DEBATTINNLEGG
Forebygging er alltid formålet
Ingen andre land har kommet nærmere nullvisjonen enn Norge, så mye fungerer åpenbart bra i vårt trafikksikkerhetsarbeid. Men fortsatt omkommer altfor mange i trafikken hvert år.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Kronikken krever noen kommentarer.
Innledningsvis er det viktig å presisere at alle tiltakene i trafikksikkerhetsarbeidet er forankret i en nullvisjon vedtatt av Stortinget i 2001, og gjentatt senest i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transportplan for 2022-2033.
Det betyr at vi i over 20 år har arbeidet målrettet mot at ingen skal bli drept eller hardt skadd på norske veier i 2050.
I 1970 omkom det 560 personer i trafikken, mens det i 2021 omkom 82.
Innsatsen har gitt resultater. I 1970 omkom det 560 personer i trafikken, mens det i 2021 omkom 82. UP og politidistriktene jobber målrettet mot dette målet, sammen med våre eksterne samarbeidspartnere.
Politiet er en viktig aktør i trafikksikkerhetsarbeidet ved å forebygge og avdekke overtredelser i trafikken.
Aabrekk spør: «Hva er tallene vi jobber mot?».
Det er få områder blant politiets oppgaver hvor man har så mye kunnskap som innenfor trafikk. Trafikkontrollene er derfor kunnskapsstyrt, med særlig fokus på at fart, rus og uoppmerksomhet (som for eksempel bruk av mobiltelefon), som oftest er medvirkende årsaker til de alvorligste ulykkene.
For høy fart medvirket til 35 prosent av dødsulykkene i 2020. Derfor er politiets manuelle og automatiske (ATK) fartskontroller av de viktigste tiltakene for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken.
Det er en nær og godt dokumentert sammenheng mellom endret fartsnivå og antall trafikkulykker. Og politiets kontroller reduserer fartsnivået.
Når antallet kontrolltimer reduseres, øker antallet ulykker. Når antall kontrolltimer øker, reduseres antallet ulykker.
Det er for eksempel beregnet at det hadde vært 33 flere drepte og hardt skadde i trafikken i 2018, hvis antallet politikontroller hadde vært 50 prosent lavere.
Det er for eksempel beregnet at det hadde vært 33 flere drepte og hardt skadde i trafikken i 2018, hvis antallet politikontroller hadde vært 50 prosent lavere.
Aabrekk stiller også spørsmål ved hvor mange som kan fanges opp av 250.000 ATK-bilder. Fremdeles er det cirka 40 prosent av sjåførene som ikke overholder fartsgrensene, ifølge målinger fra Statens Vegvesen.
Derfor er en økning av ATK-kontrollene et viktig bidrag for å få ned hastigheten. Effekten er godt dokumentert både gjennom norske og utenlandske studier.
Aabrekk hevder at det er menn mellom 45 og 55 år som er «verst», og stiller spørsmål ved hvorfor ungdom skal få dobbel prikkbelastning.
Per i dag er det 16-17-åringer som har aller høyest risiko i trafikken. Tidligere var det aldersgruppen 18-25 år. Ett av tiltakene for å redusere antall drepte og hardt skadde i denne aldersgruppen var innføringen av doble prikker til sjåfører med førerrett på prøve.
Antall drepte og hardt skadde mellom 18 og 25 år er kraftig redusert de senere årene, fra å utgjøre 25 prosent i 2004 til 14 prosent i 2021.
Jeg viser til regjeringens evaluering av ordningen, som sier at doble prikker for personer med førerkort på prøve har en positiv effekt på trafikksikkerheten.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at politiet, ved avgjørelser av saker i vegtrafikken, alltid forholder seg til de enhver tid gjeldene bøtesatsene. Noen kan sikkert mene at bøtesatsene er høye, men desto større preventiv effekt antas de å ha. Og hensikten er jo nettopp å justere adferden i trafikken, for å gjøre veiene våre enda sikrere.
Ingen andre land har kommet nærmere nullvisjonen enn Norge, så mye fungerer åpenbart bra i vårt trafikksikkerhetsarbeid, men fortsatt omkommer altfor mange i trafikken hvert år.
Jeg tror at det beste vi kan gjøre som politi er å fortsette å følge opp de vedtatte tiltakene for ytterligere å redusere antallet skadde og drepte i trafikken. Nettopp derfor er UP-patruljene på veiene hver eneste dag for å bidra i arbeidet mot nullvisjonen.
