Ærlighet og realisme, justisminister. Ærlighet og realisme!

Det er trist å se at du som vår øverste tillitsvalgte (ja, statsråder er også demokratiets tillitsvalgte, akkurat som våre folkevalgte stortingsrepresentanter) avfeier mitt varsel med en henvisning til et stort antall ansatte og enorme økonomiske tilskudd.

Dette er ikke riktig, justisminister. Størsteparten av de økonomiske midlene du viser til, er midler overført til distriktene fra Statens pensjonskasse. Dette er midler som skal dekke pensjonsforpliktelsene i de enkelte distrikt.

For Sør-Øst sin del er budsjettet redusert med 69 millioner kroner i tidsrommet 2013-2018. Denne summen relaterer seg til ABE (avbyråkratisering og effektivisering). Dette er en «gevinst» som staten trekker inn på forhånd av reformen.

Når man kombinerer dette med diverse andre innsparinger, nærmer budsjettreduksjonen seg fort 100 millioner bare for Sør-Øst. Legger man til lønnsutgifter og generell prisstigning, vil «tidenes satsing på politiet» være faretruende nærme 0 kroner – bare for vårt distrikt.

Det kan virke som om at når vi i Sør-Øst politidistrikt tok sjansen på å fortelle om tingenes tilstand, så valgte etterhvert flere i landet å stå frem. Ingen av disse forteller historier som stemmer overens med din virkelighetsbeskrivelse, justisminister.

Det at to parter strides om sannheten, er ikke ukjent for en gammel politimann. Det viktigste i det påfølgende politiarbeid, er da å finne ut hvem som forteller sannheten, og hvem som lyver.

For å gjøre dette, må det gjennomføres en etterforskning, og alle opplysninger må ses i forhold til hvorvidt den som kommer med opplysningene kan ha en «vinnings hensikt» med utsagnet. Folkelig sagt: kan vedkommende ha noen fordel av en uriktig beskrivelse av virkeligheten?

Når jeg snakker med ansatte som forteller om nedslitt utstyr, enormt arbeidspress, store (og stigende) restanser, konstant følelse av å ikke strekke til, at ikke arbeidstid/press gir tid til spisepause... Ja, så kan jeg enkelt vurdere bevisene ved å se hva de forteller om.

Det kan jeg fordi jeg er der de er. Jeg ser hverdagen deres, og den bekymret meg til slutt i så stor grad at jeg valgte å varsle offentlig om dette.

Hvor er du, justisminister? Hvem forteller sannheten til deg?

I mitt varsel beskyldte jeg hverken deg som justisminister, eller politidirektør, eller politimestrene for å være ansvarlig. Norsk politi er et felles ansvar til befolkningens beste, akkurat som utdanning, helsevesen og forsvar. Våre bevilgende myndigheter er ansvarlige for en økonomisk tildeling som garanterer befolkningen et trygt samfunn hvor den enkeltes rettssikkerhet er godt ivaretatt. Dette gjelder så vel ofre som gjerningspersoner.

I kjølvannet av denne debatten, er det ikke usannsynlig at det kommer en «rådgiver» til deg og foreslår en solskinnspatrulje med et par ledere og media på slep. Så kan dere kjøre en liten tur en dag hvor alt tilgjengelig mannskap er kalt inn for å vises frem, alle smiler og alt er fryd og gammen.

Ikke gjør det!

Kom uanmeldt på besøk en fredagskveld, og spør om å få bli med en nattevakt ut i en hektisk sommernatt. Bli med ut til fylla, slåssingen, voldtekter, ungdomsfester, gråtende barn med rusede foreldre, fyllekjørere, biltyver, narkotikalangere, prostituerte, og uendelig masse annen elendighet fra den mørke siden av det landet som er kåret til verdens beste å bo i.

Men, det blir sannsynligvis ikke plass til deg. Du skjønner, de nedslitte bilene våre er egentlig helt ordinære familiebiler med fancy tape på. De lider under noe som heter «tillatt totalvekt». For noen biler betyr faktisk det at det ikke er plass til en ekstra passasjer!

Ettersom vi som etat bøtelegger andre bilister for å overskride denne vekten, kan vi ikke tillate oss selv å overskride den. Dessuten er det svært farlig for en politibil. Det kan hende den må rykke ut til et sted i forholdsvis stor fart. Det er forbundet med stor risiko hvis bilen da overskrider tillatt totalvekt.

Nei, ta deg heller et uanmeldt besøk til en overarbeidet politiadvokat eller etterforsker. Grav litt dypt ned i en av bunkene på pulten, eller scroll deg nedover de røde sakene på skjermen til vedkommende. Der finner du helt sikkert navnet på en fornærmet i en alvorlig straffesak. Så kan du ta med deg media hjem til vedkommende og fortelle hvor mye penger og hvor mange ansatte som er tilført politiet i tidenes satsning!

Det kan oppstå en logisk brist når vedkommende forteller deg at den saken er over ett år gammel og ingenting har blitt gjort.

Nei, oppsøk heller noen kriminelle gjerningspersoner. Dra til noen som vet at de har gjort noe galt, de fornærmede vet at de har gjort det, og politiet vet at de har gjort det, men de har ikke fått noen straffereaksjon. De må jo være overlykkelige over situasjonen i norsk politi. DA kan du endelig finne noen som vil smile til kamera og si: «tipp topp tommel opp». Jeg kan love deg at de sist omtalte er strålende fornøyd med henleggelseskoden «ikke kapasitet».

Denne kjensgjerningen er godt markedsført utenfor landets grenser, og bidrar til å gjøre Norge attraktivt for flere utenlandske kriminelle.

Ta en timeout, justisminister, det er ikke deg det er varslet på. Det er de bevilgende myndigheter. Men du bør ta inn over deg at flere og flere i politi og påtalemyndighet nå sier ifra om svært kritiske tilstander. Det er virkelig sjelden at det skjer. Det sitter langt inne for oss å gjøre noe slikt.

Ta realitetene med til de bevilgende myndigheter. Forklar dem alvoret av at politi og påtalemyndighet sliter med å opprettholde vårt trygge samfunn. Årsaken er så banalt enkel: Det koster mye mer enn hva dere har trodd.

Ofrene for at det bevilges for lite penger til politiet og påtalemyndigheten i politiet er, i ytterste konsekvens, ikke de ansatte! Det vil være befolkningen (velgerne) som må ta støyten når politiet ikke har nødvendige ressurser for å ivareta deres sikkerhet. Dette siste har vi som samfunn bittert erfart i vår nære historie.

Å ha et trygt samfunn, hvor den enkeltes trygghet og rettssikkerhet er ivaretatt, er unektelig et av de viktigste fundamentene for et velfungerende samfunn. Å spare penger på en reduksjon av disse grunnleggende samfunnsverdiene, er et eksperiment vi ikke ønsker å gjennomføre. Veien tilbake kan bli fryktelig lang og tung.

Så, kom igjen justisminister! Skaff deg de riktige tallene. Få innsikt i realitetene rundt bemanningen. Kjemp for at befolkningen får en etat som ivaretar trygghet og rettsikkerhet på en god og betryggende måte. Sørg for at politireformen blir den suksessen den kan bli.

Bak deg vil du ha et politikorps, jurister, sivilt ansatte og flere fagforeninger. Alle med en formidabel innsatsvilje, arbeidsmoral og yrkesstolthet!

Når du så har klart å bygge en solid etat for befolkningens beste, kan du med et smil vifte med Politidirektoratets veileder for varsling. Den har nemlig det flotte navnet: «takk for at du sier ifra»!