Politireformen må få høyeste prioritet

Politiets primære samfunnsoppdrag er å ivareta tryggheten i det sivile samfunnet. Forebygge og etterforske kriminalitet samt opprettholde ro og orden. Og når alvorlige hendelser skjer er det en forventning om at politiet kommer raskt til.

I Norge har vi en dato for da vi konstaterte at vi ikke strakk til. Utfallet er et nasjonalt traume - som forplikter. 

22. juli kommisjonen pekte på at vi hadde store utfordringer - disse ble oppsummert i holdninger, ledelse og kultur. Rapporten er ikke nødvendigvis helt tydelig i hva som legges i begrepene. Her hadde vi kanskje vært tjent med en bredere gjennomgang, men samtidig var det behov for rask oppfølging, ikke minst i respekt for terrorens ofre.

Oppfølgingen kom i form av Politianalysen som ble grunnlaget for Nærpolitireformen.

Også dette arbeidet hadde en knapp tidsfrist for å sikre rask progresjon. Resultatet bar preg av en betydelig innhenting av data – antall saker, antall ansatte, antall kilometere osv. Politifaglig kunne kanskje analysen vært sterkere om tiden hadde vært noe rausere, men den faglige og politiske diskusjonen i etterkant fulgte opp. 

Var aldri intensjonen

Den klare målsettingen for Nærpolitireformen er å tilrettelegge for et fremtidsrettet politi som tilbyr publikum gode polititjenester – et synlig og mer tilgjengelig politi. Nå står vi midt i dette arbeidet.

Mange er utålmodige og retter kritikk mot de satsninger som skjer. Ikke minst er det uro for at enkelte områder får et dårligere tilbud. Det var aldri intensjonen, og vi må kontinuerlig påse at dette ikke skjer.

Som enhver reform av dette omfanget vil det således være behov for justeringer. Signalene fra politidirektøren er tydelige og kloke. Dette vil hun følge opp.  Det er viktig at hun nå sammen med sine får tilstrekkelig armslag og støtte til å manøvrere i dette arbeidet.

Et godt politi i dag er å være der publikum er – ikke minst er dette viktig for å forebygge kriminalitet. Det betyr tilstedeværelse – som i patruljen, i gatemiljøet eller betjening ved det lokale lensmannskontoret. Men det betyr også å være tilstede på nettet på ulike plattformer, og det betyr også større og til dels sentraliserte fagmiljøer. 

LES OGSÅ: Kallmyr: - Når politifolk opplever at de er færre på jobb, har vi et systemproblem

Nettbasert

Et moderne operasjonssenter mange mil unna kan gi bedre bistand enn en mobiltelefon på nattbordet. Vi må derfor sikre satsninger for å avdekke all kriminalitet, også den som er nettbasert.

Ikke minst gjelder dette overgrep mot barn. Her trenger vi digital kompetanse, internasjonalt samarbeid og gode fagmiljøer. Det samme kan man si om økonomisk kriminalitet. Det fordrer både økonomisk og digital kompetanse, i tillegg til gode systemer og et godt internasjonalt regelverk og samarbeid.

Etterforskning av store komplekse saker trekker stadig mer kraft og kompetanse – og det gjør sitt til at vi også trenger å bygge opp fagmiljøer som i større grad bruker tiden på kontoret enn ute i gatene. Vi må ikke gjøre dette til uforenlige størrelser – vi må finne en god balanse.

Vi må nå gjennomføre reformen på en måte som sikrer målsettingen om et fremtidsrettet politi til beste for landets innbyggere. De endringer som er foretatt skal samlet sett gi et bedre tilbud – for alle.

Ikke en sparereform

Dette er ikke en sparereform, men en kvalitetsreform. Men dette kommer ikke av seg selv, og det vil ta noe tid før vi kan hente ut alle effektene.

Politidirektoratet får mye kritikk. Det er en kritikk vi som etat må ta på største alvor, samtidig som vi må være tydelige på at et godt og sterkt direktorat er viktig. Den nye politidirektøren er nå i ferd med å se igjennom oppgavene. Det har vært igangsatt en rekke større prosjekter – mange helt nødvendige. Samtidig kan det nå være riktig å stoppe litt opp og vurdere på nytt. Ikke minst for å se nærmere på prioriteringene.

Politireformen, og de prosjekter som støtter opp under denne, må nødvendigvis få høyeste prioritet.

Det er heller ikke gitt at alle større oppgaver bør forvaltes av direktoratet, politietaten består av en rekke enheter med betydelige ressurser og kompetanse. Et direktorat skal jobbe strategisk – være bindeleddet mellom det operative politiet og politikken. Her kan det være rom for endringer.

Det er også grunn til å anta at vi har noe å hente på et enda tettere og bedre samarbeid med fagforeninger og vernetjenesten. Det samme kan sies om samarbeidet mellom politiet og de ulike lokalsamfunn. Her gjøres det veldig mye bra allerede, men det er all grunn til å se om vi kan gjøre enda mer og enda bedre. Det er i dialog og brytninger gode løsninger finner sin form.

Selv om det reises kritikk av deler av reformarbeidet er det vanskelig å se at løsningen er å gå tilbake. Fremtidens utfordringer krever endringer – også av politiet. 

LES OGSÅ: Faktisk.no: Hva er konsekvensene av politireformen?