Et kompetent politi har sammenheng med ambisjonsnivå

Debatten om hvordan politiet skal rigge seg for å møte nåværende og fremtidige kompetansebehov er på ny løftet i en god kronikk av Arne Johannessen.

Her fremheves behov for å fjerne seg fra generalistrollen, og åpne for et tosporet system i grunnutdanningen. Dette kan sikre en mer mangfoldig kompetanse, og ikke minst en styrking av etterforskningsfaget som over tid har manglet både status og kontinuitet.

Johannessen har fått sitt tilsvar fra rektor ved Politihøgskolen (PHS) Nina Skarpenes, som mener at dagens grunnutdanning fortsatt bør være bærebjelken, samtidig som det pågår et løft i muligheten for videreutdannelse.

Hun peker også på behovet for å hente inn flere med annen bakgrunn, typisk økonomer, kriminologer og biologer, men at disse kun trenger en innføring i politiyrket, ikke fullskala utdannelse.

Debatten er betimelig og viktig. Det er mulig å mene at begge har rett, men som fagpersoner og etat fanges vi av et uklart ambisjonsnivå for norsk politi.

Som Johannessen er inne på vil et tosporet system gjøre noe med fleksibilitet og beredskapsevne, da etterforskere etter en slik modell ikke vil ha kompetanse til å delta operativt.

I dag er det få tjenestesteder som har mulighet til å la mange etterforskere stå helt utenfor operativ tjeneste. Skal beredskapsevnen ikke svekkes må utdannede fra en egen linje komme som et supplement til dagens bemanning, ikke som erstatning for stillinger som allerede finnes.

Behov knyttet til beredskapsevne begrenser også politiets muligheter til å rekruttere medarbeidere med annen kompetanse. Samtidig preges også PHS sin kapasitet til å drive etterutdannelse av hvilket ambisjonsnivå politiet har.

Selv om rektor sier det pågår et løft innen videreutdanning, er hverdagshistoriene en fortelling om for å få studieplasser. Nylig ble jeg presentert et eksempel hvor det hadde tatt 12 år å komme inn på et konkret studium. Da er du tålmodig.

Kapasitetsundersøkelsen for etterforskningsfeltet (2019) pekte på betydelige behov for økning i antall etterforskere, gitt utvikling i komplekse sakstyper. Selv om politiet har fått tilført betydelige ressurser, står etterforskningsfeltet fortsatt i en krevende situasjon.

Samtidig ser vi at behovet en solid grunnberedskap fortsatt ikke er dekket. Dette gitt at Stortingets ambisjon fra forliket om politireformen (2015) skal innfris.

Slik Norges Politilederlag (NPL) ser det er det behov for nye grep hvis politiet skal være kompetent i møtet med fremtiden. Selv om det nå signaliseres økonomisk strammere tider, må vi være våkne for at beredskapsevne står sentralt og etterforskning utgjør en del av dette.

Både Johannessen og Skarpenes sine løsninger er farbare veger, men har begrensninger i dagens rammer. En tredje veg kan være et årsstudium på PHS for eksterne med bachelor i relevante fag, men som ønsker seg en karriere i politiet utenfor det operative sporet. De har lært seg å lære gjennom tidligere studier, og kan nå spisses mot etterforskning.

NPL ser et behov for å utrede dette slik at vi kan få et bedre kunnskapsgrunnlag om hva som vil gi effekt.

Det som fremstår åpenbart er at grep bør tas. Ambisjon nummer en må være å utnytte det rommet som finnes i dag gjennom å rekruttere inn alternativ kompetanse.

Ambisjon nummer to er mer sentral. Politikernes ambisjonsnivå for politiet må avklares. NPL vil igjen peke på behovet for en langtidsplan for politiet basert på faglige råd. Her vil politidirektør gjennom gode prosesser kunne legge frem alternative nivåer, som behandles og forankres i Stortinget.

Og vi kan trygt fastslå at dess mer beskjedent ambisjonsnivået er, desto mer sentral plass må generalisten ha.