Kjære «Noen»

Jeg hørte forleden en kollega si at «nå er det jaggu på tide at «Noen» reiser inn til Stortinget og forteller de papirtigrene hvordan det er her ute, i det virkelige livet».

Så, jeg lurte bare på om du hadde gjort det, reist inn altså, og fortalt dem det? Fortalt dem forskjellen på å sitte bak trygge murer og bestemme hvordan livet skal leves her ute, kontra det å være her ute.

Fikk du fortalt dem om utslitte etterforskere som ikke kan huske sist de så bunn av innkurven sin?

Fortalte du om alle de utslitte bilene som er en potensiell fare i trafikken, og en gullgruve for lokale verksted?

Fortalte du om de som jobber med sivilrettslige saker med en arbeidsmengde som tilsvarer den dobbelte bemanningen?

Fortalte du om voldtektsofre som ikke får behandlet saken sin før det har gått langt over ett år?

Fortalte du om den eksplosive økningen i prioriterte saker som gjør at vi må prioritere blant allerede høyt prioriterte saker?

Fortalte du om de kriminelle som får strafferabatt på grunn av en underbemannet straffesakskjede ikke makter å behandle sakene innenfor de gitte fristene?

Fortalte du om arrestforvarere som er så få på jobb at de ikke klarer å ivareta den nye arrestinstruksen?

Fortalte du om overarbeidede jurister som pålegges henleggelseskoder hvor «ikke kapasitet» ikke blir synlig?

Fortalte du at den fantastiske politireformen ikke blir så bra som den kunne, fordi vi er for få ansatte?

Fikk du sagt hvor idiotisk det er å gjennomføre en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform samtidig som vi skal bygge landet nye politi?

Spurte du om vi i hvert fall kunne slippe den utgiften til vi er ferdige med å organisere politiet og påtalemyndigheten?

Fortalte du at det i samme etat, på landsbasis, finnes ubrukte politibiler samtidig som mange må kjøre rundt i utbrukte politibiler?

Fikk du forklart dem at selv om samfunnet blir mer digitalisert, så lever det samtidig ekte mennesker her ute? Mennesker som begår kriminelle handlinger.

Møtte du dem som sitter inne på kontorene sine og messer; «tidenes satsing på politiet» ?

Fikk du fortalt dem at tidenes satsing på politiet i kombinasjon med mer krevende arbeidsprosesser, pensjonsforpliktelser, husleier, faste utgifter og politiske prioriteringer gjør at de frie midlene som skal finansiere den daglige driften faktisk har blitt mindre?

Spurte du hva de ville si den dagen det smeller, og det viste seg at det bare var en patrulje til å betjene over 100.000 mennesker ?

Spurte du om hvorfor ikke politidistriktene får midler til å ansette alle som har valgt å utdanne seg til faget?

Klarte du å vekke dem?  Papirtigrene og karrierepolitikerne.  Klarte du å så et lite frø av frykt for at de en vakker dag må stå til ansvar for resultatet av alt for lave budsjetter, til tross for at mange har sagt ifra?

Eller møtte du bare din største fiende, «Ingen»?

For: «Alle» vet jo at når «Noen» har sagt ifra om et problem, og «Ingen» er den eneste som tør å stå fram og gjøre noe med det, så skjer det… Ingenting.

PS: Det er helt sikkert mange andre ting du kunne ha spurt/fortalt om, og er vi heldige kommer det kanskje noen forslag i kommentarfeltet under her?