Et uoperativt, utdatert antrekk

For en del år siden fløy tidligere kollegaer rundt i T1 og pågrep kjeltringer. Et komisk syn tenker du? Vel, vi flyr nå rundt på gata med skjorte og slips. Et slips som gjør meg svett og frustrert. Et slips som setter seg fast. Et slips som lekent treffer det gamle liket når du bøyer deg ned for å ta detaljfoto. Et slips som kjeltringen kan ta tak i og gjøre hva han vil med. Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige.

Syting tenker du? Nei. Det handler om å være best mulig utstyrt og ha de beste forutsetningene for å gjøre en god jobb ute. Skjorte og slips inne på kontor? Helt greit. Jeg kan ta imot anmeldelser på krimvakta i det antrekket. Når det derimot snør, blåser, og regner i Norges land skulle jeg ønske vi hadde noen mer fornuftige alternative plagg. Skal jeg på fjelltur på privaten, og jeg vet at det er meldt ruskevær så velger jeg ikke en bukse lagd av bomull. Eller slips. Eller en skjorte. Eller en jakke uten høy hals. Fordi det er idioti. Man blir kald. Man blir sjuk. Man burde skrive RUH.

Den eneste alternative buksa til T2-buksa av bomull er en regnbukse man trer utenfor T2 buksa. Hallo! Tuller du med meg? Går vi i barnehagen? Har du noen gang prøvd å være bevegelig og smidig med den kombinasjonen? Og hvordan skal du få frem utstyret du har i sidelommene? Synd. Han med arterieblødning får blø ihjel siden jeg ikke når frem til tourniquen min. Jeg setter det på spissen, men du skjønner tegninga. Jeg mener vi sårt trenger en bukse som kan brukes når det «høljer ned».

Opp mot skarpe oppdrag og andre sammenhenger kan det være en fordel å være skjult. Med masse refleks-detaljer som standard på T2 buksa og jakka så blir det fort litt vanskelig.

Å måtte bytte plagg tar tid og det å skjule refleks med egne tilpasninger og Mac Gyver-triks burde ikke være et svar på problemet.

Det er en utfordring å kle seg når man veksler mellom å være ute i kaldt vær og inne bak en varm skrivepult. Jeg er stor tilhenger av lik og korrekt uniformering, men jeg mener at det som er under det plagget som vises til publikum bør være et plagg som er funksjonelt til dagens vær. For eksempel en sort ullfrotte en kald dag og en langermet syntetisk trøye en «midt-på-treet-dag». Gjerne merket med «POLITI».

Ola Nordmann ser en politibetjent med T2-jakke og -bukse. Om jeg har på grønne sokker, rød tanga-truse eller en sort nøytral trøye under jakka tviler jeg på at Ola verken bryr seg om eller i det hele tatt får med seg. Hva som praktiseres på de ulike driftsenhetene, vet jeg er forskjellig. Hva som er «innafor» med tanke på «lettelse i antrekk» når man skriver rapporter, etc. varierer fra høvding til høvding.

Så jeg klager og syter. Men hva kan gjøres? Vel, vi har noe som heter feltuniform. Den brukes komisk nok bare på trening. Den er lagd av et materiale som er ideelt hvis det er en del nedbør. Den har fine lommer og lufte-muligheter. Hadde det vært så fryktelig ille å tatt i bruk en lignende uniform ute? Eller hva med kjeledressen når det er oppholdsvær? Vi kan gjerne ha refleks-detaljer på uniformene. Men hey! La det være borrelås eller noe lignende så vi raskt kan ta den av og bli litt mindre synlig hvis oppdraget og egensikkerheten vår krever det.

Hva skal veie tyngst – at vi ser «fine ut» med skjorte og slips, eller HMS til operative mannskaper? Og hva vet vi egentlig om hva publikum tenker om dette? Slutter folk å ringe etter hjelp hvis vi skulle være så gærne at vi dropper slipset? Vil tilliten til politiet avta dersom vi får en bukse som tåler regn? Jeg tviler.

De dagene det virkelig har «fossa ned», og noen modige sjeler har «trosset» uniformsreglementet og valgt feltjakka, har vi også kommet i kontakt med publikum. De ble ikke skremt. De skjelte oss ikke ut fordi vi ikke hadde på slips. Jeg husker godt et eldre menneske som sa: «Så fint dere har klart å kle dere etter været i dag».

Det burde vel egentlig være en selvfølge...?