Vedlikehold av samfunnskontrakten
Hva er egentlig ideen i å bruke store summer med skattepenger på å ha så god en utdannelse i en statlig etat, hvis ikke dette skal ses som en investering i og vedlikehold av samfunnskontrakten?, skriver Daniel Hegner Frantzen, arbeidsledig polititjenestemann.
Kjære politikere, jeg vil i dette debattinnlegget stille spørsmålstegn ved, om dere husker å overholde samfunnskontrakten? For slik jeg ser det fra mitt perspektiv, er jeg ikke sikker. Det skal ikke herske noen tvil om at Norge er et fantastisk flott land å bli født, vokse opp, bo og bli gammel i, men det er fortsatt rom for forbedring.
Jeg er veldig klar over at det aldri vil bli feilfritt, men er det likevel ikke det en bør strekke seg etter? Som det ble nevnt tidligere i en debatt på NRK i fjor (2019) om politistudenter, av både daværende justisminister Jøran Kallmyr og PF-leder Sigve Bolstad, har Norge verdens beste politiutdanning.
Tenk det, ikke en av verdens beste, nei, DEN beste politiutdannelsen i verden.
Det er noe å være stolt over, og jeg er ikke uenig. For jeg har tatt den selv. Tingen er bare det, at verdens beste politiutdannelse er hverken gratis eller billig. Den koster penger å drive og det med god grunn, for målet er vel å få verdens beste politi, eller? Det er i alle fall det jeg tenker.
Investeringer
For hva er egentlig ideen i å bruke store summer med skattepenger på å ha så god en utdannelse i en statlig etat, hvis ikke dette skal ses som en investering i og vedlikehold av samfunnskontrakten?
Samfunnskontrakten, er en tenkt kontrakt mellom flere individer om å etablere et samfunn og inngå i dette som borgere av egen fri vilje og underkaste seg en felles regulerende autoritet. Altså, en kontrakt mellom felleskapet og den enkelte som sier, hvis du som borger trekker i arbeidsklærne og betaler skatt, avgifter og så videre, så skal felleskapet støtte og hjelpe deg med det du trenger, når du trenger det.
Slik det ser ut nå, ser jeg ett felleskap som virkelig tar seg til rette av de felles midler og ikke yter hjelp, trygghet og støtte til den enkelte som avtalt. Tar vi for oss politiutdannelsen igjen, så er det slik at det er og fortsatt blir utdannet for mange politifolk. Dette vil si, at staten investerer av felles midler i en utdannelse i verdensklasse som ikke den enkelte får noe igjen for.
Hver eneste politiutdannet mann og kvinne som ikke for seg jobb gir minus i det store regnestykke, og jo lengre tid som går, jo mere kunnskap som går tapt for den enkelte politiutdannede, blir dette minus bare større og større. Spørsmålet mitt blir da, hvem betaler egentlig når investeringene går i minus? Jo, det gjør vi alle på ulike måter.
Hadde denne løsningen vært implementert i norsk politi, hadde regnskapet gått i pluss, og borgerne i Norge hadde fått mye mer igjen for pengene sine.
Lære av Forsvaret
Kjære politikere, jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig å miste pusten så tett på målstreken. Norge er ett av de rikeste landene i verden, og har i tillegg allerede verdens beste politiutdanning, så hvor er det kjedet hopper av sykkelen?
Jeg har særlig vanskelig for å forstå dette fordi vi snakker om en offentlig etat som er betalt av offentlige midler, og derfor må være ekstra nøye «med pengene sine». Og særlig fordi vi har en annen offentlig etat som har i hvert fall én mulig løsning som fungerer, nemlig Forsvaret.
Her er det slik, at hvis man velger å ta en lengre utdannelse så medfører dette pliktår. Altså. Hvis forsvaret skal investere såpass med offentlige midler i å utdanne en person må disse etter fullført utdannelse jobbe i et bestemt antall år, før det antas at forsvaret har fått igjen for investering.
Dette er noe jeg som ferdig utdannet og arbeidsledig politi på snart andre år ser som en vinn-vinn-situasjon. Hadde denne løsningen vært implementert i norsk politi, hadde regnskapet gått i pluss, og borgerne i Norge hadde fått mye mer igjen for pengene sine. Videre hadde også jeg og mange av mine medstudenter vært i jobb for snart to år siden og i noen tilfeller mye tidligere.
Kjære politikere, jeg nekter å tro, at dere setter oss politiutdannet og øvrige borgere i Norge i denne situasjon av vond vilje, men dette går virkelig ikke. Dere må vedlikeholde samfunnskontrakten og sikre den enkelte med verdens beste politi.
Dere er så vanvittig nærme! Og jeg er sikker på at hvis det er pengene det står på, så er det bare å spørre! Prøv for eksempel å sett finansieringen ut til en folkeavstemming. Jeg er fullstendig overbevist om at den enkelte borgeren i Norge gledelig hadde betalt mere skatt hvis de til gjengjeld fikk verdens beste politi.
Dette leserinnlegget ble først publisert i papirutgaven av Politiforum i februar.
