Politiet trenger å ha tvangsmidler

Det er ikke slik at politiet ønsker å straffe narkomane, tvert imot vi er svært glad for at det nå er fokus på hjelpetilbud. Det politiet ønsker er å ta selgerne av narkotika. 

Det kan bli vanskeligere dersom politiet ikke lenger har hjemmel til å bruke tvangsmidler ved bruk og besittelse av narkotika.

Regjeringen har vedtatt en rusreform som innebærer at ansvaret for reaksjoner for bruk og besittelse overføres fra justissektoren til helsesektoren, med fokus på hjelpetiltak. Rusreformutvalget skal nå forberede gjennomføringen av reformen, og innen utgangen av 2019 skal de utrede og foreslå nødvendige lovendringer.

Lover skaper normer, og når noen rusmidler er ulovlige, er det er et signal. Hvis vi velger å endre på det, vil vi også endre normer og holdninger til rusmidler.

Skremmende

Vi ser hvor stor virkning det allerede har hatt i befolkningen når politikerne snakker om avkriminalisering av narkotika. Dette påvirker ungdommen i stor grad, og deres holdning til narkotika har endret seg betydelig de siste årene, blant annet som følge av debatten om avkriminalisering.

Trenden er at ungdom har mer liberale holdninger til narkotika, og det er en økning i bruk av narkotika blant unge.

I Vest politidistrikt har antallet saker på unge under 18 år som bruker narkotika, doblet seg fra 2015 til 2017. Det gjelder særlig cannabis, men også MDMA, og LSD. Det er skremmende.

Vi vet at det er en økning av barn og unge som sliter med psykisk helse, da er det enda farligere med liberale holdninger til narkotika.

Politiet treffer mange narkomane i sitt daglige arbeid og vet hva som følger med et liv hvor man er avhengig av narkotika. Her er det mye lidelse, nød og kynisme. Fordi politiet ser de menneskelige konsekvensene av rusmisbruket, bruker vi mye ressurser på å advare mot bruk.

Unner ingen en slik skjebne

I Bergen har vi hjelpetilbudet Straxhuset på Damsgård. De som har vært i tunnelen der og sett hvordan forholdene er, unner ikke noen en slik skjebne.

Politiet ønsker en humanitær behandling av slitne narkomane, og vi har lenge hatt som praksis å bidra til det sammen med andre.

Unge som blir tatt av politiet med narkotika i dag får som hovedregel ikke straff. Det vanligste er at de blir avhørt og deretter blir det gjennomført en bekymringssamtale med politiet hvor man kartlegger situasjonen. De får så et tilbud om oppfølging og helsehjelp dersom det er behov for det.

Bergen kommune har et forebyggende tiltak som heter «Tidlig ute». Ungdommen får gjennom dette tiltaket oppfølging av kommunen i forhold til sin rusbruk, de får også et tilbud gjennom utekontakten for jobbtrening o.l. dersom det er nødvendig. Straffesaken avgjøres som oftest med en påtaleunnlatelse, og det kommer ikke på rullebladet deres.

Det er likevel et ris bak speilet dersom man ikke deltar i oppfølgingen. Da kan straffesaken tas opp igjen.

Det er mange ungdommer som har fått god hjelp gjennom dette tiltaket. De har sluttet med rus og har fått en mer meningsfull hverdag.

For noen var det å bli tatt av politiet nok til å slutte med narkotika. En slik offentlig korreksjon er viktig og holdningsskapende. 

Avsløre bakmenn

Ikke alle ungdommene blir tatt, det ser politiet som jobber med ungdom. Tar vi en ungdom så ser vi at det kan medfører at man avdekker et større miljø. Det kan for eksempel være på bakgrunn av en ransaking.

Ungdommene politiet da får kjennskap til, kan da få et tilbud om hjelp. Disse ungdommene ville ikke fått det tilbudet dersom politiet ikke hadde hjemmel for ransaking.

Politiet ønsker å ta og straffe dem som selger narkotika og særlig de som er bakmenn. De tjener store penger på at andre mennesker blir avhengige. Vi trenger tvangsmidler for å avsløre dem. Det er organiserte kriminelle som forsyner nettverk og gjenger med narkotika.

Det er de som vil tjene mest på en avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika i Norge. Deres jobb blir lettere og det blir vanskeligere for politiet.

Det er lettere å rekruttere unge selgere dersom det ikke er straffbart med besittelse av narkotika. De kriminelle er smarte og utrolig tilpasningsdyktige. Kan de ha et visst antall brukerdoser, vil selgerne ha på seg akkurat den mengden, og politiet har ikke hjemmel til ransaking. 

Det er farlige, organiserte kriminelle som er ansvarlig for innførsel av narkotika til Norge, men de selger ikke dette selv. Det er for risikabelt. De rekrutterer andre til å gjøre den jobben.

Selgerne i det ytterste leddet er ofte de helt unge, som ser muligheten for rask profitt og høy status i miljøet. Det kan være de som ellers er «tapere» i samfunnet som lett blir rekruttert til slike oppgaver. De som ikke har noe å miste. 

Vanskeligere å forebygge

De store pengene som ligger i narkotikasalg skaper sterke krefter for å opprettholde markedet og innkreve penger. Politiet mener at det brukes rå vold og drap som avskrekking, for å holde på makten. Vi har de siste årene hørt om brutale voldsepisoder og drap i kriminelle miljøer, særlig i Oslo, men vi har også hendelser i Bergen. 

Det handler om kampen om territorier for å selge narkotika, eller det handler om narkotikagjeld. Det er kriminelle bakmenn som tjener på salget enten det går til slitne narkomane, unge misbrukere eller festmisbrukere.

De unge selgerne blir en del av dette miljøet og det blir vanskeligere for politiet å forebygge det, dersom det ikke er straffbart med bruk og besittelse. Da er det feil signal å avkriminalisere narkotika og redusere politiet sin mulighet til avdekking av salg.

Intensjonen bak rusreformen er bra. Slitne narkomane trenger helsehjelp og skal behandles med verdighet, men politiet må likevel fortsatt ha mulighet til å avdekke selgere og kriminelle nettverk, og trenger derfor en hjemmel til tvangsmidler.

De fleste kriminelle gjenger eksisterer for profitt og makt. Det er en meget kynisk bransje som står bak. Avkriminalisering av narkotika vil gjøre det lettere for dem å rekruttere nye selgere og brukere, og vanskeligere for politiet å ta selgerne.

Er det humant? 

Dette leserinnlegget ble først publisert i Bergensavisen.