Et varsel om ned­bygging av politiet og påtale­myndig­heten i politiet

Som Hovedverneombud i et av landets største politidistrikt, anser jeg nå tiden inne for å varsle om en farlig utvikling innenfor etaten.

Varslet retter seg ikke mot ledelsen i eget distrikt, ikke mot ledelsen i eget direktorat, ikke mot ledelsen i eget departement. Dette fordi at det på disse stedene ikke er flere midler å hente.  Varslet rettes derfor mot de bevilgende myndigheter. Det er bevilget for lite penger til politiet, herunder også påtalemyndigheten i politiet.

Etaten har i de siste årene gjennomgått en omfattende reform. Denne reformen er et utmerket tiltak for å modernisere en etat som helt klart har behov for det. 

Reformens tiltak er i alt vesentlig positive og vil helt klart gi et bedre politi. Bakgrunnen for mitt varsel er at politietaten og påtalemyndigheten ikke er tilstrekkelig bemannet og heller ikke tilstrekkelig ressurs-satt for å oppnå de ønskede mål.

Resultatet av den underbemannede og underfinansierte reformen, er:

• Dårligere sikkerhet for befolkningen.
• Dårligere rettssikkerhet for ofre og kriminalitetsutøvere.
• Generelt dårligere service for befolkningen.
• Helseskadelig arbeidsmiljø for svært mange ansatte i etaten.
• Utslitt/utrangert  utstyr som skal benyttes av de ansatte – for å hjelpe befolkningen.

Ansvarlig for dette er bevilgende myndigheter. Med andre ord; samtlige representanter på Stortinget. Verken politikere i posisjon eller i opposisjon har tatt inn over seg de faktiske kostnader forbundet med  å ha en politietat som er tilstrekkelig ressurssatt med tanke på antall ansatte og utstyr.

At man velger å spare penger på politi (også helse og utdanning) er et hån mot den befolkningen som velger disse representantene.

Mitt varsel mener jeg underbygger et fremtidig scenario hvor det vil oppstå akutte hendelser som politiet ikke er i stand til å takle. Dette fordi det er for lav bemanning på operasjonssentraler, for få politifolk ute i patruljene, for få jurister, for få sivilt ansatte, og utstyret er utslitt,

Videre vil den enkelte borgers rettssikkerhet bli kraftig redusert. Dette fordi det ikke er tilstrekkelig mannskap til å rykke ut og bistå den enkelte. 

Den videre etterforskning av den enkelte sak vil lide på grunn av at et overarbeidet patruljekorps vil trenge flere dager på å få dokumentert de faktiske hendelsene, etterforskerne som skal etterforske saken er overarbeidet og har alt for mange saker. 

Juristene som skal føre saken i retten er også overarbeidet og har alt for mange saker. 

De som arbeider med det sivilrettslige, er for få og har alt for mange oppgaver, noe som resulterer i brutte varslingsfrister til rettsaker og manglende oppmøter i rettssaker.

Som et bilde på situasjonen, kan vi sammenligne oss med jernbanenettet i landet. Fordi alle politikere de siste femti år har unnlatt å bevilge tilstrekkelige midler til at banenettverket kan vedlikeholdes og oppdateres, opplever vi nå stadig vekk "signalfeil".

Dette medfører selvfølgelig masse irritasjon, og flere kommer senere frem enn forventet.

Når nå "signalfeilene" begynner å komme i politiet, blir konsekvensene mye verre. 

Da vil det bli snakk om de som aldri kom frem, og de som aldri kom tilbake. 

Den dagen katastrofen er et faktum, og man skal lete etter syndebukker nedover i systemet, må vi huske dette: Syndebukkene sitter ikke nedover i systemet. Syndebukkene sitter på toppen. Det er ikke politidirektøren eller politimestrene som skal stilles til vegg.  De som skal stilles til ansvar er de som valgte å bevilge så lite penger at katastrofen til slutt ble et faktum.

Når katastrofen er et faktum, skal vi be de bevilgende myndigheter om å stå frem og fortelle oss hvorfor de ville spare penger på politi og påtalemyndighet.

Kanskje de da kan fortelle oss verdien av et liv? Prisen for et ødelagt liv? Prisen på en voldtekt? Prisen på et overgrep på et barn? Prisen på gjentakende vold i familien? Prisen på en ruset sjåfør? Verdien av strafferabatt på grunn av for lang behandlingstid? Prisen for  økt gjengkriminalitet? Verdien av umotivert vold?  Verdien av økt narkotikahandel? Verdien av menneskesmugling?

Listen kan bli uendelig lang, men noen må et sted ha tenkt at: "dette kan vi spare penger på"

Gjengproblemene i Oslo politidistrikt er vårt ferskeste eksempel på at det kan bli dyrt å redusere innsats mot kriminalitet.

Politiet kan jobbe smartere og mer effektivt, men vi må være mange nok til å utføre det smarte arbeidet, og mange nok til at vi kan hente inn en effektiviseringsgevinst. Utstyr og IKT må være på topp, ikke utslitt og utdatert.

Å redusere antall politiansatte ute i gatene er ikke en effektiviseringsgevinst.  Å oppklare flere saker – å forebygge flere forhold – å avdekke nye saker – å sikre en trygg, rask og rettferdig gjennomføring av straffesaker – det er effektivisering.

Vel så viktig er det at våre politikere trekker hodet opp av sanden og erkjenner at dette vil koste.  Det VIL koste MER enn det som allerede er bevilget.  Den sannheten forsvinner ikke, selv om man holder for ørene og lukker øynene.

Politireformen er kjempebra, Etterforskningsløftet er suverent, Politiarbeid på stedet er genialt, Samlokalisering er topp, robuste fagmiljøer er nødvendig, men: vi må få lov til å være mange nok til at alle disse gode ideene får den ønskede virkningen. Og vi må ha velfungerende utstyr.

Vi må ikke starte dette flotte prosjektet med å innhente noen illusoriske gevinster.  Det blir katastrofe. Gi politiet og påtalemyndigheten i politiet tilstrekkelig finansiering, og vi vil levere en suksess.

Dersom dette skulle føre til debatt, er det ikke uventet at det vil bli hentet frem ledere i politiet som vil si at bemanning og økonomi er mer enn god nok.  Husk da at de riktige svarene finner man ikke hos ledere hvor det er forventet en lojalitet til de bevilgende myndigheter.

De riktige svarene må hentes mye lenger ned i rekkene. De ærlige svarene vil finnes blant de operative mannskapene – blant etterforskerne – blant juristene – blant de sivile – blant dem som hver dag opplever utilstrekkeligheten etter innstrammingene.  Blant dem som tør å si fra. Og nå sist hos politimesteren i Oslo, som prisverdig sier i fra at han har for lite penger. Flere burde gjøre som han.

Mørketall er ufarlige, de kommer ikke frem i noen statistikker. Med et underfinansiert politi vil de øke i antall. Akkurat som ofrene.

Når dette mørke scenariet blir en realitet (mye av det er allerede en realitet) kan ikke de bevilgende myndigheter si at de ikke ble advart underveis.

I den kommende høringen etter kollapsen i politiet, skal dagens stortingsrepresentanter bare svare på ett spørsmål:

«Hvorfor lot dere det skje?»