«Monster» – hvem bør tørre å si det?

Vår statsminister har stilt seg bak justisministeren og mener vi må tørre å si ordet monster om personer som begår seksuelle overgrep mot barn. 

Jeg tror verken det er mangel på mot til å si ordet monster, eller mangel på personer som benytter ordet monster som er problemet. Spørsmålet som er stilt fra politiet, fra domstolene, fra kriminalomsorgen, fra behandlingsapparatet som behandler både offer og gjerningsmenn i disse sakene, og fra ofrenes bistandsadvokater, er: Hvorfor har justisministeren et så sterkt og inderlig behov for å «tørre» å bruke begrepet monster når justisetater, hjelpeapparatet på helsesiden og bistandsadvokater, sterkt fraråder justisministeren å bruke begrepet?

Jeg beklager å spørre når statsministeren så inderlig ber oss la være, men jeg mener faktisk det har en samfunnsinteresse å få høre statsministerens begrunnelse for hvorfor monsterbegrepet skal brukes? Skyldes det en tro på at gjerningsmenn som begår seksuelle overgrep mot barn vil avstå fra sine avskyelige handlinger når statsminister og justisminister kaller dem monstre? Eller skyldes det en tro på at fagetatene vil jobbe raskere og bedre når begrepet monster uttales fra høyeste hold? Eller er det noen i etatene, i hjelpeapparatet eller i noen politiske partier som har etterlyst et begrep som skal beskrive disse gjerningsmenn utenfor gruppen mennesker?

Det hadde vært fantastisk bra om statsministeren opplyste oss om begrunnelsen, for jeg tror de som arbeider i etatene, og sikkert mange flere, gjerne vil vite hvorfor monsterbegrepet er så påkrevd å benytte.

Videre vil jeg si at jeg kjenner innholdet i St.meld. nr. 11 (2000-2001) som beskriver statsråders muligheter og rettigheter til å være både fagstatsråd og fri politiker. Det fremstår likevel som ganske uforståelig at en fagstatsråd må bruke begreper som i beste fall ville resultert i personalsak om en ansatt i politiet hadde benyttet lignende begrep i media. Er vi tjent med at fagstatsråden har et så inderlig sterkt behov for å bruke ordet monster om mennesker? For politiets del har Stortinget i flere sammenhenger drøftet holdninger, kultur og ledelse i politiet, og jeg lurer på om statsministeren har vurdert fagstatsrådens bruk av begrepet monster i en slik kontekst?

Jeg registrerer at både statsministeren og justisministeren er bekymret for at debatten om begrepet monster vil kunne fjerne fokus fra det viktigste, nemlig barna. Jeg vil gjerne berolige med at slik jeg kjenner noen av de som jobber på dette fagfeltet, er de høyest profesjonelle og meget dedikerte personer. Jeg tror ikke de mister verken fokus på barna eller mister nattesøvnen fordi om debatten pågår. For øvrig tror jeg heller ingen andre gjør det. I tillegg håper jeg vi kan ha en fordomsfri debatt og at justisministeren kan delta i en debatt uten å henvise til «meningspoliti» hver gang noen er uenig med henne.

Jeg håper det lar seg gjøre for statsministeren å svare offentlig for jeg tror at bruken av begrepet monster fra høyeste regjeringshold har en litt større samfunnsinteresse enn hva statsministeren har gitt uttrykk for.