultatet vi endte opp med.

Som ventet er det enkelte steder misnøye med beslutningen, mens andre steder er det tilfredshet. Både lokalsamfunn og mange av våre egne kolleger i politiet er usikre på hvordan politiet skal bli bedre gjennom reformen. Våre medarbeidere berøres av endringer i struktur og organisering. Ca. 500 av 16000 medarbeidere jobber på de tjenestestedene som nå legges ned og videreføres et annet sted.

Krevende med omstilling

Selv om man ikke jobber på et tjenestested som flyttes vil noen nå få nye oppgaver og nye ledere. Noen ser muligheter, der andre opplever usikkerhet - som i alle omstillingsprosesser. Det skaper usikkerhet for den enkelte, og stiller krav til god ledelse. Ledere som selv står i omstilling og usikkerhet har en ekstra viktig - men også krevende oppgave. Å lede andre i egen usikkerhet er kanskje den mest krevende lederrollen man kan ha.

Styrket budsjett, men likevel knapphet

Samtidig som vi gjennomfører reform må vi sikre daglig drift. Mens noen jobber i noen av våre utviklingsprosjekter, jobber de fleste hver dag med å håndtere oppdrag, etterforske saker eller utfører sivile gjøremål og behandler forvaltningssaker. Daglig drift og utvikling er like viktig og krever ekstra ressurser. Politiet har fått vesentlig styrket budsjett de siste årene. Men øremerking til viktige utviklingsprosjekter og et betydelig etterslep på investeringer gjør at det er lite igjen til daglig drift. Det betyr at det i enkelte distrikt og særorgan er lite rom for å kjøpe inn nødvendig biler, materiell og utstyr. Penger som skulle gått til flere politistillinger har blitt brukt til nødvendig drift. Da kan det være vanskelig å tro på at reformen skal gi et mer tilstedeværende og moderne politi, med gode digitale samhandlingssystemer for både borgere og medarbeidere.

En ambisiøs plan – langsiktig utvikling

Så langt i reformen har det vært mest fokus på struktur og ny organisering. Det er fortsatt mye som gjenstår før ny organisasjon er på plass og alle er innplassert i ny struktur. Nå er det viktig å fokusere mer på selve innholdet og målet med reformen. Politireformen er en ambisiøs plan for norsk politi, og det er et omfattende arbeid vi nå er i gang med. Det vil ta tid og kreve ressurser. Jeg møter mange som venter på at reformen skal merkes i det daglige arbeidet de står i, og som synes de ser lite til endringer som betyr noe i det daglige arbeidet. Det forstår jeg. Jeg er også utålmodig. Men vi er godt i gang med å gjennomføre en rekke prosjekter som vil gi reformen et innhold og kvalitetsløft. Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet er viktige delprosjekt i reformen. Agder politidistrikt gikk 25. januar live med ny operasjonssentral og resten av distriktene følger nå etter i tur og orden. Det er et omfattende og kostbart arbeid som ligger bak. Vest politidistrikt satser stort på nytt felles straffesaksinntak og det jobbes godt med å etablere digitale aktorater som arbeidsform, for å nevne noen eksempler.

Nye kolleger skal ansettes

Det er mange nye oppgaver som skal fylles og vi trenger flere medarbeidere. Siden 2012 har vi blitt over 2200 flere ansatte i norsk politi, hvorav over 1200 politiutdannede. Bemanningsveksten stoppet opp i 2016, men i år vil vi ansette et betydelig antall nye kolleger. Vi jobber med å forbedre våre digitale tjenester til borgerne og til egne medarbeidere, slik de ønsker. Mange medarbeidere fra distrikt og særorgan deltar i å utvikle nye løsninger sammen med PIT, PFT og POD. Vi skal også utvikle effektive selvbetjeningsløsninger når det gjelder for eksempel våpensøknad, pass, politiattest og anmeldelser for å nevne noe.

Forebygging skal styrkes

Jeg forstår at det noen steder er skepsis og bekymring for at politiet forsvinner fra det lokale lensmannskontoret. Det kanskje aller hyppigst brukte argumentet, er at når den lokale lensmannen flytter lenger unna, forsvinner lokalkunnskapen og det gode forebyggingsarbeidet. Mange kolleger har drevet mye og godt forebyggings- og trygghetsskapende arbeid både i bygd og by. Men det er samtidig en kjensgjerning at det forebyggende arbeidet har vært ulikt prioritert. Forebygging er et satsningsområde i reformen. Nå skal det ikke bli mindre, men mer forebyggende arbeid. Det skal etableres politikontakter i alle kommuner som sammen med lokale aktører og kommunen skal satse på forebygging, der behovet er størst i lokalmiljøet. Også ledergruppene i distriktene skal styrkes ved at en leder med dette som hovedansvar, skal ha plass rundt politimesterens bord. Målet vårt er at forebyggingsarbeidet skal bli mer systematisk og kunnskapsbasert og mindre personavhengig.

Høy tillit, trygghet der du bor

Innbyggerundersøkelsen for 2016 ble nærmere 5500 personer intervjuet og viser at åtte av ti har høy tillit til politiet, og at 94 prosent svarer at de føler seg trygge der de bor og ferdes. Det er ekstra hyggelig at tilliten er så høy og stabil i et krevende reformår. Tillit skapes i alle møter mellom publikum og politiet. Det hver og en av oss gjør eller ikke gjør – og hvordan vi gjør det er med på å skape tillit til vår etat.

Mange står på for at vi skal få en enda bedre arbeidsdag og gi bedre tjeneste enn vi gjør i dag. Det trengs i en reformtid og jeg er takknemlig for den innsatsen som legges ned fra hver enkelt for at vi skal lykkes med reformen!