Vi trenger nok penger og nok folk – verre er det ikke

Vi står foran den viktigste høsten på fire år. Det er igjen stortingsvalg, og hvem som ender i regjering vil ha stor betydning for hvordan norsk politi blir fremover.

I forkant av valget har Politiets Fellesforbund lansert sin Kriminalpolitiske handlingsplan.

Her kommer vi med flere tydelige krav og oppfordringer til politikerne, for hva som må til for at politiet skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag til det beste for publikum.

Nok penger og nok folk er viktige stikkord.

Politiet skal kjennetegnes gjennom høy tillit i befolkningen. For å sikre dette skal publikum oppleve at politiet er til for dem. Dette må skje gjennom tilstedeværelse i lokalsamfunnene, slik at dialog og samspill mellom befolkning, politi og andre etater kan stå i fokus. For å få til dette mener Politiets Fellesforbund at det er viktig at målet om to politibetjenter per 1000 innbyggere ikke bare gjelder i snitt nasjonalt, men i hvert eneste politidistrikt.

Det hjelper ikke innbyggerne i Møre og Romsdal at målet er nådd i Oslo eller Finnmark, som har ekstraordinære oppgaver som gjør at det er nødvendig at de ligger over to per 1.000, når de selv kun har 1,29 betjenter per 1000 innbyggere – eller Innlandet, som bare har 1,37 politibetjenter per 1000 innbyggere.

Skal vi ha ett likt politi over hele landet må vi ha på plass minimum to betjenter per 1.000 innbyggere i alle distrikter.

Politiets Fellesforbund frykter at så lenge det ikke er nok bemanning, vil det være deler av distriktene og noen kommuner som ikke får tilfredsstillende polititjeneste, verken når det gjelder responstid eller forebygging. Forskjeller i distriktene og kommunene skaper et klasseskille, og har stor betydning for publikums tillit til at politiet kommer når de trengs.

For å nå målet med nok operativt politi i alle distrikter mener Politiets Fellesforbund at det er uklokt og for tidlig å begynne et nedtrekk i antall studenter på Politihøgskolen nå. De tolv nye distriktene må få satt seg, omorganiseringen må avsluttes og oppbemanningen må ferdigstilles før dette er hensiktsmessig.

Når etaten er under så sterkt press som den er nå er det mange som føler en usikkerhet. Dette kan være fordi de nettopp har fått nye ledere, fordi de opplever å måtte vente lenge før de får jobb, og det er usikkerhet rundt personalløp som ikke er lagt.

Jeg må derfor igjen trekke frem situasjonen som har oppstått rundt Sykkel-VM.

Politidirektoratet utnytter usikkerheten som er i etaten, og beordrer folk til å stille på arrangementet uten at de blir tilstrekkelig kompensert for det, i en tid hvor mange ikke tør å si nei. Dette er svært uheldig. Det gjør oppdraget lite attraktivt og gir på ingen måte topp motivert personell, verken under VM-arrangementet eller i etaten generelt.

Og jeg er bekymret for om dette blir en gjenganger i måten POD behandler de ansatte i etaten på, for da vil vi i verste fall også ende med en lite attraktiv etat.

Pressede ressurser både økonomisk og bemanningsmessig preger etaten. Store etterslep på investeringer, både når det gjelder biler, IKT og annet nødvendig utstyr, øker hvert år. Politiets Fellesforbund mener det krever stor politisk vilje til å satse på politiet og tildele tilstrekkelige rammevilkår, for å gi Norge det politiet vi vil være best tjent med fremover.

Til tross for at politiet stadig trekkes frem som budsjettvinner, er etaten i en svært presset situasjon, og det reelle handlingsrommet har blitt mindre.

Politiets Fellesforbund skal bruke tida frem mot valget til å få politikerne til å forstå hvordan situasjonen i politiet egentlig er, og håper vi etter 11. september ser den viljen som er nødvendig for å gjøre norsk politi best mulig rustet til å håndtere samfunnsoppdraget.

Et politi som er tilstede der folk bor og skaper trygghet for befolkningen.